Hilsen fra Finnmark
(22.01.2025): Styret i Finnmarkseiendommen (FeFo) har valgt Øyvind Lindbäck til ny styreformann. Samtidig ble Máret Guhttor valgt til nestleder. Inger Marie Gaup Eira ble under Sametingets plenumsmøte i desember 2025 valgt inn i styret som reindriftens representant.
Styret i FeFo f.v.: Inger Marie Gaup Eira, Eva Danielsen Husby, Øyvind Lindbäck, Kurt Wikan, Máret Guhttor, Thomas Mølmann.
Av Geir Adelsten Iversen
(KOMMENTAR): I Finnmark snakkes det ofte om fraflytting, som om folk bare «velger» å dra. Sannheten er langt mer alvorlig: Mange flytter fordi det gradvis er blitt gjort vanskelig, dyrt – og til slutt meningsløst – å bli.
En viktig, men ofte underkommunisert årsak, er tapet av helårige arbeidsplasser på land. Fiskeressursene utenfor kysten vår er enorme, men stadig mer av verdiskapingen skjer andre steder. For lite fisk går til kystflåten, og for mye sendes bort uten lokal bearbeiding. Resultatet er sesongarbeid, usikkerhet og færre faste jobber.
Men det handler ikke bare om arbeidsplasser. Vi mister også noe langt dypere: kunnskapen og kulturen rundt fiskeriene. Evnen til å egne lina, skjære filet, ta vare på råstoffet og foredle fisken lokalt er ikke bare arbeid – det er håndverk, tradisjon og identitet. Når mottak legges ned og produksjon flyttes bort, forsvinner denne kunnskapen bit for bit.
Slike ferdigheter kan ikke bare skrus på igjen den dagen man «vil satse på nord». Når folk slutter, flytter eller blir stående uten arbeid, mister vi både kompetanse og stolthet. Det er en kulturell nedbygging som sjelden regnes med i politiske regnestykker.
I min egen kommune er rundt 20 prosent av befolkningen uføretrygdet. Det er ikke fordi folk ikke vil jobbe, men fordi arbeidsmarkedet er blitt for smalt og sårbart. Når de praktiske jobbene forsvinner, forsvinner også muligheten for mange til å stå i arbeid.
Samtidig sentraliseres grunnleggende infrastruktur. Posten forsvinner, tjenester flyttes bort, og næringslivet mister støttefunksjoner. I Finnmark er dette ikke effektivisering – det er svekkelse av lokalsamfunn og beredskap.
Drivstoffpolitikken forverrer situasjonen ytterligere. I Finnmark er bil ikke et valg, men en nødvendighet. Likevel er diesel dyrere her enn i Sverige – et EU-land uten oljeinntekter. Når avgiftene øker uten at alternativer finnes, blir det en ren distriktsstraff for både folk og næringsliv.
Også boligpolitikken bidrar til å presse folk ut. Miljøkrav og tekniske forskrifter kan være fornuftige i sentrale strøk, men i Finnmark gjør de det stadig dyrere å bygge eget hus. Enebolig her er ikke luksus – det er ofte eneste realistiske boform.
Båtsfjord historie og museumslag forsøker bevare gamle Strømmen bru. Arbeidet er alt i gang. Det vil koste rundt 10 millioner kroner, melder Båtsfjord kommune. Brua ble oppført i 1929. Den ble fredet av Riksantikvaren i 2008.
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 20.01.2025): Israel begynte tirsdag rivningen av UNRWAs hovedkvarter i Jerusalem. UNRWA, som er FNs flyktningehjelporganisasjon for palestina-arabere, er erklært uønsket i Israel på grunn av deres anti-israelske holdninger og samarbeid med Hamas og andre terrorgrupper.
Det var i oktober 2024 at UNRWA fikk forbud mot å drive i Israel, men til tross for dette fortsatte de aktiviteter i Jerusalem. I forrige uke heiste Israel landets flagg over hovedkvarteret, og tirsdag begynte rivningen. Israel mener at minst 10 prosent av UNRWAs ansatte i Gaza har tilknytning til terrorgrupper, og mange UNRWA-ansatte deltok i massakren mot Israel 7. oktober 2023. UNRWA har over 30.000 ansatte i regionen.
Forsvarssamarbeid mellom Israel og Hellas
Israel og Hellas ble denne uken enige om å samarbeide om anti-drone-teknologi og datasikkerhet innenfor forsvaret. Forsvarsminister Israel Katz møtte sin greske motpart Nikos Dendias i Athen hvor de diskuterte strategiske relasjoner. Landene skal utveksle kunnskap og vil arbeide sammen for å kunne forsvare seg mot dataangrep. Tidligere denne måneden ble Israel, Hellas og Kypros enige om militært samarbeid for 2026. Hellas bestilte i fjor artillerisystem fra Israel til en verdi av nærmere 760 millioner dollar og er i forhandlinger om luftvern- og anti-missilsystem til en verdi av 3,5 milliarder dollar.
Svartelistet Irans Quds
Argentinas president Javier Milei har innført et forbud mot Irans Quds-styrke, som er Irans elitestyrke ansvarlig for terrorgrupper som opererer på deres vegne i andre land. Forbudet kom samtidig som det lokale jødiske samfunnet i landet markerte at det var 11 år siden aktor Alberto Nisman, som etterforsket bombingen av det jødiske senteret AMIA i Buenos Aires i 1994, ble myrdet. Nisman ble likvidert fordi han angivelig avdekket argentinske myndigheters forsøk på å dekke over at det var Iran som stod bak bombingen i 1994. President Milei har tidligere svartelistet Hamas og Muslimsk brorskap som terrorgrupper.
Midler til reservestyrker
En offentlig komite har godkjent et budsjett på tilsvarende 2 milliarder dollar for 2026 for Israels reservestyrker. I tillegg til at styrkene får godt betalt for tjeneste, har budsjettet som mål å redusere tjenestetiden med en tredjedel, ifølge Forsvarsdepartementet. Budsjettet med reduksjon i tjenestetiden skal nå legges frem for kabinettet for votering.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
(PRESSEMELDING): Norges vassdrags- og energidirektorat avslår søknaden fra Grenselandet AS om å bygge Davvi vindkraftverk i Lebesby kommune i Finnmark. Søknaden avslås fordi prosjektet er plassert midt i et av Norges aller største villmarksområder. Området har også en særlig verdi for samisk kultur og tradisjonell bruk.
I november 2025 varslet NVE et avslag på konsesjonssøknaden til Grenselandet AS om å bygge Davvi vindkraftverk. Søker og andre berørte aktører har nå hatt mulighet til å uttale seg om det varslede vedtaket.
– Vi avslår konsesjonssøknaden fra Grenselandet AS om å bygge Davvi vindkraftverk i Lebesby kommune. Etter vår vurdering har det ikke kommet frem ny informasjon som endrer grunnlaget for varselet vi sendte ut i november i fjor, sier Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.
Negative konsekvenser
Begrunnelsen for avslaget er at de negative konsekvensene for natur, samisk kultur og tradisjonell bruk av området klart overstiger fordelene med å bygge vindkraftverket.
– Davvi vindkraftverk ville gitt store, irreversible inngrep i Norges nest største sammenhengende naturområde definert som villmark. I tillegg har vi lagt vekt på at området rundt det planlagte vindkraftverket har stor betydning for samisk kultur og tradisjonell bruk, sier Nordberg.
Som del av regjeringens industri- og kraftløft i Finnmark behandler NVE en rekke søknader om vindkraft, vannkraft og nytt nett i fylket. Avslaget til Davvi vindkraftverk innebærer ikke en nedprioritering av saker i Finnmark.
Vedtaket kan påklages til Energidepartementet innen tre uker.
Bakgrunn om saken
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 21.01.2026): Israel tok søndag imot tre nye jagerfly av typen F-35I «Adir» fra USA. De ankom Nevatim-flybase i Beersheva, og de skal stasjoneres i 116. og 140. skvadronene. Flyene utgjør en viktig del av Israels flyvåpen, og etter leveranse til Israel installerer de selv eget elektronisk utstyr og integrerer israelske våpen til flyene.
Uenighet om styrke i Gaza
Statsminister Benjamin Netanyahu har lovet det ikke blir aktuelt for styrker fra Tyrkia eller Qatar å sette sine føtter i Gaza. Uttalelsen kommer etter at det ble kjent i forrige uke at USAs president Donald Trump har invitert begge disse landene til å delta i Gaza Executive Board som skal ha overoppsynet med gjenreisingen av Gaza. Begge disse landene, som har vært sterke støttespillere for Hamas og tilsvarende mye imot Israel, er invitert av USA til styret som skal ha overoppsyn med gjenreisingen av Gaza. Mens statsminister Netanyahu var imot at de i det hele tatt fikk være med i styret for gjenreisingen, skal han ha moderert seg og nå kun utelukker at de ikke får sende soldater til området. Det er usikkert hvorvidt de likevel vil delta i Gaza Executive Board.
Pause i salg av selskap
Det israelske forsvarsdepartementet har utsatt et planlagt amerikansk oppkjøp av selskapet Amprest Systems som utvikler avansert programvare for Iron Dome-systemet. Amerikanske Ondas Holdings ønsker å kjøpe opp majoriteten i selskapet som har en verdi av over 200 millioner dollar, men sikkerhetsmyndighetene frykter utenlandsk kontroll over det klassifiserte kontrollsystemet Amprest har utviklet for Iron Dome.
Flere boliger enn husholdninger
I juli i 2025 hadde Israel 3,02 millioner boliger og 2,9 millioner husholdninger, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Myndighetene sier at landet har en knapphet på boliger, men tallene indikerer at det ikke er boligmangel i Israel under ett, men snarere i bestemte marked i landet. I 2025 ble det bygd 56.000 nye boliger, og det er langt flere enn de 10 foregående årene da tallet var gjennomsnittlig 45.000 per år.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
(SPISS): Av og til går Forsvaret ut med melding om at de i en krigssituasjon kan rekvirere eller beslaglegge private biler, båter og eiendommer. Det er kanskje noe som noen kommer til å gjøre det med den største glede. Det spøkes med den saken på repøvelse.
Man får bare håpe at biler, båter og fly ikke rekvireres om befal og andre kommandanter skal stikke av fra fronten, eller kanskje bare har lyst på en bedre bil.
Forsvarets rekvireringsiver styrker neppe forsvarsviljen i folket.
Årets uke tre bød værmessig på bedre forhold for å fiske enn fjoråret, med det naturlige resultat at kystfiskebåtene leverte mer villfanget fisk enn i fjorårets uke tre. Av totalt levert kvantum på 1 660 tonn torsk, ble hele 45 prosent levert til fiskekjøpere i Vest-Finnmark og nesten 28 prosent i Troms.
I tillegg fiskes det både sei, hyse og kongekrabbe, skriver Radio Nordkapp på sin nettside.
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 19.01.2025): Amerikanske myndigheter vurderer angivelig å tilby asyl til britiske jøder fordi de mener at Storbritannia ikke lenger er trygg for jøder. President Donald Trumps personlige advokat, Robert Garson, sa ifølge den britiske avisen Telegraph at han hadde hatt samtale med det amerikanske utenriksdepartementet om å tilby britiske jøder asyl i USA for å unnslippe antisemittismen. Garson, som er født i England, og som også sitter som styremedlem i US Holocaust Memorial Council, sa han også hadde tatt opp saken med presidentens leder i kampen mot antisemittisme, rabbi Yehuda Kaploun. Antisemittismen i Storbritannia har økt kraftig de siste årene med angrep mot synagoger mens lite er gjort for å slå ned på antisemittismen.
Misnøye med utnevnelser for Gaza
USAs president Donald Trump har invitert statsminister Binyamin Netanyahu til å bli med i fredsrådet for Gaza, som går under navnet Gaza Board of Peace. Den amerikanske presidenten skal være leder for rådet. Det er imidlertid misnøye i Israel med andre som er invitert til å bli med, deriblant Qatar, Tyrkia og Egypt. De to første har vært vert for Hamas’ ledelse og aktivt støttet terrorgruppen, mens Egypt har posisjonert seg som mekler mellom Hamas og Israel fremfor å ta avstand fra terrorgruppen.
Vil stenge Gaza-koordinasjonssenter
Finansminister Bezalel Smotrich har oppfordret statsminister Benjamin Netanyahu til å stenge det USA-ledete flernasjonale Gaza-koordinasjonssenter i Israel. Senteret – CMCC – ble opprettet i oktober i fjor for sivilt og militært personell fra andre land, som skulle arbeide sammen med Israel og USA om planlegging av Gazas fremtid. Smotrich viser til at flere av landene som er med i senteret, som Egypt og Storbritannia, er fiendtlig innstilt til Israel og undergraver Israels sikkerhet.
Fryktet israelsk dobbeltagent
Da demokratenes presidentkandidat Kamala Harris i 2024 søkte etter en visepresidentkandidat, falt interessen på Pennsylvanias guvernør, Josh Shapiro. Han var en moderat og relativt populær politiker som Harris’ team trodde ville styrke hennes kandidatur. Men Shapiro, som er jøde, og som nå har skrevet bok om sitt politiske liv, sier at da Harris team intervjuet ham om jobben ble han spurt om han noen gang hadde vært dobbeltagent for Israel, siden han var jøde. Han ble også spurt om han var villig til å be om unnskyldning for bemerkninger som kritiserte antisemittisme på amerikanske universitet i forbindelse med krigen i Gaza. Shapiro var sjokkert over spørsmålene, og han ble heller ikke utnevnt som visepresidentkandidat.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il