Kramvika mellom Vadsø og Vardø, et par kilometer før man kommer til Indre Kiberg. (Foto: Willy Gryting)
Mer jerv i nord
Det ble våren og sommeren 2020 registrert 63 kull med jervevalper i Norge, og det er en oppgang på ett kull fra i fjor, melder Radio Nordkapp.
I år er det beregnet å være rundt 382 jerv i Norge. Det er en oppgang på 48 individ sammenlignet med 2019. Det har siden i fjor vært størst endring i regionen i nord med en oppgang på fem kull, melder Rovdata.
Stortingets ekspertutvalg og barnevernet
Av Jørgen Høgetveit
I Stortinget vedtok man nylig – enstemmig – at det skulle settes ned en ekspertgruppe som skulle se på alle sider ved Barnevernets arbeid med sikte på «barnas beste» og rettssikkerheten. Dette ikke minst på grunn av de mange grusomme utredninger og rapporter og dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som foreligger. Det blir avgjørende viktig at folkene en plukker ut, er fra hele landet, har de rette menneskelige og kunnskapsmessige kvalifikasjoner – samt solid uavhengighet fra ideologiske og andre føringer. Skal folket feste tillit til deres arbeid, må det være folk som har dyp aksept ute i folket og folk av en slik kvalitet som man mønstret under andre verdenskrig da den totalitære ideologien ville ha tak i barn og ungdom.
I boken om «Pål Eiken, TUAN SVIK» siterer de biskopenes uttale til nazimaktene som da ville ha tak i barn og unge:
«Den som vil søke og tvinge barna ut av foreldrenes ansvarsområde og bryte hjemmets guddommelige rett, han vil med det samme tvinge foreldrene til den ytterste samvittighetshandling.» Noe tilsvarende finner vi i «Kirkens Grunn».
Her ser man hvordan norsk og bibelsk tenkning var overfor makter på den tid – en tenkning som både ut fra naturrett og bibelsk rett er den samme i dag.
Norsk barnevern-tenkning og praksis i dag er veket langt unna slik tankegang og praksis. Det ser man ikke minst av at Norge ligger på toppen av innmeldte saker til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Der har vi nå tapt sju av ni saker, og en rekke saker ligger på vent. Uttalelsene – endog i Storkammeret – går sterkt imot Norges behandling – noen dommere med kraftig fordømmelse som i Loddensaken.
Et sentralt ankepunkt er at når man praktiserer AKUTTVEDTAK og barna fjernes fra hjemmene med makt – så skal man videre sørge for hyppige besøk med sikte på tilbakeføring av barnet til foreldrene så raskt som mulig. Norge praktiserer ofte det stikk motsatte. Man har saker hvor man tar barnet på klinikken ved fødsel og adopterer det bort. Dette og andre adskillelser foreldre – barn sier EMD klart strir mot § 8 og dømmer Norge – uten at Norge synes å ville rette seg etter det.
Etter hvert får Norge så mange dommer mot seg – at de må begynne å se på rettshåndhevelsen – fra lokalplan til Høyesterett og nå i Stortinget. Om dette blir mer en kosmetikk – noen en kan frykte – når en har fulgt en rekke av sakene lenge og sett hvilke forferdelige avgjørelser som er tatt, og konsekvenser de har fått. Det signaliserer i utgangspunktet en tenkning som minner mer og mer om den totalitære ideologi biskopene uttalte seg mot over. De aller fleste med totalitære tekning vil flytte makta fra folket til maktsentra – og da må en begynne med familien og barna. Det er vel kjent!
Vel, vi venter og ser hvordan det endelige MANDATET blir, bl.a. om det ikke bare fortsetter med «barnas beste» -– men forstår som EMD – at «barnas beste» har en vesentlig forankring og tilknytning til foreldrene og hjemmet. En vil også se hvor det bærer hen, når en ser hvem og hvorfra – både fagmiljøer og geografiske områder – ekspertene plukkes ut fra. Det vil nok bli fulgt med argusøyne av folket, foreldre, jurister og andre fagfolk. Og til slutt: Dette bør være et hurtigarbeidende utvalg – for mye galt har skjedd og fortsetter å skje med fjerning av fem barn per dag med ufattelige traumer og tragedier. Noen foreldre uttrykker at de heller ville bli fengslet enn fratatt sitt barn.
OPPBYGGELSE:
Ordet salig i bergprekenen må stå for den høyeste form for lykke. Kan denne betegnelsen brukes om oss, spør Willy Gryting i helgens oppbyggelsesartikkel. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde fra Alta-fjellene og les mer.
Saligprisningene
Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): «Da Han så folket, gikk Han opp i fjellet. Der satte Han seg, og disiplene Hans kom til Ham. Han tok til orde, lærte dem og sa: Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.» Mat. 5, 1–12
Salig. Ordet som her må stå for den høyeste form for lykke, blir her av Jesus i bergpreknen brukt om troende mennesker av forskjellige kategorier og i forskjellige livssituasjoner. Når vi leser dette, må vi spørre oss: Kan denne betegnelsen brukes om meg?
David sier det i Salme 32, 2: «Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning.» Om vi ikke hører hjemme alle steder vi nå skal lese sammen, så var det i alle fall å håpe at disse salmistens ord passer på oss.
Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker vondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
LYNGMOs FOTO-MINNER: – Soknepresten fra Børselv
Av Olav Berg Lyngmo
(FOTO-MINNER): Sokneprest Sigvald Peder Nilsen (1922-1991) ble født i Børselv i Porsanger. Vi var studiekamerater, selv om han kunne vært min far, aldersmessig sett!
Vi snakket ofte i kantina på Menighetsfakultetet om nordnorsk kirkehistorie, ikke minst om læstadianismen som for de fleste andre studenter var en ukjent vekkelse. Og som Andreas Aarflot i sin kirkehistorie merkelig nok hadde plassert under «frikirkelige bevegelser».
Da Sigvald Nilsen startet med de forberedende fag, examen philosophicum, hebraisk, gresk og latin, arbeidet han i Staten Vegvesen i Vadsø. Han leste hjemme og reiste til Oslo og tok eksamen. Omsider flyttet hele familien til Oslo.
Jeg husker en episode fra den tiden studietiden var omme. Da en medstudent skulle hjelpe Sigvald med tunge kofferter fulle av bøker, sa han: «Hvis jeg hadde alt dette i hodet, hadde jeg hatt fullstendig overbalanse»!
Sigvald Nilsen ble ordinert i Børselv, i sin hjembygds kirke i 1980 av biskop Arvid H. Nergård. Jeg hørte aldri at Sigvald snakket norsk med sin mor, men finsk (kvensk).
Sigvalds yngre bror, Alf Nilsen-Børsskog (1928-2014), ble den første forfatter i verden som skrev romaner på kvensk.
Jøder feirer Toraens gledesfest
Av Vidar Norberg
(NYTT – Jerusalem, 10.10.2020): Koronapandemien la en klam hånd på samlingene for Toraens gledesfest. Da er synagogene fulle av mennesker som danser med Tora-rullene eller Mosebøkene. Men i år er det ikke tillatt med store samlinger.
Det blir ofte satt frem mat og drikke til festdeltakerne. Fra lekteret er det vanlig at kvinner kaster ned søtsaker på mennene som danser. De plukkes fort opp av ivrige barn, gutter og jenter, som fyller sine godteposer.
Disse bildene er fra simchat Tora i Ozer Dalim-synagoge Jerusalem i 2019.
I bibelen er jødefolket befalt å holde denne festen:
«…Den åttende dagen skal dere holde en hellig sammenkomst og ofre ildoffer til Herren. Det er en festlig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid». (3. Mos. 23, 36)
Dette er innstiftelsesordene for festen på den åttende dag, etter løvhyttefesten. Den er helt fra tidlig middelalder blitt kalt for Toraens gledesfest eller simchat Tora på hebraisk. På denne festdagen avslutter man lesningen av 5. Mosebok og begynner igjen å lese 1. Mosebok som rabbinerne har delt i 54 deler som leses i løpet av året.
Det mest særegne med denne dag er at man tar ut Tora-rullene av skapene og danser med dem. Man går sju ganger rundt i synagogen. Disse prosesjonene kalles for hakafot. Den person som avslutter lesningen av 5. Mosebok, får tittelen «chatan Tora» eller «Toraens brudgom», og den som begynner lesningen, kalles «chatan bereshit» som betyr «begynnelsen brudgom». Det er som et giftemål mellom Israel og Gud hvor Toraen ikke er loven, men selve det jødiske giftedokumentet, «ketuba». Toraen (de fem Mosebøker) holdes høyt i ære, og i jødedommen er det utenkelig at man skulle legge Bibelen på gulvet.
I jødisk tankegang er det også viktig å markere at lesningen av Toraen aldri tar slutt. Slik vil man ifølge jødisk tradisjon skuffe Den onde som ellers kunne si at på gledesfesten er det glede fordi man er ferdige med bibellesningen. Jødene starter igjen og finner alltid noe nytt i Guds Ord.
Festen med Toraen avsluttes med ropet: «Hazak, hazak, ve nit hazek» som betyr»: «vær sterk, vær sterk og la oss være sterke».
Abonner på papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT – 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Fylkeskommunen vedtok skredsikringsprogram
(tffk.no – 08.10.2020): Fylkestinget vedtok torsdag et helhetlig skredsikringsprogram for fylkesvegene i Troms og Finnmark. Forebyggende skredkontroll skal nå vurderes for alle rasutsatte strekninger.
Med forebyggende skredkontroll menes blant annet bruk av skredtårn, der overvåkning og kontrollerte utløsninger av snøskred inngår som tiltak. En slik form for skredkontroll anses som mer kostnadseffektiv enn eksempelvis tunell og skredoverbygg.
Forebyggende skredkontroll er allerede tatt i bruk flere steder i Troms og Finnmark, og erfaringene er gode. I Holmbuktura (Fv7900) har skredvarslingsanlegget redusert stengetiden med 70-80 prosent. I Skillesfjord (Fv883) har skredkontrollanlegget redusert total stengetid med ca. 30 prosent.
De prioriterte skredpunktene i det nye sikringsprogrammet for 2020-2026 er som følger:
- Fv243 Røyrnesbukta
- Fv7900 Holmbuktura
- Fv868 Pollfjellet
- Fv7768 Grøtfjorden
- Fv862 Svarthollatunnelen, vest
- FV862 Breitindtunnelen vest
- Fv862 Skarvhammarn /Hestesletta (Store Hesten)
- Fv862 Bratthesttunnelen øst
- Fv7862 Bløtkakesvingen
- Fv7940 Oterelvene/Singla
- Fv87 Tamokdalen Olsrud (Blåbærsfjellet)
- Fv52 Åslandet
- Fv829 Nødsfjellet
- Fv7760 Reiervika
- Fv91 Breivikeidet
- Fv889 Skipsbukta
- Fv8074 Skjånesveien
- Fv890 Kongsfjord-Berlevåg
- Fv882 Seivikbbukt
- Fv882 Hamnbukt/Stranda
- Fv882 Øksfjordbotn
- Fv8050 Elvebotn I og II
- Fv883 Skillefjord Sør
- Fv894 Oksevågdalen I, pluss punkturbedringer
- Fv882 Leirvika
Siste dag i løvhyttefesten
Av Vidar Norberg
(NYTT – 08.10.2020): –Vil du lese bønner med lulav, spør ortodokse jøder de få som våger seg ut i Jerusalems gater i disse koronatider.
En israeler i Ben Yehuda blir med. Han svinger buketten rett opp og ned, samt i himmelretningene og ber. Om man ikke er stø i bønnene, hjelper rabbineren til så man får bedt den rette bønn. Dette er litt av høytidsstemningen under løvhyttefesten i Jerusalem.
Lulav er betegnelsen på en festbukett som består en palmegren fra ørkenen, myrte fra fjellene og piletre fra vannrike steder. I tillegg har de en etrogfrukt fra slettelandet, og dermed er alle Israels landskaper representert. Etrog er gul søtsitron og kommer fra hadartreet, som er skjønnhetens tre i paradis. Med denne sammensatte buketten vifter de mot øst, sør, vest, nord, opp og ned for å proklamere at Gud er Herre overalt. Hver dag går jødene en gang rundt talerstolen i synagogen, og på den sjuende dag går de syv ganger rundt med buketten. På den siste dagen hoshana raba slår jødene løvet av de visne kvistene. Det er en stor festlighet som utøves med iver.
Det er Gud som har gitt jødefolket påbud om en festbukett. Det står skrevet i 3. Mosebok 23, 40:
«Den første dagen skal dere ta frukter av vakre trær, palmegrener og kvister av løvrike trær, og vidjer som vokser ved bekkene, og dere skal være glade for Herren, deres Guds åsyn i sju dager.»
På templets tid på den siste store dagen i løvhyttefesten, «hoshana raba» (det store hosianna) hentet prestene vann i Siloadammen, og ypperstepresten sprinklet det sammen med vin i skåler foran alteret med bønn om høstregn. Folket sang Hoshana-bønnen fra Hallel-salme 118, 25: «Å Herre frels!» (hosha’na betyr Herre, frels!).
Regjeringa fortsett styrkinga av Forsvaret
(Pressemelding, 07.10.2020) Regjeringa foreslår ein auke på om lag 3,5 milliardar kroner som gir eit forsvarsbudsjett på om lag 64,5 milliardar kroner i 2021. Det er ein reell auke på 4,1 prosent frå budsjettet .inneverande år og ein reell auke på 30 prosent sidan 2013. Forsvarsbudsjetta har auka kvart år under denne regjeringa, med ei kraftig årleg opptrapping kvart år frå 2017. Med forslaget følgjer regjeringa opp lovnadene i langtidsplanen for forsvarssektoren.
Regjeringa har tatt viktige grep og snudd utviklinga i Forsvaret. Noreg står i dag betre rusta til å ta vare på våre tryggingsinteresser. Forsvaret opererer meir og har eit høgare aktivitetsnivå enn på mange år. Samstundes står Forsvaret overfor store utfordringar i 2021..
– Det er krevjande at fleire ting skal gjerast samstundes. Vi har auka krav til reaksjonsevne, til beredskap og evne til å halde ut. Samstundes fortsett moderniseringa av infrastrukturen, vi skal fase ut gamalt materiell og fase inn nytt. Sidan 2017 har satsinga på vedlikehald, reservedelar og beredskapsbehaldningar, inkludert å henta inn etterslep, gitt betring for dei operative styrkene. Reservedelar og beredskapsbehaldningar definerer vi som forsyningsberedskap, og det tar tid å bygge opp, og arbeidet fortsett med auka styrke i 2021. Vi fyller opp beredskapslagra med materiell og reservedelar slik at vi kan innfri operative krav og klartider, seier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Det er i hovudsak Hærens forsyningsberedskap som blir styrka, og totalt er det i 2021 avsett over ein halv milliard kroner til forsyningsberedskap – spesielt ammunisjon, reservedelar og medisinsk forbruksmateriell.
– Gjennom fortsatt og auka satsing på forsyningsberedskap, vil Forsvaret gradvis auke evna si til å tole påkjenningar, og vi legg til rette for ein robust struktur og operativ evne over tid. Betre forsyningsberedskap er høgt prioritert hos forsvarssjefen, seier forsvarsministeren.
Både inneverande langtidsplan og regjeringas forslag til ny langtidsplan legg opp til betydelege aukar i budsjetta i åra framover. Dette vil betre beredskapen og den operative evna til Forsvaret, noko som er avgjerande for å møte den endra og skjerpa tryggingspolitiske situasjonen.
Tryggleik for Noreg
Tryggleik og tillit er viktig for regjeringa. Det er nødvendig med eit sterkt nasjonalt forsvar for å møte utfordringane saman med NATO og våre allierte. Ved å ta vare på våre tryggingspolitiske interesser får vi også handlingsrom på andre politikkområde. Med statsbudsjettet svarer regjeringa på dei langsiktige utfordringane Noreg står overfor: Vi skal skape meir og inkludere fleire. Vi skal bidra til at bedriftene kjem i gang igjen over heile landet og at flest mogleg kjem i arbeid. Vi må skapa fleire jobbar, i fleire bransjar, over heile landet. Også forsvarsbudsjettet gir sitt bidrag til dette.
Regjeringa foreslår derfor mellom anna å
- styrke forsyningsberedskapen med om lag ein halv milliard kroner. Det er i hovudsak Hæren som blir prioritert i 2021 – med ammunisjon, reservedelar og medisinsk forbruksmateriell.
- investere om lag 220 millionar kroner i bygg for kavaleribataljonen på Porsangmoen og jegerkompaniet på Høybuktmoen i Troms og Finnmark.
- investere om lag 1,3 milliardar kroner i Evenes flystasjon i Nordland.
- investere om lag ein milliard kroner til Ørlandet flystasjon i Trøndelag.
- investere om lag 350 millionar kroner til Haakonsvern i Vestland.
- auke investeringa i nye maritime patruljefly, sjømålsmissil og landbasert transportstøtte med til saman 1,4 milliardar kroner.
- finansiere nye kampfly med baseløysning med sju milliardar kroner.
- nytte ein milliard kroner til Noregs innsats i internasjonale operasjonar.
ha eit høgt aktivitetsnivå i Forsvaret og bygge opp avdelingane i Finnmark landforsvar.