Redaksjonen

(PRESSEMELDING FFK): Finnmark fylkeskommune og Sametinget er enige om å styrke samarbeidet for å realisere helårsvei til Nervei. Under et dialogmøte ved fylkeshuset i Vadsø 12. februar ble partene enige om å utarbeide en felles henvendelse til Samferdselsdepartementet og be om møte med departementet og Finnmarksbenken på Stortinget. 

Deltakere var fylkeskommunen, Sametinget, Gamvik kommune og Nervei veilag.

– Helårsvei til Nervei er ikke bare et samferdselsprosjekt. Det handler om beredskap, næringsutvikling og framtiden til et av få gjenværende sjøsamiske lokalsamfunn i Finnmark, sier leder for Hovedutvalget for samferdsel (HUS) i Finnmark fylkeskommune, Terje Hansen (FrP).

Fra kamp til muligheter

Fylkestinget vedtok uttalelsen «Helårsvei til Nervei – fra kamp til muligheter» 15. oktober 2024. Der slås det fast at veien er en livline for bygda og et konkret tiltak for å styrke sjøsamisk kultur, bosetting og næringsliv.

Nervei har i dag 21 fastboende, 12 fiskebåter og tre landbruksaktører. Det drives fiske, jordbruk og tradisjonell sjøsamisk produksjon av blant annet tørrfisk, garn og saueskinn. De senere årene har bygda fått mobildekning og fiber, noe som gir nye muligheter for næringsutvikling og fjernarbeid.

Likevel er den 17 kilometer lange veien fullstendig vinterstengt.

– Dagens situasjon gjør bygda sårbar. Det påvirker beredskapen, næringslivet og muligheten for å utvikle samfunnet videre, sier nestleder i Nervei veilag, Ulf Inge Johansen.

Beredskap og sikkerhet

Under møtet ble det pekt på at dagens veistandard begrenser beredskapen. Det har forekommet situasjoner der skadde personer har blitt fraktet med fiskebåt, og bygda har vært uten strøm i opptil en uke i perioder med dårlig vær.

Gamvik kommune understreker at lokalsamfunnet er livskraftig, men sårbart.

– Vi skylder Nervei å gjøre det ytterste for å få på plass en løsning. En helårsvei vil styrke både bosetting, næringsaktivitet og trygghet for innbyggerne, sier en representant fra Gamvik kommune.

Sjøsamisk gjenreisning

Sametingsråd Jon-Christer Mudenia (NSR), viser til at Sametinget tidligere har bidratt økonomisk til veiutbedringer og er positiv til videre løft.

– Nervei er en av få sjøsamiske bygder i Finnmark. En helårsvei vil være et konkret tiltak for å styrke og videreføre sjøsamisk kultur og næringsgrunnlag. Sametinget ønsker å bidra i et felles arbeid opp mot staten, sier han.

Felles løft mot staten

Partene er enige om at saken må løftes nasjonalt. Det skal utarbeides en felles henvendelse til Samferdselsdepartementet, og det planlegges et møte i Oslo med departementet og Finnmarks representanter på Stortinget.

Blant temaene som skal løftes er:

• Beredskap og samfunnssikkerhet
• Næringsutvikling og verdiskaping
• Sjøsamisk kultur og oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
• Mulige statlige ordninger, herunder fergeavløsningsmidler

– Dette handler om mer enn vei. Det handler om framtidstro og likeverdige tjenester i hele fylket, avslutter hovedutvalgsleder Hansen.

Les Finnmarkshilsens spiss

(PRESSEMELDING 18.02.2025): Stortingets utenriks- og forsvarskomité er denne uken i Kiev for å markere sin støtte til Ukrainas forsvarskamp. Komiteen skal ha politiske møter med regjeringen og i det ukrainske parlamentet, treffe representanter for sivilsamfunn og besøke militære og sivile prosjekter støttet av det norske Nansen-programmet.

– Krigen går snart inn i sitt femte år, og vi er her for å bekrefte at den norske støtten til og solidariteten med Ukraina er urokkelig. Ukrainerens kamp for frihet og selvråderett også er vår kamp. På Stortinget er det tverrpolitisk enighet om at de norske bidragene både til sivil og militær innsats vil fortsette, sier leder for utenriks- og forsvarskomiteen Ine Eriksen Søreide.

Komiteen reiste til Kiev med tog fra Polen. I tillegg til politiske samtaler hvor komiteen får en oppdatering på situasjonen, vil besøket vil gi innblikk i hvordan krigens herjinger har påvirket dagliglivet i den ukrainske hovedstaden.

Vinteren har vært særdeles kald og krevende, og strømavbruddene har vært mange etter utallige russiske angrep på kritisk infrastruktur for energileveranser og strøm.

– Mens vi leser om krigen hver dag, lever ukrainerne med den brutale krigen hvert eneste minutt – og har gjort det i fire lange år. Ukrainerne har gjort seg mange smertelige erfaringer som vi bør lære av når vi skal styrke vår egen sikkerhet og beredskap. En fredelig løsning på Ukrainas premisser haster. Det er avgjørende ikke bare for Ukraina, men også for Europas sikkerhet og vår fremtid, sier Eriksen Søreide.