Redaksjonen

Av Willy Gryting

(BREVET): Da  jeg bodde i Mehamn, kjøpte jeg en ny Jawa CZ 125. Den hadde stått til utstilling i butikken til Sverre Holmvik i to år, så jeg fikk den til redusert pris. 2.500 kroner. Jeg hadde førerkort for bil, som den gangen gav meg rett til å kjøre motorsykkel inntil 125 ccm.    

En gang jeg var på tur til Kiberg, fikk jeg en punktering på et av hjulene rundt én kilometer før Vestre Jakobselv, som ligger 17 kilometer fra Vadsø. Det nyttet ikke å lappe slangen for ventilen var revet løs. Jeg måtte da skyve sykkelen frem til sentrum. Der gikk jeg inn på en bensinstasjon i håp om å finne en passende slange. Det hadde de ikke, men ekspeditøren ringte til Vadsø for å få tak i en for meg. Det klarte han faktisk, men hadde problem med å få forretningen til å sende den med bussen til Vestre Jakobselv. Da hørte jeg ham bak skranken si i telefonen:

«Men kan du ikke hjelpe en mann i nøden da?»

Og hjelp fikk jeg. Slangen kom med bussen. Jeg fikk den på og kom meg videre etter et par timer.

Denne hendelsen har jeg ikke glemt selv om det er over 45 år siden. Og ekspeditøren som hjalp meg, var Steinar Harila. Han er nå pensjonist, men er fremdeles en aktiv forkynner som driver et utstrakt hjelpearbeid til Russland og Israel. Uendelige mange barn i disse landene har nytt godt av hans hjelpearbeide. Ikke minst i Russland hvor utallige gatebarn har fått et hjem og fått høre evangeliet. Du kan lese mer om arbeidet og stiftelsens hans, og se bilder på nettsiden www.helprussia.no. Her kan du blant annet også å lese:

«Den 28. november 2014 ble Steinar Harila slått til æresridder av ”The imperial Order of Saint Stanislas”. Dette på grunn av hans enorme veldedighetsarbeide for menneskeheten i Russland, Øst-Europa og Israel. Vi gratulerer Steinar Harila med utmerkelsen».

Dette hjelpearbeidet hans får meg til å tenke på  hendelsen i Vestre Jakobselv på slutten av 60-tallet.

«Kan du ikke hjelpe en mann i nøden da?»

Så mange, mange flere enn jeg har nytt godt av hjelp fra en mannen med et varmt hjerte.

Alt stort begynner i det små. Her begynte det kanskje med en motorsykkelslange til en ung ungdomsarbeider fra Gjerstad som også ønsket å være i Guds tjeneste i Finnmark.   

Av Finn Indrebø

(KOMMENTAR): Det viser seg at Den norske kirke ikke har bruk for prester som er bundet i sin samvittighet til Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelse. For når det gjelder samarbeid med kvinnelige prester, likestillingsideologi og likekjønnet såkalt ekteskap, da er det meget trange kår for dem som ut fra Guds ord og sin samvittighet sier nei til det og holder fast på det i sin bekjennelse. Altså med andre ord: Den som tar Guds bud og formaninger alvorlig, har store vanskeligheter i Den norske kirke.

Det som jeg vil streke under i denne forbindelse, er at dere, unge menn, som Gud har kalt til å være prester, dere må ikke si nei til prestekallet, men ta en solid presteutdannelse og så se hvor Herren vil bruke dere. Dette kommer til å bli meget utfordrende, og det kan være at dere må velge å leve i enslig stand eller ha et annet yrke ved siden av, så dere kan forsvare utgiftene som dere har. Men kallet til tjeneste i Guds rike er det verd. Men regn ikke med for mye støtte fra dem som bekjenner troen eller andre, regn kun med Gud – at Han vil gi dere det dere trenger for å leve.

Og så vet jeg, ut fra egen erfaring, at det å ha rett lære ut fra Guds ord og bekjennelsen, altså ha det teoretiske i orden, enda så viktig det er, så er det ikke nok. Det avgjørende er ditt personlige hjerteforhold til Jesus, hvor Han spør deg hver dag ut fra Ordet: Elsker du meg? Har du meg kjær? Elsker du meg mer enn disse?

Når en i sin daglige omvendelse sier ja til Jesus, da blankpusser en alltid kallet hver dag. Det er da Herren velsigner deg i den tjeneste Han setter deg inn i. Og så lærer Han oss at uten Ham kan en ingen ting gjøre i Guds rike.

Det kan også være at du ingen talerstol får, og mange kristne er redd for å forsvare deg, fordi de vil være med i det gode laget, der ingen kampånd rår. Det blir smertefullt for deg å oppleve det, men slik har det dessverre vært i kirkehistorien. Derfor ønsker jeg deg som Gud kaller til tjeneste i sitt rike: Lykke til, og vær frimodig på Ordets vegne. Og så går det godt an å synge: «Hvor Gud meg fører, går jeg glad; Han, ikke jeg, skal råde. Jeg kaller alle tider hva min Gud meg sender, nåde. Han fører meg dog like hjem, så går jeg alltid trøstig frem og på Hans hjerte liter.»

Av Päivi Räsänen, riksdagsmedlem for Kristdemokraterna

(FACEBOOK-KOMMENTAR): Jeg undrer meg over de feilaktige og forvrengte påstander om mine synspunkter inkludert i Riksadvokatens pressemelding av 29.4. Aktor har hatt mer enn et halvt år på å fordype seg i forundersøkelsesmaterialet, forhørstranskripsjoner og mine endelige uttalelser. Det seneste forhøret fant sted i august 2020. Innen den tilgjengelige tiden kunne man håpe på presise og faktiske begrunnelser for tiltalen.

Ifølge en påtalemelding, er mitt syn at «homoseksuelle heller ikke er skapt av Gud som heteroseksuelle». Det har jeg ikke i noen sammenheng sagt. Jeg har mange ganger understreket at alle mennesker er skapt i Guds bilde og har samme menneskeverd og menneskerettigheter. I avsnittet som påtalemyndigheten refererer til, ble det talt om Bibelens skapelsesberetning. Om det sa jeg: «Gud skapte ikke opprinnelig mennesket til å være homoseksuell. Han skapte det heteroseksuelt. Han skapte mann og kvinne og mente ekteskap mellom de to.»

I motsetning til hva aktor hevder, kalte jeg ikke i Stillers diskusjonsprogram homoseksualitet for en genetisk degenerasjon eller en genetisk arv som forårsaker sykdom. Tvert imot avviste jeg i diskusjonsprogrammet tankespillet som redaktøren foreslo om homoseksualitet som genetisk egenskap ved å si at de aller nyeste studiene har vist at en potensiell genetisk arv i homoseksualitet er liten.

I tillegg hevder aktor at jeg har uttrykt en nedsettende oppfatning om homoseksuelle hvor homoseksualitet er skam og synd. Mitt spesifikke spørsmål i meldingen på sosiale medier var: «Hvordan passer kirkens læregrunnlag, Bibelen, sammen med en ideologi, hvor skam og synd løftes opp som et emne for stolthet?» Ordene «synd» og «skam» er ikke rettet mot en personrelatert egenskap, men til ideen og ideologien bak Pride-arrangementet. I forhørene la jeg mange ganger vekt på at ifølge bibelversene jeg hadde tatt med som et bildevedlegg, er skam og synd knyttet til menneskelige handlinger, ikke egenskap.

I en forespørsel om et forhør angående Maria Veitola-programmet ble det opprinnelig påstått at jeg hadde kommet med uttalelser som i det hele tatt ikke ble funnet i programmet. Likevel beordret riksadvokaten at det skulle gjennomføres et forhør med den offentlige begrunnelse at «programmet skulle etterforskes minutt for minutt». Da disse falske påstandene ikke ble funnet, har aktor funnet opp mer. Tiltale blir dog ikke reist for dette programmet på grunn av at handlingen er ringe, men likevel anklager aktor min uttalelse som nedverdigende for homoseksuelle. Siden jeg ikke kan forsvare dette i retten, er det grunn til å rette beskyldningen offentlig.

Ifølge riksadvokaten har jeg fornedrende for homoseksuelle sagt at «homoseksualitet er en seksuell forvrengning». Slik har jeg ikke sagt i programmet. Jeg sa følgende: «Jeg tror at også på seksualitetens område er vi på mange måter forvrengte, og her tilregner jeg meg selv med.» Om nødvendig kan jeg sende en undertegnet transkribering fra programmet.

Uunngåelig reiser spørsmålet seg i mitt sinn om det bak pressemeldingen ligger mangel på religiøs leseferdighet, bevisst forvrengning eller en målrettet bestrebelse for å modifisere den generelle opinionen?

Oversettelse av Heljä Norberg

Se også tidligere nyhetssak