Redaksjonen

---

Knut-Einar Norberg, som vokste opp i Mehamn, har gjort et langt sprang.  Han var tirsdag republikansk valgkommissær ved lokalvalget i Murfreesboro, sør for Nashville i delstaten Tennessee i USA.

Det var valg av ordfører og sheriff (lensmann) som er en av de mektigste tjenestemenn i en delstat. Valget er elektronisk, og resultatet blir raskt klart. Men i stemmeboksen er det dataslipper med navn og adresse slik at stemmegivningen kan kontrolleres om kravet fremsettes. En republikaner og en demokrat med hver sin nøkkel åpner boksen med valgresultatet. Knut-Einar Norberg dreide om den republikanske nøkkelen, mens Judy Whitehill den demokratiske nøkkelen.

Det er 200.018 tusen stemmeberettigede i Rutherford fylke. Rundt 60 prosent stemte på republikanerne, mens demokratene fikk resten.

–Det er nok større interesse for kongressvalget til høsten. Det er de som forvalter pengene, sier Knut-Einar Norberg som vokste opp i Værveien 112 i Mehamn. I USA heter han Ken Norberg.

Under den høytidelige opptellingen av stemmeresultatet var fotojournalist Helen Comer fra nettavisen The Daily News Jornal til stede og tok bilder. Avisen eies av USA Today.

Den 6. mai, to dager for den andre verdenskrig ble avsluttet, kom to tyske ubåter til Hopseidet. Adolf Hitlers soldater gikk i land. De henrettet seks personer. 17 barn mistet sine fedre. En mor ble voldtatt av en tysk soldat. Tyskerne forsøkte å dekke over sine spor slik at det skulle se ut som om norske fiskere angrep tyskerne. Saken ble aldri oppklart.

 Den 6. mai var det markering og kransnedleggelse ved bautaen. Ordfører Ragnhild Vassvik hyllet motstandskampen.

–Den 8. mai 1945 ble Norge igjen fritt etter fem års okkupasjon. Siden da har vi feiret frigjøringsdagen hvert år. Vi bruker denne dagen til å glede oss over et fritt og demokratisk Norge og samtidig hylle alle dem – motstandsfolk, krigsseilere og sivilpersoner – som tok opp kampen mot okkupantene, sa ordfører Ragnhild Vassvik i Gamvik kommune under markeringen.

Sigurd Fermann så det som skjedde og har skrevet i heftet Gamle Gamvik om de brutale drapene. Forfatter Alf R. Jakobsen har gransket saken og skrev boken «Til siste slutt».

(PRESSEMELDING) Den 6. mai ble luftskipsmasta i Vadsø formelt fredet av Riksantikvaren nøyaktig 100 år etter at luftskipet «Norge» ankret opp på vei mot Nordpolen. Fredningen løfter fram luftskipsmasta som et kulturminne av nasjonal verdi og som et varig symbol på Finnmarks plass i polarhistorien, skriver Finnmark fylkeskommune på sin nettside.

– Finnmark ble valgt som stoppested nettopp på grunn av sin sentrale plassering. Sentralt på grunn av nærheten til Svalbard, og til Nordpolen. Hva som er sentrum, og hva som er utkant, avhenger av hvor man står, og hvor man retter blikket, sa fylkesvaraordfører Heidi Holmgren i sin tale under arrangementet.

Riksantikvar Hanna Kosonen Geiran understreket den historiske betydningen masta har lokalt, nasjonalt og internasjonalt:

– Luftskipsmasta er et kulturminne som bokstavelig talt løfter blikket vårt oppover, og samtidig trekker lange linjer bakover i historien – til da hele verden hadde blikket rettet mot Vadsø.

Mot Nordpolen

Luftskipsmasta ble reist våren 1926 for å ta imot luftskipet «Norge» under Roald Amundsens, Lincoln Ellsworths og Umberto Nobiles historiske ferd over Nordpolen, den første vellykkede flygningen over polhavet.

Vadsø var et viktig stoppested på reisen fra Italia til Ny-Ålesund på Svalbard, før ekspedisjonen fortsatte mot Alaska via Nordpolen.

Masta ble brukt to ganger: under Norge-ekspedisjonen i 1926 og Italia-ekspedisjonen i 1928. I dag står den igjen som et sjeldent teknisk kulturminne og et ikon for Vadsø.

– Luftskipsmasta er ikke bare et minnesmerke og et monument, dette er infrastruktur og et arbeidsredskap fra luftskipenes storhetstid, sa Geiran.

Fredningen omfatter både selve masta og området rundt, for å bevare kulturmiljøet og mastas plassering som landemerke på Vadsøya.

Festlig markering

Dagens markering startet med parade fra Nobile flerbrukshus til luftskipsmasta, der barn og unge fra skoler og barnehager deltok sammen med korps og publikum.

Vadsø ungdomskorps og Vadsø skolekorps sto for musikalske innslag. Et av høydepunktene under arrangementet var framføringen av «Fanfare til Luftskipsmasta», komponert spesielt til jubileet av Elisabeth Vannebo.

I talen sin trakk fylkesvaraordføreren fram det brede samarbeidet bak både restaurering og fredning av masta.

– Fredninga av masta har vært et ønske i flere år, og som regional kulturminnemyndighet har Finnmark fylkeskommune stått for fotarbeidet i fredningssaken, sa Holmgren.

Hun takket samtidig Vadsø kommune, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum og Riksantikvaren for samarbeidet.

– Nå satser vi på at et helt spesielt kulturminne, med stor betydning for Finnmark, er rusta for nye 100 år som et samlende og inspirerende symbol.

(PPRESSEMELDING): I 2025 ble det sortert ut 15.829 levende laksefisk ved hjelp avkunstig intelligens.  Resultatene viser at det er mulig å utvikle automatiske sorteringssystemer som kan brukes i bekjempelsen av pukkellaks. Prosjekt har vært i regi av Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalterens Fellestjene (STAF).

Prosjektet har pågått siden 2023. Målet har vært å utvikle automatiske sorteringssystemer som kan identifisere laks, sjøørret, sjørøye og pukkellaks ved hjelp av bildegjenkjennings-teknologi og kunstig intelligens, koblet sammen med mekaniske sluser som fysisk skiller ut og fanger den uønskede pukkellaksen. De andre artene skal ikke fanges, men ledes videre opp i elvene.

Tre prototyper

I 2025 ble tre prototyper testet i Skallelva, Repparfjordelva og Vestre Jakobselv. Leverandørene Huawei, Mohn Technology og Fishbio samarbeidet med lokale jeger- og fiskerforeninger om gjennomføringen.

For å kontrollere hvor godt maskinene virket, overvåket forskere fra NTNU Vitenskapsmuséet kontinuerlig den fisken som ble sluppet videre i elva. Nå er rapporten med resultatene klar. Selv om ikke alt virket som tiltenkt, så er konklusjonen at det er mulig å lykkes med automatisk sortering.

– Det er lovende at man i den mest vellykkede testen har klart å sluse 83 prosent av den vanlige laksen videre uten manuell håndtering, samtidig som maskinen skilte ut og fanget 95 prosent av pukkellaksen, sier seksjonsleder for fisk- og vannforvaltning hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Anders Tandberg.

Kan bli bedre

Likevel er det tydelig at alle de tre systemene kan bli bedre, og at det er nødvendig å jobbe videre med utvikling før den automatiske sorteringen blir like treffsikker som manuell sortering. Dette er særlig utfordrende å få til i den mest intense oppgangsperioden for pukkellaks.

– Den største gevinsten vi ser ved slike automatiske systemer er at vi kan unngå forsinkelse, stress og risikoen for skader på laks, sjøørret og sjørøye. Vi vil derfor jobbe videre med denne typen teknologi i årene som kommer, sier Tandberg.

Rapporten om testene og hvor godt sorteringen virket kan du lese på nettsidene til NTNU Vitenskapsmuséet:  Automatiske sorteringssystemer for 
oppvandrende pukkellaks – evaluering av 
tre prototyper (pdf)