Oppbyggelse

(MINNEORD): Noen mennesker glemmer man aldri, selv om man bare har møtt dem et par ganger i livet. En av disse var Ole Johannessen i Hammerfest.

For en tid siden skrev predikant Svein Hansen et minneord om Ole Johannessen (89) i «Kamp & Seier» fra Finnmark Indremisjon.

Hansen mintes at Johannessen samlet materialer på byggeplasser i Hammerfest og trakk dem på akebrett til betaniakjelleren, før de ble fraktet til Repparfjord Ungdomssenter hvor de ble til en stor garasje. Det var nøysomhet som preget Johannessens liv. Hans ønske var at menneske skulle bli frelst.

Jeg møttes Ole Johannessen en vinterkveld i februar 2018 på møljekalas med torsk, lever og kamsemager på bedehuset Betania i Hammerfest. Vi kom begge til festen i brunhvit «islender», strikkagenser mot vinterkulden. Begge hadde nok arbeidet akkord for Johannessen mente at akkord er ikke rett fordi akkordarbeid tar på folks helse. Både han og jeg var glad i fisk og lever, som de fleste av vennene som satt ved festbordet. Under samværet var det både kaffe og kakemann, andakt, sang og musikk, samt samtale om Israel.

I løpet en av samtalene kom jeg til å invitere en kjenning på besøk til Jerusalem hvor jeg og min kone har bodd i 25 år.

–Får jeg også komme, spurte Ole Johannessen fra Saraby som var godt oppe i 80-årene.

–Ja, bare kom, svarte jeg spontant.

Han kom aldri til Jerusalem.

Johannessen døde nøyaktig én måned etter sin kone Astrids (96) død den 9. februar 2022. Han ble begravd fra Kvalsund kirke.

Men alle som har sett stjernen over Betlehem, skal en gang få se det himmelske Jerusalem. Se, det er vårt salige håp. (Matt. 2,2)

Vidar Norberg

Av Jostein Sandsmark

(KOMMENTAR): Kyrkja har lagt seg til ein ny politikk. Den nye trua er at kyrkja skal frelsa planeten – ikkje menneska.  Det er heilt i pakt med det som er in i tida – å vera politisk korrekt. Den nye guden som skal tilbedast heiter CO2, og ofringa omfattar alt av fossile energikjelder og  strenge klimakvotar.

Me er tilbake til førkristen tid der folk vart skræmde med uver, dårlege avlingar og farsotter. Gudane måtte blidgjerast med ofringar for å avverja den trugande katastrofa.

Bibelens første bod: «Du skal ikkje ha andre gudar enn meg» – er gått ut på dato. Men i Bibelens eldste bok – 4000 år gamle Jobs Bok – er det referert til ein dialog mellom Job og Gud.  Job er ein rettskaffen mann, men lir av overmot.  Gud spør Job om han kan styra universet:  «Kan du senda lyn? Kven har gitt ibisfuglen visdom og hanen forstand? Kven kan telja skyene?  Kven heller vatn frå himmelens krukker?»

Dette måtte Job vedgå at han ikkje kunne.  I klimasaka går menneska ut over sine avgrensingar og trur dei kan styra klimaet.  Men me kan ikkje kopla ekstremver saman med klimaet og dermed spå korleis klimaet vil verta i framtida.  Det er sola som styrer klimaet.

Det blir hevda at dersom me ikkje når dei heilage klimamåla, må me bruka speglar, sleppa ut gassar  som dannar skyer i atmosfæren for å hindra overoppheiting.  Men me har korkje forstand eller verktøy til å handtera dette.  Naturen er skapt av Gud – kulturen og miljøet er menneskeskapte. Der har me vårt ansvar og oppgåve.

Ved slutten av førre hundreåret (1900) var det mange som meinte at alle oppfinningar og oppdagingar var gjorde – universets løyndomar var avdekka. Mennesket rådde over alt.

Som eit resultat av overmot og stormannsgalskap vart verdas største skip, Titanic, bygd. (titan = mektig gud). Titanic’s forlis på jomfruturen peika på at me menneske ikkje skal ta plassen til Gud – gjera oss til gudar.

Det er Skaparen som må ta hand om universet, naturen og klimaet, –  men me menneska har ansvar for det menneskeskapte miljøet og den kartastrofa som der byggjer seg opp.  

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.» (Joh.1,5) 

Det er mørketid. Når vi skal gå ut i denne tiden, er det nødvendig å ha lys. Det er viktig både å kunne se og å bli sett. Derfor blir vi utstyrt med refleks, slik at de som kjører, kan se oss.

I adventstiden er det mye lys. Julestjernene blinker så fint fra hjem og i gatene. Det minner oss om det apostelen Johannes skriver om Lyset som kom til vår jord. Han sier i vers 4: «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.»

Han som alt er blitt til ved, skaperen og livgiveren, kom nå til verden. Verden lå i syndens mørke og ville ikke ta imot Ham som er lyset. Han ble avvist av sine egne, som Han kom for å frelse.

Vi synger i en julesang: «Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld.» Så fint det er når lysene er tent og forkynner om Jesus som er verdens lys.

Vi var ute og kjørte en kveld i Tromsø, før jul. Sammen med oss i bilen satt en eldre misjonsdame. Hun så alle lysene i vinduene vi kjørte forbi. Så sa hun: «Å, om Jesus fikk lyse i disse hjemman!»

Nå i førjulstida må vi be om at det virkelig må skje. Da blir alt annet så uvesentlig, med mat og gaver, men at Jesus, som er lyset, får lyse opp i alle hjem.

Mørket tok ikke imot Lyset. Det er den store tragedien menneskene lever i nå. De tror de lever et godt og normalt liv. Men i sin forblindede forstand går de en evig fortapelse i møte. Satan har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet. (Se 2.Kor.4,4)

Ja, hjertesukket den gamle misjonsdamen hadde, som var hennes nød for folket, må være vår nød. Vi ser hvordan syndens mørke blir tettere i vårt land. Det er åndelig mørketid i landet.

Men Jesus, som er Livets Lys, skinner fortsatt inn i våre hjerter. Han er det sanne lys som opplyser hvert menneskes hjerte. Derfor er den som tror på Ham, lys i verden.

Mange julesanger og salmer handler om lys. De er kjente og kjære, og vi synger dem gjerne. Det er en salme som kanskje er mindre kjent. Den er skrevet av Magnus Brostrup Landstad. Jeg vil her ta med denne salmen, så kan vi synge den i «denne søte juletid». Den lyder som følger:

De hyrder stirrer i natten ut

De hyrder stirrer i natten ut
og lenges til dagens komme;
de beder en bønn til den høyeste Gud
at natten må være omme.
De tider, de skrider så langsomt hen
for alle ventende fromme.

Men lyset strålte, og englene sang
så deilig et «Ære være».
Og hyrdene styrte til krybben sin gang
og ville sitt offer bære.
Hver juleaften jeg ønsker til Gud
jeg måtte iblandt dem være.

Hver juleaften jeg tenner mitt lys,
da samles vi gamle og unge;
så hjelpes vi ad Guds ære og pris
med hjertens glede å sjunge;
det er den kjæreste stund jeg vet,
blandt årets triste og tunge.

Så kommer du inn og bøyer deg ned
innunder de lave døre!
Der bliver så stor en glede og fred,
visst kan du det ennu gjøre;
så svøpes du inn i krybberum,
i hjerter som vil deg høre.

Å vær da velkommen, Jesus kjær!
Om deg så vil vi nu kvede:
Velkommen Guds trøst, å vær oss nær!
Velkommen vår juleglede!
Velkommen med din velsignede fred
for gammel og ung her nede!

Nær én av fire har spurt venner og familie om hjelp til å få hverdagen til å gå rundt i år. Andelen er mer enn doblet siden koronakrisen, skriver Frelsesarmeen.

Det viser en undersøkelse Ipsos har gjort for Frelsesarmeen. Da samme spørsmål ble stilt i november 2020 svarte ni prosent det samme, mot hele 23 prosent i år.  

–Mange hadde utfordringer også under koronakrisen, da tusenvis ble permittert. Nå ser vi lavere arbeidsledighet, men en historisk høy og bratt kostnadsvekst på blant annet mat, drivstoff og bolig, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg i Frelsesarmeen.  

Kjerneinflasjonen slår stadige nye rekorder og den generelle prisveksten seneste året er på hele 7,5 prosent.  

–Undersøkelsen vår viser også at stadig flere av de som har bedt om hjelp fra familie og venner, har gjort det for første gang. 43 prosent svarte ja på dette i 2020 mot 54 prosent i år, sier Smith-Solevåg.  

Flere om hjelp  

Frelsesarmeen har flere steder i landet delt ut langt mer mat til trengende husholdninger enn tidligere. Enkelte steder har matkøene mangedoblet seg. Undersøkelsen fra Ipsos bekrefter samme trend. 

–En av sju svarer at de har måttet be om økonomisk hjelp fra en offentlig eller ideell virksomhet i år og nær halvparten av disse har gjort det for første gang, sier Smith-Solevåg. 

I 2020 svarte 9 prosent ja på spørsmålet «For å få hverdagen til å gå rundt i 2020/2022, har du måttet be om økonomisk hjelp fra en offentlig eller ideell virksomhet?».I 2022 svarer 14 prosent det samme, hvorav 48 prosent har bedt om hjelp for første gang og 45 prosent svarer at de også har bedt om hjelp tidligere.  

–Det ligger dypt i den norske folkesjela å skulle klare seg selv. Det gjør inntrykk på oss i Frelsesarmeen å daglig møte fortvilede folk i økonomisk krise, og i et omfang de selv ofte ikke engang har forestilt seg at de kunne havne i, sier Smith-Solevåg. 

Mindre penger på julegaver

Hele 31 prosent svarer at de i år blant annet vil bruke mindre penger på julegaver, når vi har spurt: «Hva, om noe, må du og din husstand kjøpe eller gjøre mindre av som dere normalt har kunnet bevilge dere til jul?».

20 prosent svarer at de vil bruke mindre penger på mat. 

Undersøkelsen viser at husholdninger med samlet inntekt under 500.000 kroner er de som også har spurt mest om hjelp fra familie, venner og organisasjoner og som også vil kutte mest i innkjøp av gaver og mat.  

Målgruppen for undersøkelsen(e) er et representativt utvalg av den norske befolkning over 18 år. Undersøkelsene er  gjennomført i Ipsos’ web-panel i uke 48 i 2020, og uke 45 i 2022. 

En av juleforberedelsene er dugnaden for å dele ut gratis KARMEL-blad før jul. Bestill det antallet du ønsker, og gi bladet til venner, legg KARMEL i postkasser, på venterom, en kafé, møtesaler eller på kommunikasjonsmidler. 

KARMEL ble grunnlagt i 1945. I 77 år har KARMEL brakt nyheter fra Israel og skrevet om oppfyllelsen av Bibelens profetier.

KARMELs motto er for «Bibelen og Israel». 

«Vi peker – landet preker».

Arbeidsprogrammet er «For Sions skyld vil jeg ikke tie.» (Jes. 62, 1)

Send din bestilling på 10, 20, 50 eller flere blad til:

Karmel, boks 180, 4465 Moi.
  Tlf. 51 40 32 00
  E-post: joskaala@online.no

Av Vidar Norberg

Regjeringsforhandlingene mellom Benjamin Netanyahus Likud-parti og høyrepartiene pågår. Søndag natt ble en avtale signert mellom Noam-partiet og Likud. Noams viktigste sak er kampen mot homofil praksis og LGBTQ.

Partiet kom inn i nasjonalforsamlingen Knesset gjennom et valgteknisk samarbeid. Likud-partiet sendte ut bilde av partilederne Benjamin Netanyahu og Avi Maoz som blir viseminister ved statsministerens kontor med ansvar for blant annet nasjonal identitet.

–I natt signerte vi en avtale med Likud. Dette er første skritt for å vende sjelen tilbake til landet og føre landet på stien til jødisk identiet. Vi kom hit for å arbeide og vil vil arbeide hardt til gagn for den jødiske stat og til gagn for alle Israels innbyggere, skrev Maoz på sin Facebook.

Han får også ansvaret for forholdet mellom staten Israel og jøder i Øst-Europa. Mellom 1984 og 1986 var Maoz volontør i organisasjonen «Let My People Go» (La mitt folk fare) som arbeidet for at Sions fanger i Sovjetunionen og refusniker måtte slippe ut og få komme til Vesten. Han arbeidet nært med Avital Sharansky som kjempet for at hennes mann, Natan Sharansky, skulle slippe ut fra sovjetisk fengsel. Knessets hjemmeside skriver at Maoz planla strategien og møtte presidenter og statsledere, bygget en internasjonal lobby med medlemmer av kongressen og parlamenter rundt om i verden. Han fikk også hjelp av Benjamin Netanyahu som på den tiden var Israels FN-ambassadør. Aktivitetene førte til at USAs president Ronald Reagan gikk inn for saken. Sharansky ble løslatt av Sovjetunionens leder Michail Gorbatsjov.

Fra 1999 til år 2000 var Avi Maoz generaldirektør i Innenriksministeriet. I 2021 ble han utnevnt til generaldirektør i departementet for hus og anlegg. Da planen om tvangsevakueringen av jøder fra Gaza og noen bosetninger i Judea og Samaria kom i 2004, trakk Maoz seg i protest. Han har arbeidet for å styrke de jødiske bosetningene i Negev, Galilea, Judea og Samaria.

Avi Maoz bor i Davids by i Jerusalem, har ti barn og mange barnebarn.

Fredag ble en regjeringsavtale undertegnet med Itamar Ben-Gvir i høyrepartiet Otzma Yehudit.

Regjeringsforhandlingene fortsetter nå i Israel. Det har vært litt vanskelig å få med seg høyrepolitikeren Bezalel Smotrich i partiet Religiøs Sionisme som først stilte krav om å bli forsvarsminister eller finansminister.

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il