• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

Hurtigruten rammet av koronasmitte

31. juli 2020 By Redaksjonen

Fire ansatte på hurtigruteskipet MS Roald Amundsen har testet positivt for covid-19. De er innlagt på Universitetssykehuset Nord-Norge. 160 besetningsmedlemmer om bord og 177 passasjerer er satt i karantene. Skipet kom til kai i Tromsø fredag morgen. Det skulle seilt til Svalbard fredag ettermiddag. Dette cruiset er avlyst.

Filed Under: Nyheter

Oppbyggelse

31. juli 2020 By Redaksjonen

Willy Gryting skriver i helgens oppbyggelse at det for en kristen, av og til kjennes som om Jesus er blitt borte. Da er det viktig at vi finner Ham igjen. Trykk på oppbyggelsesspaltens midnattsolbilde fra Laksefjorden og les mer.

Filed Under: Bilder

Når Jesus blir borte

31. juli 2020 By Redaksjonen

Midnattsol sett fra Sjånes i Laksefjorden. (Foto: Vidar Norberg)

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Maria og Josef hadde vært i Jerusalem på påskefesten og hadde for første gang Jesus med. Han var da tolv år. Ved festens slutt begav de seg på hjemvei uten å legge merke til at Jesus ble igjen. De trodde Han var med blant slekt og venner. Først etter en dagsreise oppdaget de at Han ikke var der, og måtte dra tilbake til Jerusalem. Først tre dager etter fant de Ham i tempelet. 

For å bruke denne fortellingen i en overført betydning kan det og, for en kristen, av og til kjennes som om Jesus er blitt borte. Vi har det ikke lenger som før. Alt er blitt så tungt og så tomt. – Nå er det godt at vi skal få lov å bygge kristenlivet på noe som er mer holdbart enn vekslende følelser. Det å eie fred med Gud er ikke avhengig av en følbar fred. Her kan så mange faktorer spille inn, både fysisk og psykisk. Nei, «grunnvollen er Kristus, Guds Sønn, urokkelig,» som det står i sangen. 

Men et godt forhold til Gud vil normalt også gi sitt utslag i følelseslivet, i form av fred og glede. Kommer det derfor noe inn i en kristens liv, som er med å ødelegge forholdet til Gud, kan det nok gi seg det utslag i at Jesus synes å være blitt borte. Da er det viktig at vi finner Ham igjen. Årsaken kan kanskje være at vi har hatt det for travelt til å pleie gudslivet. Eller det kan være en uoppgjort synd. Dersom vi ikke vet noe, kan vi be Herren om å vise oss det. Og dersom Han peker på noe konkret, er det bare et sted å finne Jesus igjen, nemlig der vi mistet Ham.   

Sommerlys på veggen i Sjånes i Laksefjorden. (Foto: Vidar Norberg)

«Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten. Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden; og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det. Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger; og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham. Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem, og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar. Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte. Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus? Men de forstod ikke det ord han talte til dem. Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.» 
(Luk. 2, 41–52)

Sommeridyll på Sjånes i Laksefjorden. (Foto: Vidar Norberg)

Filed Under: Oppbyggelse

Det blir ingen Jerusalem-marsj

31. juli 2020 By Redaksjonen

Steinar Harila ledet en norsk gruppe under den årlige Jerusalem-marsjen. (Arkivfoto: Heljä Norberg)

Av Vidar Norberg

(NYTT – 31.07.2020): Den årlige Jerusalem-marsjen under løvhyttefesten er avlyst, melder In Jerusalem som er et magasin i The Jerusalem Post.

Marsjen gjennom Jerusalems gater er en gammel israelsk tradisjon. Tusenvis av kristne pilegrimer kommer hvert år til Jerusalem for å delta i løvhyttefesten som på hebraisk kalles sukkot. Høydepunktet for mange er marsjen opp fra Sacher-parken, Betzalel-gaten og ned Hillel-gaten i sentrum av Israel.

I paraden er det mange kristne som går under sine nasjoners flagg. Her vaier flagg fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Færøyane. De seneste år har det også sameflagget fra Sápmi vært å se i marsjen. Store land som Russland, Kina og Brasil er representert. Det er også flere grupper fra Afrika.

Suvi Järvensivu fra Utsjoki i Finland hadde med seg sameflagget i Jerusalem-marsjen i 2018. (Arkivfoto: Heljä Norberg)

Det er Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem som har de fleste deltakerne i marsjen. En av dem som har hatt de største gruppene fra Norge, er forkynner Steinar Harila, opprinnelig fra Vestre Jakobselv.

Ifølge Jerusalem kommune er det flere andre arrangementer som blir kansellert på grunn av fare for koronasmitte.

Det arbeides nå med planer om å åpne for turisttrafikk fra Hellas, Kypros og såkalte «grønne» land uten mye smitte. Israelske statsborgere kan reise inn i Israel, men må sitte i karantene.

Til tross for den vanskelige situasjonen er det mulig å reise fra Israel til Europa og derfra komme seg til Norge. Det går også fly til USA.

Fredag viste tallene fra Times of Israel at det totalt har vært 70.379 tilfeller av koronasmitte. 43.796 er blitt friske. Det var 321 personer som hadde alvorlige tilfeller av COVID-19. Totalt er 503 mennesker i Israel døde av koronaviruset.

Norske bunader i Jerusalem-marsjen. (Arkivfoto: Heljä Norberg)

Filed Under: Oppbyggelse

Krise for turisttrafikken til Nordkapp

31. juli 2020 By Redaksjonen

Nordkapp opplever kollaps i turismen med 75 prosent nedgang sammenlignet med juli i fjor. Nordkappklippen hadde i juli i fjor 85.000 besøkende. I år var cirka 19.000 gjester innom, skriver Klassekampen.

Nordkapp er et reisemål for hele verden og hadde i hele fjor 260.000 gjester.

–I et normalår har vi 1010 hotellsenger tilgjengelige. I år har vi 84 i drift, sier direktør Hans Paul Hansen ved Scandic Nordkapp.

Filed Under: Nyheter

Sola går i havet utenfor Nordkyn

31. juli 2020 By Redaksjonen

Mehamn havn i gamle dager. (Arkivfoto: Jostein Sandsmark)

Nå er solen på vei ned i havet. Natt til 30. juli ligger midnattssolen på havflaten utenfor Nordkyn. Natt til 31. juli synes halve solen. Natt til 1. august dukker solen i havet.

Det har vært midnattssol siden mai. Natt til 10. mai ligger solen under havflaten. Natt til 11. mai synes halve solen. Natt til 12. mai ligger solen på havoverflaten og fra den stund er det midnattssol, skriver Bjarne Lillevik i Nordkynfolkets historie.

Den 23. august er den siste dagen med midnattssol i Longyearbyen på Svalbard. Mørketiden på Nordkapp er fra 19. november til 22. januar, skriver Radio Nordkapp.

Havna i Mehamn før mudringen. (Foto: Jostein Sandsmark)
Solnedgang i Mehamn gamle havn. (Foto: Jostein Sandsmark)

Filed Under: Nyheter

Fjellformasjon

31. juli 2020 By Redaksjonen

Naturens veiskilt. (Foto: Jostein Sandsmark)

Filed Under: Bilder

Gi kommuner vetorett til å si nei til vindkraftutbygging

30. juli 2020 By Redaksjonen

Vakkert lys over vindmølleparken i Kjøllefjord. (Arkivfoto: Bjørn Roald Lillevik)

Av Sandra Borch, stortingsrepresentant, Sp

(30.07.2020): De seneste årene har det med rette vært et økende engasjementet mot utbygging av vindkraft på land. Mange steder i landet opplever folk at vindparkene endres etter at tillatelsen er gitt. Flere steder har vindmøllene vært mye høyere enn det som var kjent da saken ble behandlet, mange steder har også vindmøllene blitt plassert på andre steder innenfor vindkraftparken. Jeg har stor forståelse for at det blir reaksjoner når det etter at den lokale debatten er over, brått settes opp vindturbiner opp mot 100 meter høyere enn forventet. Senterpartiet ønsker at bare de vindparkene som har støtte og forankring lokalt – med kommunestyrets vedtak i ryggen – skal bygges. Det er den beste måten for å sikre at landskap og naturkvaliteter ivaretas og at utbyggingen tar hensyn til næringer som allerede er i området. Vindkraft skal bidra med inntekter til berørte lokalsamfunn.

Senterpartiet mener derfor det er behov for en helhetlig gjennomgang av regelverket for vindkraft. Praksis har vist at utbygging, med tilhørende konsesjonsprosess for vindkraft på land, ikke er tilstrekkelig regulert gjennom norsk lovverk. Vindkraften båndlegger natur som er vårt felles eie og stadig flere av vindkraftverkene kjøpes opp av utenlandske interesser, 

Senterpartiet har flere ganger de siste årene foreslått at vedtak om utbygging av vindkraft må være i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak, og at konsesjon ikke kan gis i strid med kommunestyrevedtak. Det har dessverre både Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet stemt ned i Stortinget. 

Den klart økende motstanden mot utbygging av vindkraft flere steder viser at det ikke er nok å gi kommunene vetorett ved konsesjonsbehandlingen. Senterpartiet mener at kommunene trenger sterkere og mer forutsigbare virkemidler, særlig når det gjelder å bremse arealbruken i områder som har åpenbare naturverdier. Senterpartiet mener derfor det er gode grunner for å hjemle arealbruken knyttet til vindkraft på land i plan- og bygningsloven med kommunestyret som reguleringsmyndighet, til forskjell fra i dag hvor dette er regulert gjennom energiloven.

Teknologiutviklingen har vært betydelig på vindkraft de siste årene. Senterpartiet er prinsipielt enig i at nyeste teknologi bør legges til grunn ved utbygging av vindkraft, men dette innebærer samtidig at inngrepet i natur og installasjonen i seg selv blir av en helt annen karakter enn det som var forutsatt ved behandling av konsesjonssøknaden. Senterpartiet mener derfor at det må følge av dette at kommunene får en mulighet til å behandle saken på nytt og ta stilling til endrede forutsetninger før utbygging begynner.

Senterpartiet mener en helhetlig gjennomgang av konsesjonssystemet for vindkraft på land må ta stilling til og presentere en tydelig løsning på disse spørsmålene. Saken reiser viktige spørsmål knyttet til lokaldemokrati, natur- og miljøverdier, men også eierskap til norsk kraft.

Artikkelen er sakset fra Altaposten.

Filed Under: Kommentar

Var det Guds finger da korona tvang de homofiles parader bort fra gatene?

30. juli 2020 By Redaksjonen

Et veiskilt i Israel viser veien en steinformasjon som kan minne om Lots hustru i Sodoma.

(SPISS): En farsott fjernet de store hedenske homomarsjene fra gater og torg i år. De sodomittiske flagg måtte vike for koronaviruset. Det var ble mindre, forsinkede tog med rundt tusen mennesker i Jerusalem. I Finnmark er det både homofile nordmenn og homofile samer. Det er som en smittsom pest. De homofiles flagg har vaiet i for eksempel Hammerfest.

Man vet at da mennene i Sodoma og Gomorra hadde omgang med menn, lot Herren det regne svovel og ild over byene. De ble totalt ødelagt. Til og med Lots hustru som mot Herrens påbud så seg tilbake, ble til en saltstøtte. For Gud hadde fast besluttet å ødelegge byene da der ikke var mer enn ti rettferdige.

Man ser i denne tid at store deler av hele verden har heist regnbueflagget som en hyllest for det skjenselsverk som menn gjør med menn og kvinner med kvinner. Når slike arrangementer nå dels er tvunget bort fra gatene, må man spørre om dette kan være Guds advarende finger til menneskeheten?

Guds Ord taler klart om at homofil praksis er synd og advarer mot slikt.

«Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!» (3. Mos. 20, 13)

«Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6.

«Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjør slikt som ikke sømmer seg.» (Rom. 1, 26–28)

Filed Under: Oppbyggelse

Utmerkelse etter tokt i Barentshavet

30. juli 2020 By Redaksjonen

Rakettskipet USS Roosevelt var i 28 dager nord for polarsirkelen. (Foto: Austin G. Collins, US Navy.jpg

I mai seilte amerikanske krigsskip, for første gang siden 1980-tallet, inn i Barentshavet. Nå har USS Roosevelt fått en utmerkelse for «toktet».

I en pressemelding fra U.S. Naval Forces Europe/Africa heter det at USS «Roosevelt» mottok utmerkelsen tirsdag, etter å ha oppholdt seg nord for polarsirkelen i over 28 dager, melder TV 2.

–Jeg er begeistret over å gi dem the Navy Arctic Service Ribbon. Denne utmerkelsen symboliserer Roosevelt’s eksepsjonelle maritime operasjoner i det høye nord og den amerikanske marinens vedvarende nærvær i arktiske farvann, sier fartøysjefen Ryan R. Kendall ifølge Forsvarets Forum.

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 439
  • Gå til side 440
  • Gå til side 441
  • Gå til side 442
  • Gå til side 443
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 623
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no