(1. juni 2018): Årets laksefiske er i gang i Altaelva. Ved starten var vannstanden god og temperaturen grei. Arkivbildet viser Arvid Sætermo med en laks på 12 kilo.
Vanskelig å finne aviser fra Finnmark
Av Vidar Norberg
(01.06.2018, Jerusalem-Oslo-Bergen-Kirkenes): Det er ikke mulig å oppdrive Finnmarken, Finnmark Dagblad, Altaposten, Sør-Varanger Avis, Sagat, Finnmarksposten eller Østhavet i sentrum av Oslo og Bergen. Selv Nordlys er borte fra aviskioskens stativer, viser en spørrerunde som Finnmarkshilsen gjorde i mars-februar.
Oslo sentralbanestasjon (Oslo) var et sikkert sted for å skaffe seg Nord-Norske aviser. Nå er det ingen igjen. Den grønne kiosken fra 1914 på Eidsvolls plass ved Stortinget var en av de siste skanser som tilbød noen nord-norske aviser. Også der er det tomt.
Bedre er det ikke blitt i Bergen.
–Du er den andre som spør etter Nordlys, siden vi sluttet, i forfjor sier en dame i den gamle runde kiosken på Fisketorget i Bergen. Noen Finnmarksaviser har de ikke der heller.
Ingen andre Narvesen-kiosker i Sentrum av Bergen kan tilby aviser fra Finnmark eller Troms. Heller ikke Lofotposten som en gang var Nord-Norges riksavis.
–Avisene vil ikke sende oss aviser mer. Det blir for dyrt og ulønnsomt for dem. Selv ikke Sunnmørsposten vil levere aviser til oss forklarer en Narvesen-dame som en tidlig morgen pakker opp bunker av Bergens Tidende, BA og noen andre.
–Jeg tror at Bystasjonen var den siste som forsøkte å få tilsendt aviser fra nord. Men også der ble det slutt.
En henvendelse på Bystasjonen i Bergen gjør det klart at det er slutt med aviser fra Nord-Norge.
På en av Narvesen-kioskene minnes man at det også kom en avis fra Harstad. Men det er så lenge siden at man neppe kommer på avisnavnet Harstad Tidende.
Datostempling
At noe var galt merket avisleserne som kom til Oslo for flere år siden. Ferskvarerutinene for aviser ble lagt om på Sentralbanestasjonen i Oslo. Alt tidlig på formiddagen, og før ettermiddagen, ble finnmarksavisene fra dagen i forveien fjernet. Reisende som kom kanskje etter klokken 14 fikk ikke mulighet til å kjøpe gårsdagens avis.
Tidligere kunne den som reiste fra Flesland få med seg en stor bunke nord-norske aviser. Finnmarken, Finnmark Dagblad og Nordlys er ikke å oppdrive på Oslo Lufthavn på Gardermoen.
Kristelige blad
Det blir stadig vanskeligere å oppdrive trykte blad og aviser, ikke minst kristne. I Bergen er det vanskelig å få tak i den kristelige avisen Dagen som har sitt redaksjonslokale på Danmarks plass. Dagbladet Dagen kunngjør i egen avis at den selges på to steder i Bergen sentrum, nemlig Narvesen Jernbanestasjonen og Narvesen Nedre Torget.
I Bergen Sentrum er det tilsynelatende heller ikke mulig å oppdrive Sambåndet som er organ for Indremisjonsforbundet. De selger den ikke på Bergen Kristne Bokhandel som tok over stafettpinnen fra Vestlandskes bokhandel hvor Sambåndet i mange år lå nesten skjult. Det eneste kristne bladet Bergen Kristne Bokhandel tilbød var Morsdagsheftet lys. Også det kristelige oppbyggelsesbladet lys er borte fra hyllene.
Salget av kristne blad er kanskje ikke det største.
–Det det ble for mye arbeid, sier en dame i Bergen Kristne bokhandel i Øvre Korskirkeallmenning i Bergen.
I Oslo er det Bok og Media som selger kristne blad og aviser. De tilbyr blant Dagen og KARMEL ISRAEL-NYTT til sine kunder. Det norske israelbladet KARMEL med redaksjon i Jerusalem er godt synlig i hyllen når man kommer Bok og Media.
Den største kristne avisen Vårt Land holder fortsatt stand på Sentralbanestasjonen i Oslo sammen med Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen og Dagsavisen. Men skulle man ta toget mellom Oslo og Bergen, så glimrer den kristelige avisen med sitt fravær på turiststedet Geilo. Der har forøvrig også den gamle regionsavisen Drammens Tidende og Buskerud blad lagt inn årene. Istedenfor «Busken» som den ble kalt i Halligdal er det nå Bergens Tidende som selger, kanskje på grunn av alle turistene fra Vestlandet.
Finnmarkshilsen har ikke ennå skaffet nok kapital til å komme ut som papirutgave og er gratis på nett. Det er der stadig fler leser aviser som blir løpende oppdatert på nett.
Utenlandske aviser
Utenlandske aviser som Daily Telegraph og Times fra London, New York Times fra USA, Helsingen Sanomat fra Helsingfors, eller svenske aviser er også en saga blott i Oslo. I Helsingfors er heller ikke VG eller Aftenposten å oppdrive i Den akademiske bokhandelen i sentrum.
En gang sto VG, Aftonbladet og Experessen side om side i den tidligere badebyen Lovisa. Det var for VGs del kanskje siste krampetrekning før det ble slutt på den vide distribusjonen. I Lovisa er også aviskiosker og lagt ned og sentralisert. I tillegg har de fått post i kiosk.
I Jerusalem er det ikke lenger mulig å oppdrive Daily Telegraph eller Times fra London hos bokhandlerne Steinmatsky. Den internasjonale utgaven av The New York Times trykkes i Israel og kommer som en del av avisen Haaretz i noen bokhandler eller på døra til abonnentene.
Flertall i Sametinget mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms
(31.05.2018): Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Sametinget er imot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.
Arbeiderpartiets sametingsgruppe kommer til å sikre flertall i Sametinget mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms går det frem av en pressemelding fra Ronny Wilhelmsen i Arbeiderpartiets sametingsgruppe.
–Vi mener at dette ikke er i den samiske befolkningen sin interesse, og at Høyre/Frp/Venstre-regjeringen må respektere at 87 prosent av finnmarkingene har stemt nei til tvangssammenslåing, sier parlamentarisk leder Ronny Wilhelmsen (Ap) i pressemeldingen som var omtalt i Altaposten og iFinnmark 30. mai.
Wilhelmsen minner Kristelig Folkeparti og Venstre om at det ikke er for sent å snu.
Også Senterpartiet går i en pressemelding mot tvangssammenslåing. Hans Ole Eira påpeker at 87 prosent stemte nei til reformen.
–Det er ingen tvil om at regionreformen også vil berøre og påvirke samiske språk, kultur og samfunnsliv. Vi mener det blir svært utfordrende for regjeringen å oppnå gode resultater av reformen på grunn av en så dårlig prosess, så nå er det på tide at regjeringen snur i denne saken, står det å lese i pressemeldingen, sier Hans Ole Eira (Sp) i en pressemelding som var presentert i iFinnmark
Norsk abortlov 40 år
Av Vidar Norberg
(29.o5.2018): I år er det 40 år siden Stortinget den 30. mai 1978 vedtok loven som åpnet for selvbestemt abort, det som den legendariske Dagen-redaktøren Arthur Berg kalte for fosterdrapet. NRK skrev at siden 1980 er det i Norge årlig utført mellom 12.000 og 16.000 fosterdrap. Det er forstemmende.
Ifølge den israelske avisen Haaretz var det i 2916 i alt 17.990 fosterdrap i Israel. 98 prosent av søknadene blir godkjent av abortnemdene.
Irland holdt folkeavstemning for eller mot abort. 66,4 prosent stemte ja til abort, mens 33,6 prosent stemte nei til fosterdrap. Valgdeltakelsen var på 64,13 prosent, skrev avisen The Irish Times den 27. mai.
Det er et trist resultat. Barnet i mors liv får stadig dårligere rettsvern. Men samfunnet har plikt til å gi fosteret rettsvern. Det er ikke en ubestemmelig materie man kan kaste, men det er et menneske. Kong Davids salme 139, 16 er meget klar på at fosteret er et levende menneskeliv:
«Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.»
Gud ser det lille fosteret og fastsetter menneskets dager. Da har ingen mennesker lov til å avslutte dets liv. Det er ytterst brutalt når det skjer i mors mage hvor barnet ligger trygt og godt, uten mulighet til å forsvare seg mot et overgrep.
I det femte bud står det: «Du skal ikke slå i hjel». Luthers lille katekisme forklarer hva dette budet betyr: «Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke skader vår neste på hans legeme eller gjør ham noe vondt, men hjelper ham når han er i nød.»
Det er lenge siden Børre Knudsen og Ludvig Nessa gikk inn i abortklinikkene for å advare kvinner mot å ta abort. Prestene gjorde det i stor kjærlighet til både mor og barn. Men i det hårde samfunnsklimaet fikk Knudsen og Nessa ikke stort annet enn forakt for sin kjærlighet til livet. De ble til og med fradømt sine prestestillinger fordi de talte Guds sak. Det skjedde også med Per Kørner.
Den moderne, materialistiske sivilisasjon er blitt selvødeleggende og destruktiv når den dreper sitt eget avkom. For å holde velstanden oppe må det importeres nye mennesker. Mange av dem kommer fra den muslimske verden hvor abort ikke er tillatt. Innvandringen fører i sin tid til kulturpluralisme istedenfor kristen enhetskultur som Norge ble bygget på. Sakte men sikkert forsvinner både den kristne kultur og den etnisk norske befolkning. Det blir et annet land.
Det viktigste, enten en kultur og et folk består eller ikke, er at Gud elsker det ufødte liv. De har krav på å få leve opp. Kampen for det ufødte liv må derfor fortsette til rettferdighet skjer fyldest.
Det er ikke alle som har gitt opp denne kampen for livet og våget å beklage valgresultatet i Irland. Finlands utenriksminister og katolikken Timo Soini gav uttrykk for sin skuffelse og fikk stor oppmerksomhet i pressen.
–Verden blir merkelig hvis man må forsvare at man forsvarer retten til livet. Jeg forsvarer den uansett i tide og utide, skrev Soini i sin blogg.
–Jeg har hatt samme innstilling i 30 år under hele min tid i politikken. Det er litt merkelig at dette spørsmålet stilles meg i forbindelse med alle valg. Jeg har ikke skammet meg for mine synspunkter og kommer heller aldri til å skjemmes over mitt syn.
Han sa at han motsetter seg alle former for dødskultur. Det gjelder både abort og eutanasi.
–Livet er hellig for meg. Jeg har ikke gjort noen kompromisser og kommer heller ikke til å gjøre det, sa Soini.
Man kan spørre om det er noen norske politikere som vil følge opp denne saken.
Solberg avviste folkemeningen i Finnmark
(26.05.2018): Finnmarks fylkesordfører Ragnhild Vassvik troppet fredag 25. mai opp på statsminister Erna Solbergs kontor i Oslo for å overlevere resultatet fra folkeavstemningen om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Vassvik var dypt skuffet over møtet.
–Jeg har ikke oppnådd det jeg håpet med utgangspunkt i det klare resultatet av folkeavstemningen, sa Vassvik til NTB etter møtet.
Resultatet som Solberg fikk servert, viste at 87 prosent av finnmarkingene som stemte, sa nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.
Erna Solberg holdt fast ved at tvangssammenslåingen er vedtatt av to storting. Det mente hun at både regjeringen og fylkestinget må forholde seg til. Solberg ville ifølge NTB ikke svare på spørsmål om saken.
Kristelig Folkeparti bør vende om fra tvangssammenslåing
Av Vidar Norberg
(26.05.2018): Kristelig Folkeparti har tradisjon for å vende seg mot urettferdighet, i alle fall på steder langt borte i utlandet. De kjempet mot apartheid i Syd-Afrika, hadde en statsminister som tok imot Tibets åndelige leder, støttet stater og undertrykte i det sovjetiske kommunistimperiet og satset hardt mot hardt for å få bistandsminister og mer u-hjelp. KrF forsøkte å stå frem som et slags rettferdighetsparti. Men når det kommer til befolkningen i Finnmark, ser det ut som om KrF har stengt hjertets dør for finnmarkinger. Det ser ikke ut til å hjelpe at 87 prosent i folkeavstemningen sa nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Valgdeltakelsen var 58 prosent. 34.860 personer stemte. Det ble et helt klart nei.
I denne tragiske saken for Finnmark er det Kristelig Folkeparti som har vært med på sikre flertall på Stortinget for tvangssammenslåing av Finnmark og Troms fylke, enda Kristelig Folkeparti ikke har en eneste stortingsrepresentant fra Finnmark.
Tidligere fylkesmann Svein Alsaker fra Kristelig Folkeparti ba i avisa Finmarken sitt eget parti om å skrinlegge tvangssammenslåingen. Han kjenner fylket ut og inn ikke minst som fylkesmann fra 1993 til 1998. Det er et godt råd fra en tidligere stortingsmann og tidligere fylkesmann også i Hordaland.
Fylkesordfører Ragnhild Vassvik fra Arbeiderpartiet fikk en kald skulder fra statsminister Erna Solberg da hun overleverte resultatet fra folkeavstemningen, fredag den 25. mai i Oslo. Solberg viste til at tvangssammenslåingen er vedtatt av to forskjellige storting, og den må regjeringen og Finnmark fylkeskommune forholde seg til. Statsminister Solberg ville ikke holde pressekonferanse og svare på spørsmål om saken. Denne arrogansen begynner å ligne litt på den uvennlighet som man kjenner fra mer totalitære stater. Det overfor fylket med færrest innbyggere, bare 75.000.
Det burde også få alarmen til å ringe hos Kristelig Folkeparti. Man får bare håpe at Kristelig Folkeparti vil vise litt omsorg i eget land, ikke bare i land som ligger langt borte.
I sine memoarer «Et liv i spenning» skriver tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik at «Norge har vært med som tilrettelegger, i noen tilfeller som megler, for freds- og forsoningsprosesser i flere land og regioner». Men når det gjelder tvangssammenslåingen av regionene Finnmark og Troms, ser det ut til at Kristelig Folkeparti i sitt eget land har slått seg sammen med ufredsætten. Da må man virkelig spørre. Hvor går Kristelig Folkeparti?
I Salomos ordspråk 21, 1 står det skrevet: «Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, Han bøier det dit Han vil.»
I spørsmålet om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms er Kristelig Folkepartis leder Knut Aril Hareide som en konge. Hans parti sitter på vippen. De kan hindre denne urett mot Finnmark fylke og Finnmarks befolkning.
Be til Gud om at både Hareide og Kristelig Folkeparti må vende om i denne sak. Kanskje kan den forherdede Erna Solberg også få en omvendelse i denne politiske sak.
Jesus kommer igjen
Av Willy Gryting
Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven. (Gal. 4, 4).
I Guds rike skjer ingenting på slump, ikke engang en spurv faller til jorden uten at Gud vil det, sier Bibelen. Slik har Gud en plan med tidens begivenheter. Også tidspunktet for når de forskjellige begivenheter skal finne sted, vet Gud. Mange har forsøkt å granske ut dette Guds tidsskjema, men alltid forgjeves. I alle fall for dem som forsøkte å finne ut dagen og året for Hans gjenkomst.
I tidens fylde kom Jesus, i tidens fylde kommer Han og igjen. Etter hva vi forstår av Guds ord, kommer Han først i skyen for å hente sin rede brud. Jesus ble et skille da Han gikk her nede. Noen fulgte Ham, andre forkastet Ham – ba Han dra bort fra deres landemerker. Til sist drepte de Ham.
Selv om vi ofte merker at «kristennavnet her et skille slår» som det står i sangen, vil vel ingen merke det slik som de som blir igjen når Han kommer – når de som trodde på Ham i sitt hjerte, plutselig er borte. Også når Jesus skal skille oss i to flokker (Matt. 25, 32) får vi atter se: Jesus var, er og blir det store skillet. Det store spørsmålet blir: På hvilken side av det store skillegjerdet har vi plassert oss?
Begivenhetene i verden, åndskampen i åndeverdenen, og utviklingen med Israel, taler sitt tydelige språk. Han kommer igjen – Han kommer snart. Herlige løfter for Guds folk.
La oss bruke denne tiden ikke bare til å minnes at Han kom, men også at Han kommer igjen. Det vil si: Forberede seg på å møte Ham.
Hvem er forberedt på å møte Jesus? I Åpenb. 7, 13–14 leser vi: Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: «Disse som er kledd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor kommer de fra? Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.»
Her har vi svaret: Den som er renset i Jesu blod. Han kan og si det med forventning i sitt hjerte: Kom, Herre Jesus, Kom snart!
(Artikkelen er sakset fra Finnmarkhilsen nr. 12, desember 1970)
Israel var den første som brukte F-35 i kamp
Av Vidar Norberg
(24.05.2018): Israel var det første landet i verden som gjennomførte angrep med F-35-stealth-jagerfly. F-35-skvadronen i Israel er alt operativ.
–Vi flyr alt F-35 over hele Midt-Østen. Flyet er blitt en del av vår operative kapasitet. Vi er den første som har benyttet F-35 i Midt-Østen og har alt angrepet to ganger på to ulike fronter, fortalte Det israelske flyvåpenets (IAI) leder, generalmajor Amikam Nordin, på en flyvåpenkonferanse i Herzliya i Israel tirsdag.
Han viste bilder av F-35 over Libanons hovedstad Beirut på dagstid, men Norkin sa ikke når bildene var tatt.
F-35-flyene var i ikke med på de seneste angrepene mot iranske mål i Syria som startet etter at Iran skjøt 32 raketter mot Israel. Fire raketter ble skutt ned av luftforsvarssystemet Iron Dome (Jernkuppelen), og resten av rakettene rakk ikke frem til Israel. Norkin sa at dessverre angrep syriske rakettbatterier de israelske flyene med over hundre raketter. Ingen fly ble truffet, men israelerne svarte med å ødelegge de syriske luftvernbatteriene som angrep. Også russerne forholdt seg stille da israelerne angrep 50 iranske mål den 10. mai.
På hebraisk har F-35 fått tilleggsnavnet «Adir» (Den mektige). Det har trolig fått satt inn det mest avanserte tekniske israelske, og overgår trolig det som er standard på slike fly.
Ifølge visepresidenten Rich Edwards i flyprodusenten Lockheed Martin er F-35 bygget for å skape en avgjørende fordel. Flyet er vanskelig å oppdage på radaren, og den israelske utgaven skal alt ha vært over Iran. Flyet kan trolig komme seg unna angrep fra det russiskproduserte rakettluftforsvarssystemet S-300 og S-400 som regnes som noe av det mest avanserte i verden.
Som en del av en militær avtale mellom Israel og USA betalte israelerne 125 millioner dollar per fly for de første 19 flyene. For de 14 neste var prisen 112 millioner dollar per stykk. Det er ventet at prisen for Israel vil gå ned til 80 millioner dollar per stykk innen 2020. Israel skal etter planen kjøpe 50 F-35.
Forsvarsdepartementet i USA har planer om å kjøpe i alt 2.465 fly.
Norge kjøper også fly av typen F-35.
Israel vil ikke avskaffe jagerfly uten stealth-egenskaper som kan føre tyngre ladninger.
Tre nye F-35-kampfly til Norge
(23. mai 2018): Tre nye F-35-jagerfly fra USA landet på Ørland flystasjon i Trøndelag, tirsdag 22. mai. Forsvaret har nå seks fly stasjonert på norsk jord.
–Våre nye kampfly er en stor investering og det viktigste tiltaket for å styrke kampkraften til Forsvaret, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.
Norge planlegger å anskaffe 52 jagerfly av typen F-35. Det skal leveres seks slike fly i året frem til 2024. De skal alle være på plass og operative innen 2025. De tre første flyene kom i november i fjor. Flyene som landet tirsdag 22. mai, er de første i år, går det frem av pressemeldingen.
I tillegg til de seks flyene på Ørland har også Norge syv F-35-kampfly på treningsbasen Luke Air Force Base i Arizona. Disse blir brukt til utdannings- og treningsformål.
Frank Bakke Jensen opplyser at det skal bygges ny infrastruktur på blant annet Ørland og Evenes for flyene.
–F-35 kan finne og treffe godt forsvarte mål på lang avstand og overleve i møte med moderne trusler. Flyene er vanskelig å oppdage på radar og kan operere i områder med trusselnivå der dagens F-16 ikke kan operere. Flyene har sensorer med god rekkevidde og høy oppløsning som gir god situasjonsforståelse for egne og allierte styrker. Våpensystemet F-35 er en formidabel kapasitet som vil gi en kraftig styrking av Forsvarets evne til å reagere hurtig over store avstander, sier programdirektør i Kampflyprogrammet i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever i pressemeldingen.
NTB skriver at forventet kostnad for anskaffelsen er omkring 80 milliarder 2018-kroner. Levetidskostnadene er beregnet til over 270 milliarder, inkludert anskaffelseskostnadene.
Israel var første land i verden som benyttet F-35 i kamp.
Erna Solberg får fredag resultatet fra folkeavstemningen
(23. mai 2018): Statsminister Erna Solberg tar fredag imot fylkesordfører Ragnhild Vassvik som vil overlevere resultatet fra folkeavstemningen i Finnmark, melder iFinnmark. 87 prosent av folk i Finnmark sa nei til tvangssammenslåing med Troms fylke.
–Vi skal legge fram vår sak, og presentere argumenter for hvorfor vi ikke ønsker sammenslåingen med Troms. Vi vil be statsministeren om å bidra til at vedtaket om sammenslåing opphører, eller at det blir reversert, sa Ragnhild Vassvik til iFinnmark.
Med seg har Vassvik gruppelederen for Aps fylkestingsgruppe, Remi Strand. Han har tidligere sagt til NTB at hadde han vært statsminister, med et Storting som nærmest er delt på midten og et massivt nei fra folket, ville han ment det ville være lurt å ta opp saken på nytt med Stortinget.