Redaksjonen

(PERSONALIA): Jostein Erling Sandsmark fyller 14. mai 2021 85 år. Han vil være kjent for Finnmarkshilsens lesere for sine gamle fotografier og nye bilder fra Finnmark.

Sandsmark er gift med Helene Sandsmark fra Mehamn. De var på 1960-tallet lærere i Bugøynes. De gamle bildene fra Sandsmark som Finnmarkshilsen har lagt ut, er særlig fra Sør-Varanger og Gamvik kommune. Men sommeren 2018 var Jostein og Helene Sandsmark på ny fotosafari i Finnmark. Hans mange sommerbilder fra Kautokeino til Grense Jakobselv ble lagt ut på Finnmarkshilsen.

Sandsmark-familien har også bodd i Afrika, og han er kjent for sine lysbildeserier med naturfolk, ville dyr, sverd og spyd. En av hans kanskje mest fengslende serier er fra Khartoums basarer før turismens tid. For finnmarkinger er det nok like interessant å se hverdagsglimt fra bygder med fiskebønder, reinsdyrnæring og natur i Sør-Varanger. Finnmarkshilsen har også lagt ut bilder fra havna i Mehamn før den ble mudret. Og man kan ta seg en tur tilbake i tid til Hopsfjorden. Bildene ligger på Finnmarkshilsen.

Sandsmarks bostedet er nå Geilo, og der har Sandsmark avbildet Hallingskarvet. Han har hatt mange lysbildeforedrag fra fjern og nær. På Geilo er også hans store fotoarkiv.

Jostein har tegnet illustrasjoner med blyant og fargelagt. Han var en mester med sort/hvitt i mørkerommet og en kunstner med lysbildefilmene. I dag bruker også Sandsmark digitale kameraer til sine blinkskudd. Sandsmark kan få et tamt familiebilde til å bli et interessant reportasjefoto. At nynorsk er et førsteklasses fortellerspråk, er Sandsmark beviset på. Med hans foredrag blir de gode bildene dobbelt så fengende.

Det er ikke bare i «skulestua» nynorskmannen Jostein Erling Sandsmark fra Tysnes har vært lærer. Jostein Sandsmark har villig delt sine fotokunster med alle interesserte som kom langs hans vei. Det gjør han fortsatt.

Jostein Sandsmark har i mange år vært aktiv i kristent arbeid. Han har også tatt mange bilder av kirkelige motiver. I tillegg er han en aktiv leserbrevskribent.

Vidar Norberg

Av Vidar Norberg

(Reportasje, Jerusalem, 10.05.2021): Mens jødene ba til Israels Gud på utsiktspromenaden Tajelet, steg røyken opp fra Tempelplassen. Politiet brukte sjokkgranater mot muslimske opprørere, som kastet stein og brannbomber.

Mandag var det ifølge den hebraiske kalenderen 54 år siden den østlige delen av Jerusalem ble frigjort under seksdagerskrigen i 1967. Dette er for svært mange jøder en gledens dag. Men skuffelsen var stor da jødene ble nektet adgang til Tempelplassen på grunn av arabisk opprør.

Det var en varm og solfylt start på morgenen i Jerusalem. Jerusalem by inviterte på sin nettside til festbønn på Haas-promenaden. Kvinner på en side og menn på en annen side. De leste fra sine bønnebøker og ba til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Mennene hadde tatt på seg sine lange bønnesjal etter jødisk skikk. Siden dette var morgenbønn, var det mange som fulgte Moselovens påbud om å surre Guds ord på sin panne og arm. De festet «tefillin», to lærbokser med Guds Ord, ved hjelp av bønnereimer på pannen og armen. Og ba etter den skikk som følges i alle synagoger.

Under morgenbønn leses Herrens velsignelse av etterkommerne av Arons presteslekt. Det er de såkalte kohanim som gjør det. De dro der oppe på Haas-promenaden bønnesjalet over hodet, et bilde på at de utfører handlingen på vegne av Gud, og leste:

«Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.» (4. Mos. 6, 23–27)

Det er dalsøkk mellom Haas-promenaden og Tempelplassen. Men det er ikke lenger enn at man fra utsiktsplassen ser Tempelplassen klart og tydelig. Og under den jødiske gudstjenesten skjedde det. Det braket løs på Tempelplassen.

Ifølge israelsk presse hadde  palestina-arabere samlet seg ved al-Aqsa-moskeen på Tempelplassen. De kastet stein og  brannbomber eller fyrverkeri mot politiet. De svarte ifølge en talsmann for politiet med sjokkgranater, da opprørerne angrep Mughrabi-porten som er broen fra Al-Aqsa-moskeen ned til Vestmuren.

–For kort tid siden begynte hundrevis av opprørere å kaste stein mot Mughrabi-porten. Da ga politisjef Yaakov Shabtai  ordre om at politiet i området må gå inn og drive opprørerne tilbake med opprørsmetoder, het det i en melding som var gjengitt på Arutz 7.

I slaget som fulgte med araberne, ble ni politimenn skadet, inklusive en politileder som ble evakuert til et lokalt sykehus. Den arabiske «Røde halvmåne» hevdet at flere hundre arabere ble skadet, men erfaringene tilsier at de påståtte tallene fra dem ikke er helt korrekte.

Bønner og shofar

Jødene blåste i shofaren på Haas-promenaden. I bibelhistorien er bukkehornet et instrument som lyder både til krig og fest. Jødene unnlot ikke å følge skikken, selv om nok de fleste visste at noe skjer på Tempelplassen.

En sanger sang til akkompagnement av gitar og piano. Kjente israelske sanger som det høver seg på en festdag for frigjøringen av Jerusalem. Flere ble revet med av rytmen. Mennene begynte å danse «hora». Det er en ringdans hvor de tripper til takten. En israeler hadde meg seg et stort israelsk flagg som vaiet i brisen. I bakgrunnen syntes arabiskbebodde landsbyer og bakenfor dem jødiske hus og Tempelplassen i Gamlebyen.

Også kvinnene gikk ut i horadansen. I jødedommen danser kvinner for seg og menn for seg. Farten var stor i sirklene av kvinner. Det samme var gleden.

Borgermesteren møter folk

Ordfører Moshe Lion var også til stede oppe på Haas-promenaden. Han hilste hyggelig på noen av menneskene. Så gikk han ned til forsamlingen. Koronapandemien gjorde sitt til at de som skulle inn, fikk en gul remse rundt håndleddet slik at man kunne sikre seg mot at det ble for mange mennesker der i disse koronatider.  

KARMEL benyttet muligheten til å be borgermester Lion om en kommentar til det som skjer i Shimon Hatzaddik.

–Jeg vil ikke kommentere den saken nå, sa borgermesteren.

–Snakk med min assistent.

  Moshe Lion tok heller ikke mot oppfordringen til å si noe om festen.

Også på israelsk radio mandag morgen var Moshe Lion ganske forsiktig om området Shimon Hatzaddik.

Dette er også et gammelt jødisk område i Jerusalem som har vært styrt av ulike hærer som har kommet og gått og flyttet grensene. En del av husene der er opprinnelig jødiske. Nå vil jødene ha tilbake fire hus som de eide i gammel tid, men som andre har inntatt. Etter planen skulle de fremmede kastes ut,  men saken har vakt stå stor interesse at den saken er blitt utsatt i Israels høyesterett. Denne morgenen var fire hus i Sheik Jarrah, som er det arabiske navnet, toppnyheten på BBC radio. Og de forklarte at dette var såkalt okkupert område.

Mens folk på Haas-promenaden etter hvert gikk hjem etter festbønnen oppe på Tajelet, var det andre jøder som opplevde starten på Jerusalem langt mer dramatisk. En jødisk mann kom kjørende i sin bil nær Løveporten. Araberne steinet ham og traff. Mannen mistet kontrollen, kjørte ut av veien og traff en påle på fortauet. Araberne løp til for å lynsje ham. Det var et slag. Om ikke politiet er mannsterke, vil jøder fort bli slått i hjel i enkelte deler av Jerusalem. På det sosiale mediet Telegram og hos politiet var det en video fra den dramatiske hendelsen.

Ingen jøder på Tempelplassen

I den årlige Jerusalem-marsjen har kanskje 15.000– 20.000 eller flere ungdommer fra hele Israel marsjert fra Den store synagogen forbi det gamle amerikanske konsulatet, opp bakken til det gamle rådhuset, guttene forbi Nyporten, inn Damaskusporten og gjennom det muslimske kvarter. Jentene går via Jaffaporten. Marsjen har endt opp ved Vestmuren for å be.

Under denne opphetede situasjonen i Jerusalem ble det først bestemt at kun rundt 8000 deltakere får gå gjennom områdene i Gamlebyen som politiet kommer til å stenge av for araberne.

Det som skapte skuffelse blant unge sionister tidligere på dagen, var at det muslimske opprøret på Tempelplassen førte til at den ble stengt for jøder. Tidligere år har jødene pleid å gå opp på Tempelplassen, men ikke i år. Inntil nylig var det nesten bare Gershon Salomon i Tempelhøydens Trofaste som måtte sitte igjen når hans tilhengere gikk opp. For muslimene har lovet at blodet skal renne i Israels gater om han kommer dit. Bakgrunnen er at Salomon for mange år siden fikk hentet en grunnstein til det nye templet. Det førte til opprør med flere drepte. En av dem som var vitne til det opprøret, var tidligere reisesekretær i KARMEL, Arvid Bentsen.

Sionistgruppen Im Tirtzu kom ifølge Arutz 7 med sterk kritikk etter at Tempelplassen ble stengt for jøder.

–Dette er en kapitulasjon for terrorisme og trusselen fra arabiske opprørere. Det er også et lavpunkt for den israelske regjering. En regjering som er uvillig til å beskytte lovlige innbyggere, belønner angriperne og baner veien for mer vold. Det er skammelig at på denne dagen når vi feirer frigjøringen av Jerusalem og Tempelplassen, gir regjeringen avkall på Tempelplassen, het det i en melding fra Im Tirtzu som var gjengitt i Arutz 7.

–Dette er en vanære. På Tempelplassen organiserer Waqf med forsett terrorhandlinger og mord under vår nese og ingen gjør noe, sa Knesset-medlem Simcha Rotman i partiet Religiøs Sionisme i sin twittermelding.

–Vold og kjeltringskap har fått en seier, sa Knesset-medlem Itamar Ben Gvir i partiet Religiøs sionisme.

Han la skylden på Benjamin Netanyahu og offentlig sikkerhetsminister Amir Ohana fra Likud-partiet.

Amichai Chikli i partiet Yamina mente at det er en kapitulasjon for palestina-arabisk vold når Tempelplassen er stengt for jøder. Matan Kahana i Yamina sa at Tempelplassen burde være et trygg og åpen plass for jøder og medlemmer av alle religioner.

–Dersom det er opprørere på Tempelplassen, så må den trusselen fjernest og plassen gjenåpnes, sa formann Tom Nisan i Tempelhøydens stiftelse ifølge Times of Israel.

En kamp om Jerusalem

–Det pågår nå en kamp om Jerusalem. Det er ikke en ny kamp. Det er en kamp mellom intoleranse og toleranse mellom lovløs vold og lov og orden. Dette er ikke en ny kamp. Den Hamashar faktisk blitt ført over Jerusalem i hundrevis av år helt siden de tre monoteistiske trosretninger kom, sa statsminister Benjamin Netanyahu da han talte på en minnemarkering på Herzl-fjellet i Jerusalem mandag morgen.

–Noen ganger var det den ene siden som hadde kontroll og utelukket de to andre. Og så endret det seg. Det kan sies om Jerusalems historie at bare under israelsk suverenitet etter 1967 har vi vært vitne til en lang og stabil og trygg periode hvor vi har arbeidet for å sikre frihet til å tilbe og toleranse for alle, sa Netanyahu.

Han forklarte at friheten for alle er ikke et oppdrag som Israel kan gjennomføre uten at det blir konflikt fra tid til annen.

–De samme intoleransens krefter ønsker å ta fra oss våre rettigheter – først våre, men ikke bare våre – på Tempelplassen og andre hellige steder.

–Vi insisterer på å opprettholde retten for alle. Noen ganger krever det at vi tar sterkt i, som offiserene i Israels politi og som våre sikkerhetsstyrker gjør akkurat nå. Vi støtter dem i denne rettferdige kamp. Dette blir selvfølgelig uttrykt feilaktig og misledende i de globale medier. Men til slutt vil sannheten vinne, og vi må konstant gjenta den, sa Netanyahu ifølge pressemeldingen.

–Dette er en kapitulasjon for terrorisme og trusselen fra arabiske opprørere. Det er også et lavpunkt for den israelske regjering. En regjering som er uvillig til å beskytte lovlige innbyggere, belønner angriperne og baner veien for mer vold. Det er skammelig at på denne dagen når vi feirer frigjøringen av Jerusalem og Tempelplassen, gir regjeringen avkall på Tempelplassen, het det i en melding fra Im Tirtzu som var gjengitt i Arutz 7.

–Dette er en vanære. På Tempelplassen organiserer Waqf med forsett terrorhandlinger og mord under vår nese og ingen gjør noe, sa Knesset-medlem Simcha Rotman i partiet Religiøs Sionisme i sin twittermelding.

–Vold og kjeltringskap har fått en seier, sa Knesset-medlem Itamar Ben Gvir i partiet Religiøs sionisme.

Han la skylden på Benjamin Netanyahu og offentlig sikkerhetsminister Amir Ohana fra Likud-partiet.

Amichai Chikli i partiet Yamina mente at det er en kapitulasjon for palestina-arabisk vold når Tempelplassen er stengt for jøder. Matan Kahana i Yamina sa at Tempelplassen burde være et trygg og åpen plass for jøder og medlemmer av alle religioner.

–Dersom det er opprørere på Tempelplassen, så må den trusselen fjernest og plassen gjenåpnes, sa formann Tom Nisan i Tempelhøydens stiftelse ifølge Times of Israel.

—

—

—

Muslimske opprør under ramadan

(Jerusalem 09.05.2021):

Titusener av muslimer kom opp på Tempelplassen for å be på ramadan fredag den 7. mai. Muslimene kastet stein og flasker mot politiet. Fyrverkeri ble satt i brann.

Israelsk politi måtte ta i bruk gummikuler og sjokkgranater. Rundt 205 arabere ble skadet, mens 17 politimenn ble skadet. En politimann ble truffet av en stein i hodet.

Det var også bråk i bydelen Shimon Hatzaddik (Sheikh Jarrah) natt til fredag. Muslimer kastet steiner og brannbomber.

Det har også vært demonstrasjoner ved klokketårnet i Jaffa. Lørdag stanset politiet mange busslaster på vei fra lavlandet til Jerusalem for å lage bråk.

Lørdag og natt til søndag ble over hundre palestina-arabere skadet i voldelige opptøyer. Det var lørdag natt angivelig over 90.000 muslimer på Tempelplassen.

Fredag tok tre terrorister med automatvåpen og kniver seg frem til den israelske militærbasen Salem. De åpnet ild mot israelske soldater som tok dekning og skjøt tilbake. Alle terrorister ble drept.

Terrorister i Gaza har også sendt mange brannballonger mot Israel.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg

(NYTT): Det finnes en sionist i Jerusalem som står fast på Ze’ev Jabotinskys sionistiske ide om det jødiske hjemland Eretz Israel og bibelske verdier. Møt Ze’ev Ben-Yosef i ungdomsbevegelsen Betar.

På hovedpostkontoret i Jaffagaten i Jerusalem er en ung mann fra Canada inne for å hente posten. Man kan ikke unngå å legge merke til ham. Ben-Yosef er kledd i en litt gammeldags, fornem, grønn militæruniform dekorert med emblemer av den sjuarmede lysestaken menora som er beskrevet i Bibelen, og som sto i templet. Menoraen er også staten Israels symbol. Lua er også spesiell. Samlet gir dette et respektfullt inntrykk fra en annen tid. «Betar-soldaten» er som kommet ut av en gammel, historisk film.

KARMEL stanser den unge mannen på posttrappen og spør hva slags uniform er dette. Den hyggelige mannen svarer mer enn villig.

–Det er en militærlignende uniform fra Ze’ev Jabotinskys tid, sier han.

Dermed er samtalen om den store jødiske lederen i gang.

Ze’ev Jabotinsky ble født i Odessa i Ukraina. Han var en dyktig journalist, forfatter og advokat.

Jabotinsky ble sendt som korrespondent både til Sveits og Italia for russisk presse.

Han levde i en tid med pogromer og var derfor med på å starte en forsvarsgruppe som skulle beskytte jøder i Russland.

Sammen med Joseph Trumpeldor opprettet han den første jødiske hærgruppe på nesten 2000 år. De deltok i slaget mot tyrkerne i Gallipoli. Senere i 1917 gikk britene med på å danne Den jødiske legion. Jabotinsky kjempet mot tyrkerne i det ottomanske imperiet som falt under den andre verdenskrig.

Jabotinsky ville ha en jødisk stat. Satse på matforsyningen, noe som var viktig på den tiden. Samtidig ha et sterkt forsvar.

–Arven fra Jabotinsky er at man skal satse på sionisme og Tora, forklarer Ben-Yosef.

Tora betyr Mosebøkene. Ben-Yosef virker litt betenkt over dem som er mot de religiøse verdiene i Israel.

–Vi må holde på jødiske verdier og holde kosher. Sionisme og Tora er en meget fin kombinasjon. Men i dag er folk kanskje mer opptatt av å få et lett liv istedenfor verdier. Vi må finne tilbake til verdiene fra Ze’ev Jobotinsky. Jeg vet ikke om jeg kommer til å oppleve det i min tid, men vi må arbeide for dette, forklarer Ben-Yosef.

Han er en Betar-utsending fra Vancouver i Canada. Ben-Yosef kom til Israel for rundt tre og et halvt år siden. Her har han forsøkt å fremme disse verdiene.

–Jeg får støtte fra noen grupper i Canada for dette arbeidet. Dessverre har koronapandemien ført til at ett år nesten er gått uten at jeg har fått arbeidet slik jeg ønsker.

Han har sin stand i søylegaten Cardo i Det jødiske kvarter i Jerusalems gamleby. Der står han fra 13.40 til klokken 20. Han snakker med mennesker som kommer forbi. Han kan blant annet vise frem gamle bilder og fine plakater fra den tiden Jabotinsky vervet folk til de sionistiske oppgavene.

Jabotinsky sto for et annet politisk og religiøst syn enn Israels første statsminister David Ben-Gurion. Da staten Israel ble grunnlagt, var det sosialistene som vant frem. Men arven fra Jabotinsky var ikke glemt. Han var ideologisk far til partiet Herut som senere ble til Likud. Menachem Begin var en av hans disipler, likeså Yitzhak Shamir og Houlda Gourevitch i Haifa som er kjent for mange av KARMELs lesere.

–Men Jabotinskys verdier fikk ikke så stort gjennomslag etter opprettelsen av staten Israel. Og etter Begin og Shamir fulgte regjeringer som ønsket en annen politikk, sier Ben-Yosef.

Mens de sosialistiske regjeringene med Yitzhak Rabin og Shimon Peres gikk inn for Oslo-avtalen med opprettelse av en palestina-arabisk stat i det bibelske løfteslandet til jødene, så ville Jabotinsky ha landet for en jødisk stat på begge sidene av Jordanelven. Da britene i 1922 gav nesten 80 prosent av «Palestina-mandatet» for et jødisk hjemland til Transjordan, fikk de Jabotinsky mot seg. Britene nektet ham innreise til Palestina.

Hvert år er det en statlig minneseremoni for Ze’ev Jobotinsky på Herzl-fjellet i Jerusalem hvor flere av Israels store menn og soldater er begravd. Både statsministre og presidenter må møte opp når ilden for Jabotinsky tennes igjen. Der synges også Betar-sangen (Shir Betar). Mange politikere deltar i sangen. Tidligere president Shimon Peres sto på den andre politiske siden og sang ikke med på Betar-sangen. Det kommer ikke som noe uventet for Ben-Yosef.

–Kan du Betar-sangen?

Ben-Yosef ler og innrømmer at han ikke kan sangen på rams.

–Men jeg har teksten her, sier han og er klar til å trekke den opp av uniformslommen.

Betar-bevegelsen ble grunnlagt av Jabotinsky i 1923 i Riga i Latvia. Den fikk avdelinger over hele Europa.

–Betar-bevegelsen står ikke så sterkt i Israel i dag. Den er nok sterkere i Canada hvor jeg kommer fra, i Australia, Frankrike og Holland. Der ser de kanskje litt klarere nødvendigheten av at det er en sterk jødisk stat, sier Ze’ev Ben-Yosef som er canadierens jødiske navn.

Grunnleggeren av KARMEL, Per Faye-Hansen, var en venn av Menachem Begin. KARMEL støttet også Herut-partiet i gamle dager. Litt av motivasjonen for at KARMEL ISRAEL-NYTT ble startet, var å drive frem den jødiske staten i det gamle bibelske landet.

Av Vidar Norberg

(PERSONALIA): Per Faye-Hansen ble født den 12. april 1916. Han døde den 3. februar 1992. Han var en av Norges fremste sionister.

Helga og Per Faye-Hansen hadde vel knapt noen anelse om at de skulle vie sitt liv til arbeidet for Bibelen og Israel. Det var en spesiell kallsopplevelse som førte dem inn i pionerarbeidet. Da Faye-Hansen skulle opp til eksamen på Menighetsfakultetet, trakk han følgende oppgavetekst:

«Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, men gå heller til de fortapte får av Israels hus.» (Matteus 10, 5).

Faye-Hansen fikk en særlig interesse for Israel. Han hørte at jødefolket var begynt å vende hjem. For å undersøke saken kjøpte han en Austin og averterte i avisen etter reisefølge som kunne være med på å betale turen. Han så med egne øyne at profetiene var begynt å oppfylles. Jødefolket kom hjem etter 2000 år i diasporaen.

–Det er blitt sagt at du forutså dannelsen av staten Israel?

–Ja, det er riktig. Det måtte jeg jo se med det samme jeg leste Bibelen. Jeg har alltid vært klar over at sionismen er fra Gud, sa Faye-Hansen i et intervju.

Per Faye-Hansen reddet jøder under krigen sammen med Arthur Berg og Hans Christian Mamen. Det tok ikke lang tid før familien Faye-Hansen måtte flykte til Sverige.

Etter krigen ble Karmel etablert. De arbeidet for opprettelsen av staten Israel. Faye-Hansen gikk inn for nybyggingen i Judea og Samaria og bidro med hjelp både i ord og handling, både i krig og fred. På mange måter var det Jesaja 62, 10–11 som ble hans og Karmels arbeidsprogram. KARMELs motto var «Vi peker – landet preker».

Per Faye-Hansen etablerte sjømannskirker i Haifa og Ashdod samt Bet Norvegia i Jerusalem. Rundt 90.000 turister så Israel med Karmel.

–Vi satt under fikentreet i Haifa og hørte Faye-Hansen fortelle og lese i Bibelen mens vi av og til ble overdøvet av Mirage-flyene som fløy over Karmel-fjellet. Så flettet han inn forsvar og fly fra Frankrike. Det ble så levende, det han fortalte oss unge. Mange ungdommer fikk kjærlighet til folket og landet gjennom Per Faye-Hansen. Han fikk utrettet utrolig mye, ikke minst i kampen mot erstatningsteologien som er så dominerende ikke bare i Norge, men i Skandinavia og verden for øvrig blant kristne, sa Karmel-Instituttets styreformann John Skåland på et mandagsmøte på Bet Norvegia i 2016.