Redaksjonen

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Pinsen er svaret på våre hjelpeløse hvordan, når vi står ovenfor utfordringer. Den er hintet om utvei, vår skjulte assistanse, den hemmelige bistand, usett beste og nærmeste hjelp.  

Pinsen kommer oss særlig til unnsetning på to måter, som kan betegnes med ordene forklaring og kraft. For den bringer både forståelse og styrke, lys og liv. Ved den trer Gud inn i oss med sin Ånds gjerning, styrker, veileder og bevarer.

Denne tredje store kristne feiring, som er Åndens høytid, forkynner Guds nærvær med sine frelsesgaver. «Talsmannen» kommer ikke med et annet budskap om og av Jesus. Men Han gjør Jesu ord nytt og levende for oss. Da får vi erfare, at «det skaper hva det nevner». For Ånden forklarer, veileder, inspirerer og beriker. Og gjør det slik at vi både skjønner og opplever velsignelsen ved å høre og ta imot Herrens ord. Som vi også ber om: «Livets ord du selv forklare så det virker hva du vil! La oss her dets kraft erfare, fyll vår sjel med hellig ild!»

På mange og forskjellige måter blir vi minnet om pinsen i Bibelen. Pinsefesten var førstegrødens fest, men etter hvert med større vekt på minnet om Guds lov som ble gitt på Sinai.

Et av de mange ord i Det gamle testamente som påminner om Ånden og pinsen, har vi hos Sakarja 4,6. Profeten fikk beskjed ved en engel å forkynne fyrsten, ypperstepresten og dermed også folket dette: «ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud».

Det var høytidelig og klar beskjed fra høyeste hold. Ved å vise en skinnende gullysestake med sju brennende lamper får folket så vel som dets åndelige og fyrstelige leder beskjed om hva som skal være deres kilde og lys. Det er verken personlig styrke eller ytre makt i form av penger, rikdom eller velutrustet hær. Vi skal ikke sette vår lit verken til egen kraft eller makt og mengde. Men regne med den skjulte dimensjon av Guds nærvær og hjelp.

Den Hellige Ånds kraft, som manifesterte seg så veldig pinsedag i Jerusalem. Med lys over Skriften, ledelse til å handle rett, evne til å forkynne Kristus sant, stor styrke og fryktløs frimodighet. Det skjedde ikke ved noen disiplers egen makt og kraft, men ved Guds Ånd. Så mektig og tydelig, at Guds folk til alle tider kan vite at Gud har sendt sin Ånd til det og over det.

Pinsens forkynnelse lød altså også i Den gamle pakt. Lysestaken som nevnes her, er det hellige folk, og lyskilden (oljen) er Den Hellige Ånd, «min Ånd, sier Herren». Og Guds Ånd virker gjennom Hans ord. Men lysbærerne i verden skal til enhver tid være dem som har tatt imot «verdens lys».

«Vær frimodig», forkynte en annen profet på den samme tid. «Vær frimodig, alt folk i landet, sier Herren … Min Ånd skal bo iblant dere. Frykt ikke!» (Hag. 2,4–5)

Om vi nå bare kunne erkjenne og lære det ordentlig: «Det skal ei skje ved kraft og makt, men ved din Ånd, som du har sagt. Det skal ei skje ved mannehånd, men, Herre, ved din egen Ånd.» (Gustav Jensen 1902) Guds verk i oss og ved oss kan bare skje ved Hans Ånd. Derfor trenger vi pinsens gave, lys, inspirasjon, glød og entusiasme.

Pinsen blir vi ikke ferdig med. Den er verken avbrutt eller oppbrukt, men er vedvarende. Som en levende kilde, et oppkom, en stadig velsignelse (Joh. 4,14). Pinsen vender tanke og hjerte til Skriftens ord. Den drar og driver oss tilbake til Jesus og holder oss i lyset. Og fornyer, salver, leder og gleder. For Ånden kommer igjen med sin trøst, varme og nåde. Pinsen er en konstant formidler av Ånds styrke, en uavlatelig veileder og stadig inspirasjon. Velsignede høytid, som vi ikke blir ferdig med!

Rutetilbudet var kanskje ikke det aller beste for emissærene som reiste med Guds ord i Finnmark på 1960-tallet. Når man skulle til fjorddistriktet fikk man ta den skyssen som bød seg dersom det ikke passet med lokalbåten som gikk i fast rute.

Dette gamle bildet viser predikant Willy Gryting fra Indremisjonsselskapet.

–En gang fikk jeg skyss med en skøyte. Jeg tror det var på Tanafjorden på slutten av 1960-tallet, forteller Willy Gryting.

Av Olav Berg Lyngmo

(KOMMENTAR): Finnmarkshilsen har tidligere skrevet at biskop Olav Øygard har fratatt sokneprest Bjarne Gustad konfirmantundervisningen i Kautokeino. Bibeltro prester får det verre etter hvert i Den norske kirke (Dnk). Den liberale prosten i Karasjok har konfirmasjonsgudstjenester i Kautokeino i pinsen 2021.

På bildet fra 1994 ser vi tidligere kateket og vikarprest i Kautokeino, Leif Halsos, i samtale med konfirmanter. Dette var året før det fatale bispemøtet, da biskopene Steinholt, Osberg og Köhn fikk klarsignal fra sine likesinnede til å arbeide for at homoseksuelle praktiserende kunne inneha vigslede stillinger. Denne surdeigen fra 1995 fikk etter hvert gehør i hele Dnk. I januar 2017 vedtok Kirkemøtet en liturgi for likekjønnede «ekteskap».

Rom 1:26–28:

Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.