Nordgående hurtigrute
Morgenstemning utenfor Finnkirka
Senterpartiet størst på meningsmåling for Finnmark og Troms
Senterpartiet er det største partiet i Finnmark, viser en ny meningsmåling som er gjort for NRK, Nordlys og iFinnmark.
Senterpartiet fikk en oppslutning på 28,0 prosent i Finnmark. Det er en økning på 2,8 prosentpoeng fra juni. Arbeiderpartiet fikk 22,3 prosent.
I Troms er Arbeiderpartiet størst med 22,5 prosent. Senterpartiets oppslutning er på 22,1 prosent, viser tallene fra iFinnmark.
Slår man sammen fylkene, får Senterpartiet 24 prosents oppslutning, mens Arbeiderpartiet får 22,5 prosent. Siden juni har Senterpartiet gått frem med 2,2 prosent, mens Arbeiderpartiet har gått frem med 1,4 prosent, skriver NRK/Finnmark.
–Velgerne stoler fullt og helt på oss når det gjelder omgjøring av tvangssammenslåingen, men er i tvil om Ap er til å stole på. Det er lett å skjønne. Finnmark Ap sviktet folk i fylket, sier Sps stortingsrepresentant fra Finnmark, Geir Adelsten Iversen, til iFinnmark.
Finlands utenriksminister spiller på lag med Iran
Av Vidar Norberg
(19.08.2019): Finland har overtatt formannskapet i Den europeiske union. Derfor kom Irans utenriksminister Javad Zarif for å møte Finlands utenriksminister Pekka Haavisto mandag.
Iran har gjentatte ganger lovet å utslette Israel. De skaffer seg langtrekkende raketter og søker å utvikle kjernefysiske stridshoder som til slutt kan true både europeiske storbyer og mål i USA. Det ble bevist da Israels etterretning «stjal» det kjernefysiske arkivet til Iran som var forsøkt bortgjemt i et tilfeldig umistenksomt lager.
Den saudiarabiske kongen, Abdullah, skal ifølge meldinger ha bedt USA om å kappe hodet av slangen, som er Iran. Fra Jemen lander iranske salver i Saudi-Arabia. I Syria fortsetter Iran sin militære opptrapping. Iran ruster opp syriske baser, og de frakter våpen som skal videre til Hizballah i Libanon. Presisjonsrakettene i Syria og Libanon er for det meste beregnet på det jødiske folk. For å unngå et nytt holocaust har det israelsk flyvåpenet gjennomført flere hundre tokt for å ta ut disse dødbringende våpen. Det sjiamuslimske landet Iran vil nok sekundært bruke dem på sunnimuslimene. De er alt i gang mot Saudi-Arabia for å skaffe seg hegemoni i området og frigjøre veien inn til Mekka.
Finlands utenriksminister Pekka Haavisto ser ikke ut til å bry seg stort om realitetene. Han satser på drømmene. I Hufvudstadsbladet antydet han at det beste er en politikk som fører til at Finland slipper å sende krigsskip for å patruljere i Hormuzstredet. Der er han på linje med EUs ledende nasjon Tyskland som har latt alle forstå at de ikke vil sende krigsskip under ledelse av USA til Hormuzstredet. Haavisto vil som EU la det skure og gå i håp om at de fanatiske ayatollahene i Iran roer seg ned.
Pressekonferansen i Helsingfors gav heller ingen grunn til bekymring for den alltid smilende Javad Zarif. Han snakker med en selgers smil om at man må velge samarbeid fremfor konfrontasjon, og viser til at EU er for atomavtalen (JCPO) i motsetning til USA. I praksis betyr det at det han kaller for vindu for fred, er et vindu for å bli en kjernefysisk våpenmakt. Han påstår at USAs økonomiske krig er verre enn en vanlig krig fordi den rammer sivile. Han føler nok at den aller mest rammer det sjiamuslimske diktaturets muligheter til videre ekspansjon, krigføring og utvidelser av grenser. Det klarer neppe Haavisto å gjennomskue, der han skryter av sine kontakt med EUs tidligere utenrikspolitiske sjef Frederica Mogherini. Hun ser ut til å nyte livet så snart hun får på seg hodeplagg og underdanig kan bevege seg blant muslimske tyranner. Hun måtte for øvrig avlyse sitt besøk til palestina-araberne fordi Israels statsminister Benjamin Netanyahu ikke ville møte EUs utenrikspolitiske sjef.
Det er ikke bare Haavisto som virker underdanig overfor Iran. Høflig snakker han om menneskeretter, men man hører ikke et eneste kritisk ord om truslene mot Israel. Det hører man heller ikke fra pressen. De sitter tause når det kommer til realpolitikk og de kjernefysiske bestrebelser som Iran har satt i gang. Politikerne har, om ikke alltid, så mange ganger et eget hoff av journalister.
Finland er konvensjonelt rustet til tennene. De kjøper de beste fly fra USA og har sine miner klare, i strid med en del andre land. Finland kan i en krig mønstre 280.000 soldater til krig. Armeen er så sterk at russerne vil få store problemer i en konvensjonell krig. Men når det kommer til Iran og de trusler de utgjør både mot Israel og arabiske land, så tier Haavisto. Det er et hykleri uten like. Smilets spill. Man tar ikke ansvar så lenge faren truer langt unna, i dette tilfellet i Midt-Østen. Ekstra ille er det nok blitt etter at Finland fikk en sosialdemokratisk regjering med statsminister Antti Rinne, med de grønne med Haavisto og Senterpartiets Juha Sipilä.
Heldigvis har USAs president forstått mer enn de fleste politiske lederne i verden om realpolitikk. Man kan ikke utstyre sjiamuslimske tyranner med atomvåpen. USA ser ikke ut til å tro på at Iran vil ha kjernefysiske våpen til fredelige formål. Det ser også sunnimuslimene. Europeerne derimot har aldri brydd seg særlig om at jødene settes i fare. Det tyske folk har vel aldri vært så engasjert i jødenes sak som da jødene ble deportert, gasset og brent under holocaust. Det var de folkevalgte som satte i gang galskapen i Europa hvor flere ble med, også i Norge. Det er nok dels dette Israels legendariske utenriksminister Abba Eban kalte det forbannede blodtørstige kontinent. Det er det fremdeles om enn litt mer dempet og fordekt på grunn av den nære historie.
Vår tids «Abba Eban» er nok Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Men han ser ut til å måtte tale for døve ører i Europa. Historien gjentar seg på en eller annen måte, og det er intet nytt under solen. Men man skal huske på at det som rammer Israel, før eller senere vil ramme resten av verden. Det er nok å se på terroren og de nødvendige sikkerhetstiltakene på flyplassene som ikke minst ble nødvendig etter den palestina-arabiske frigjøringskampen. Først ble Israel rammet, men nå må alle betale prisen. Når prisen for ettergivenhet blir kjernefysiske angrep, er det for sent å tenke seg om.
Nyelv i Varangerfjorden
UDs arrogante holdning til Putin tjener ikke Norge
Av Vidar Norberg
(17.08.2019): Utenriksdepartementet i Oslo viser en utrolig arroganse når de ikke vil invitere Russlands president Vladimir Putin til 75-årsjubileet for den sovjetiske frigjøringen av Kirkenes og Øst-Finnmark i 1944. At kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg forklarer at den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov er invitert for å representere den russiske regjeringen, i tråd med tradisjonen fra tidligere markeringer, forteller med all tydelighet at Putin er uønsket av Den norske regjeringen.
Det er uansvarlig og kan være direkte farlig å klippe av den røde direktelinjen for kommunikasjon med Kremls øverste leder. Selv under den kaldeste krigen hadde både USA og Finland en direktelinje til Moskva for å unngå konflikter. Denne direktelinjen til Russlands øverste leder ønsker ikke Utenriksdepartementet å ha. Snakk om diplomati fra Oslo.
Ordfører Rune Rafaelsen (Ap) i Kirkenes har nok forstått langt mer om diplomati i politikken når han i Dagbladet foreslo å invitere Putin til 75-årsmarkeringen fordi den russiske presidenten kan benåde Frode Berg fra Kirkenes som sitter fengslet for spionasje i Russland. Det ville nok vært bedre både for Berg, Finnmark, hele kongeriket Norge om det hadde vært Rafaelsen som hadde styrt nordområdepolitikken i denne saken.
Norge trenger nå et regjeringsskifte, ikke minst av hensyn til nordområdepolitikken. Når man har en atommakt som Russland til nabo, må man forholde seg til landets president enten man liker ham eller ikke. Selv Stalin og Bresjnev ble vel ikke behandlet så nedlatende av noen norsk regjering som Putin. Det virker ikke som om det er realpolitikk som styrer Utenriksdepartementet i Oslo, men rene fantasier om Norges makt og styrke i verdenssamfunnet.
Regjeringen burde nå besinne seg og invitere Vladimir Putin til frigjøringsjubileet. Et 75-årsjubileum er ofte en sluttstrek. Etter denne tid er det ikke mange gjenlevede igjen som kan fortelle. At Den norske regjering velger å vise slik utakknemlighet for Sovjetunionens hjelp under den andre verdenskrig, er beklagelig. Folk i Finnmark ønsker etter alt å dømme et vennlig og korrekt forhold også til Russland og deres leder. Det er alle parter best tjent med.
UD vil ikke invitere Putin til frigjøringsjubileet i Kirkenes
(16.08.2019): Ordfører Rune Rafaelsen (Ap) i Kirkenes vil invitere Russlands president Vladimir Putin til frigjøringsjubileet i håp om å få frigitt spiondømte Frode Berg. Men det vil ikke Utenriksdepartementet i Oslo.
–Etter min oppfatning er det bare president Vladimir Putin som kan redde Frode Berg. Han kan benåde og gi ham amnesti slik at Berg kan komme hjem til kona, datteren og barnebarn, sier Rafaelsen til Dagbladet.
–Fra mitt ståsted ville det vært naturlig å invitere Vladimir Putin. Det er tross alt Putin som er statsoverhode i Russland og nå sjef for Den røde armé, som for 75 år siden befridde Kirkenes og Øst-Finnmark, mener Rafaelsen.
Kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i UD sier norske myndigheter ønsker å få Berg hjem, men at det er en krevende oppgave. Angående ordførerens ønske om Putin svarer UD at den russiske utenriksministeren er invitert for å representere den russiske regjeringen, i tråd med tradisjonen fra tidligere markeringer, skriver NTB.
Oppbyggelse
Det er viktigere enn noe annet, å få fred med Gud og vite for visst at en er på vei til himmelen, skriver Ingar Gangås i helgens oppbyggelsesartikkel. Trykk på bildet fra Laksefjord i oppbyggelsesspalten og les mer.
Rop i nøden
Av Ingar Gangås
(OPPBYGGELSE): Vi hører fra tid til annen om folk som har vært i ulykke eller stor nød, at de har ropt til Gud. Det kunne være fra et båthvelv i storm eller fra ruinene etter et jordskjelv. Av og til kan en også høre kommentarer om at noen har hatt englevakt og unngått en stor ulykke.
Dette vitner om at mennesket tross alt vet at det finnes en Gud og at Han også har engler som kan beskytte og bevare oss fra ulykke og nød.
Hva med din sjel?
Ikke sjelden når vi møtes, stilles spørsmålet: Hvordan har du det? Og det svares som regel: Takk bare bra! Men er det virkelig slik? Kan det tenkes at du som leser dette, er en av dem som bare skjuler deg bak en «tilgjort» maske og ikke vil erkjenne sannheten?
Da skal du høre at det finnes én, Han heter Jesus Kristus, som mer enn noe annet spør etter hvordan det egentlig står til med deg. Han vil så gjerne komme inn til deg med sin frelse og føre deg til trygg havn. Derfor har Han ofret seg til døden for at du ved troen på Ham skulle få syndenes forlatelse og bli «virkelig fri». Han innbyr og sier: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg» (Sal. 50:15).
For det er viktigere enn noe annet, å få fred med Gud og vite for visst at en er på vei til himmelen.
Oppbyggelsesartikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium. www.nll.no