Redaksjonen

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Maria og Josef hadde vært i Jerusalem på påskefesten og hadde for første gang Jesus med. Han var da tolv år. Ved festens slutt begav de seg på hjemvei uten å legge merke til at Jesus ble igjen. De trodde Han var med blant slekt og venner. Først etter en dagsreise oppdaget de at Han ikke var der, og måtte dra tilbake til Jerusalem. Først tre dager etter fant de Ham i tempelet. 

For å bruke denne fortellingen i en overført betydning kan det og, for en kristen, av og til kjennes som om Jesus er blitt borte. Vi har det ikke lenger som før. Alt er blitt så tungt og så tomt. – Nå er det godt at vi skal få lov å bygge kristenlivet på noe som er mer holdbart enn vekslende følelser. Det å eie fred med Gud er ikke avhengig av en følbar fred. Her kan så mange faktorer spille inn, både fysisk og psykisk. Nei, «grunnvollen er Kristus, Guds Sønn, urokkelig,» som det står i sangen. 

Men et godt forhold til Gud vil normalt også gi sitt utslag i følelseslivet, i form av fred og glede. Kommer det derfor noe inn i en kristens liv, som er med å ødelegge forholdet til Gud, kan det nok gi seg det utslag i at Jesus synes å være blitt borte. Da er det viktig at vi finner Ham igjen. Årsaken kan kanskje være at vi har hatt det for travelt til å pleie gudslivet. Eller det kan være en uoppgjort synd. Dersom vi ikke vet noe, kan vi be Herren om å vise oss det. Og dersom Han peker på noe konkret, er det bare et sted å finne Jesus igjen, nemlig der vi mistet Ham.   

«Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten. Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden; og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det. Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger; og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham. Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem, og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar. Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte. Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus? Men de forstod ikke det ord han talte til dem. Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.» 
(Luk. 2, 41–52)

Av Vidar Norberg

(NYTT – 31.07.2020): Den årlige Jerusalem-marsjen under løvhyttefesten er avlyst, melder In Jerusalem som er et magasin i The Jerusalem Post.

Marsjen gjennom Jerusalems gater er en gammel israelsk tradisjon. Tusenvis av kristne pilegrimer kommer hvert år til Jerusalem for å delta i løvhyttefesten som på hebraisk kalles sukkot. Høydepunktet for mange er marsjen opp fra Sacher-parken, Betzalel-gaten og ned Hillel-gaten i sentrum av Israel.

I paraden er det mange kristne som går under sine nasjoners flagg. Her vaier flagg fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Færøyane. De seneste år har det også sameflagget fra Sápmi vært å se i marsjen. Store land som Russland, Kina og Brasil er representert. Det er også flere grupper fra Afrika.

Det er Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem som har de fleste deltakerne i marsjen. En av dem som har hatt de største gruppene fra Norge, er forkynner Steinar Harila, opprinnelig fra Vestre Jakobselv.

Ifølge Jerusalem kommune er det flere andre arrangementer som blir kansellert på grunn av fare for koronasmitte.

Det arbeides nå med planer om å åpne for turisttrafikk fra Hellas, Kypros og såkalte «grønne» land uten mye smitte. Israelske statsborgere kan reise inn i Israel, men må sitte i karantene.

Til tross for den vanskelige situasjonen er det mulig å reise fra Israel til Europa og derfra komme seg til Norge. Det går også fly til USA.

Fredag viste tallene fra Times of Israel at det totalt har vært 70.379 tilfeller av koronasmitte. 43.796 er blitt friske. Det var 321 personer som hadde alvorlige tilfeller av COVID-19. Totalt er 503 mennesker i Israel døde av koronaviruset.

(SPISS): En farsott fjernet de store hedenske homomarsjene fra gater og torg i år. De sodomittiske flagg måtte vike for koronaviruset. Det var ble mindre, forsinkede tog med rundt tusen mennesker i Jerusalem. I Finnmark er det både homofile nordmenn og homofile samer. Det er som en smittsom pest. De homofiles flagg har vaiet i for eksempel Hammerfest.

Man vet at da mennene i Sodoma og Gomorra hadde omgang med menn, lot Herren det regne svovel og ild over byene. De ble totalt ødelagt. Til og med Lots hustru som mot Herrens påbud så seg tilbake, ble til en saltstøtte. For Gud hadde fast besluttet å ødelegge byene da der ikke var mer enn ti rettferdige.

Man ser i denne tid at store deler av hele verden har heist regnbueflagget som en hyllest for det skjenselsverk som menn gjør med menn og kvinner med kvinner. Når slike arrangementer nå dels er tvunget bort fra gatene, må man spørre om dette kan være Guds advarende finger til menneskeheten?

Guds Ord taler klart om at homofil praksis er synd og advarer mot slikt.

«Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!» (3. Mos. 20, 13)

«Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6.

«Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjør slikt som ikke sømmer seg.» (Rom. 1, 26–28)