I gamle dager var det annerledes prestekjoler. De var svarte og hadde hvit krage. De ble kalt for samarier. Det var prestens embetsdrakt i Norge og Danmark helt siden reformasjonen. Disse to bildene er fra en presteinnsettelse i Kjøpsvik. Kjøpsvik eller rettere sagt nordenden av Tysfjord kommune tilhører i dag Narvik kommune inklusiv Ballangen.
Oppbyggelse
Fant gammel hellenistisk festning
Israels antikkmyndighet har avdekket en 2100 år gammel hellenistisk festning i tilknytning til Lakis-skogen. Festningen var en borg for Selevkidriket. Festningen ble ødelagt av de jødiske frihetskjemperne hasmoneerne.
Mange studenter har deltatt i utgravningene av steinfestningen som måler 15 ganger 15 meter. Steinveggene var tre meter tykke og rundt to meter høye. De er bygget av store steiner til en skanseskråning som brukes i festningsverk. I festningen, som kan ha vært opptil fem meter høy, var det sju rom. Trappene var ikke bevart. Det er funnet brente bjelker, titalls mynter, potteskår og slynger samt jernvåpen som forteller om kampen mellom hasmoneerne og selevkidene, går det frem av en pressemelding fra Israels antikkmyndighet.
Festningen ligger på en høyde med utsikt til en vei som gikk langs Lakis-elven. Fra festningen kan man også se Maresha som var den største hellenistiske byen og hovedstad i Idumea.
Israels antikkmyndighet mener at funnene tyder på at det kan ha vært Johannes Hyrkanos som har inntatt festningen i 112 f.Kr. Han er omtalt av den kjente historieskriveren Josefus Flavius. Kampene er beskrevet i Makkabeerbøkene.
Johannes Hyrkanos var ifølge Jerusalem Post yppersteprest og styrte Judea. Han var nevø av den store jødiske hærføreren Juda Makkabeeren som gjorde opprør mot Selevkidriket til Antiokus Epifanes. Det var denne seieren som førte til at templet ble renset og satt i stand til tilbedelse. Til minne om denne kampen feirer jødene hanukka i november–desember.
–Historien om makkabeerne blir nå levende for våre øyne. Det mest fascinerende med arbeidet til Israels antikkmyndighet er når dedikerte hardtarbeidende arkeologer puster liv i historien fra vårt land. Om noen få dager skal vi feire hanukka (2021) hvor hovedtemaet er hashmoneernes seier over hellenistene som ledet til den første suverene jødiske enhet. Hashmoneerne kunne ikke hatt noe idé om at 2000 år senere ville studenter i staten Israel følge deres fotspor. Det er ekstremt spennende, sa generaldirektør Eli Eskozido i Israels antikkmyndighet (IAA).
–IAAs fascinerende oppdagelse er et klassisk eksempel på hvordan tradisjonelle velkjente fortellinger blir en del av arkeologiske fakta. Utgravningene av huset viser det jødiske folks storslagne røtter i landet Israel, og det bringer nytt liv i hanukka-fortellingene, sa minister for kultur og sport, Chili Tropper.
Artikkelen er fra papirutgaven a KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 1/2022
Avisen trykkes hver måned – abonner og les mer – 500 kroner i året
e-post: karmelin@netvision.net.il
Avslutning for Furuly Sykehjem i Alta
Av Vidar Norberg
Det var offisiell avslutning for Furuly Sykehjem fredag den 25. februar 2022. Det begynte med Alma Halse som i 1936 startet innsamling til et barnehjem i Alta. I 1937 etablerte Pinsemenigheten Betania arbeidet i Bossekop. Det ble avsluttet da Alta kommune ville ha de gamle til et annet sted i Alta.
Fredag ble det servert marsipankake. Den ble gitt av familie som opplevde at deres nærmeste fikk så godt stell på Furuly Sykehjem.
Solfrid Lund var virksomhetsleder i 27 år. Hun holdt tale under avslutningen av Furuly Sykehjem.
Trist sorti
I Altaposten har det vært debattinnlegg om nedleggelsen.
Bergljot Åsheim skrev i Altaposten om da hun som 18-åring i 1955 kom til et nedbrent fylke. Lønna var noen frimerker så de kunne sende brev hjem, men de var grepet av Halses nød for mennesker som hadde det vanskelig. De var med Alma Halse for å se på tomten og spurte hva hun mente med dette stedet Furuly. Halse svarte at det skal være et sted for barn, syke og eldre. Og det har det ifølge Åsheim vært.
–At det nå møtes med så lite velvilje fra Alta kommune at Betania ser seg nødt til å legge ned sykehjemmet, ser jeg dessverre ikke som annet enn et overgrep.
–Vi er mange gamle Betania-arbeidere som går rundt med sorg i våre hjerter, skrev Bergljot Åsheim.
Avviklet
Da nyheten om nedleggelsen kom, skrev også Magnar Leinan et innlegg i Altaposten.
–En trist dag for de 35 beboerne, de 75 ansatte og hele Alta kommune. Vi vet alle hva den ideelle stiftelsen Betania har betydd for lokalsamfunnet her – helt siden starten fra 1937 og til dagens drift med 50 sykehjemsplasser i tillegg til psykiatrisk dagsenter og bemannede boprosjekter, utleie av 35 omsorgsboliger og trygdeboliger til eldre og mennesker med rusproblemer og eller psykiske problemer, samt barnehagedrift og ikke minst frivillighetsarbeid, skrev Leinan.
Han skrev videre at Betania Alta og Furluly Sykehjem takket altasamfunnet for tilliten de ble vist og godt samarbeid gjennom flere tiår.
Søndagsmøte i Máze
Av Are Turi
Predikant Rolf Olsen prekte søndag i Máze Bo- og servisesenter under Samemisjonens vinterstevne. Han tok for seg Den norske kirkes tekst, «Se, vi går opp til Jerusalem» fra Lukas 18, 31–34. Tolk var Elle Kari Anti Sara. Det var 17 mennesker på søndagsmøtet i Máze. Møtet var en del av Samemisjonens vinterstevne på Finnmarksvidda.
Ukrainske kristne ber om bønn og faste i kampen om Kiev
(27.02.2022): Kristne i Ukraina ber kristne over hele verden om å faste og be for landet. Kommende natt planlegger russiske spesialtropper med avdelinger fra Tsjetsjenia å storme Kiev. På spill står alt som hele den siviliserte verden har trodd og bygget på, heter det i et bønneopprop fra Ukraina.
–Kjære venner, brødre og søstre, rundt om i vår verden. Vi vender oss til dere på denne mørke tid for oss, når mørke skyer av eksplosjoner dekker solen over vår hovedstad. Denne natt planlegger Russlands spesialtropper sammen med avdelinger fra Tsjetsjenia å storme Kiev, en av verdens eldste og vakreste steder og Øst-Europas åndelige senter, heter det i brevet som nå publiseres i Finland.
–Allerede nå utkjempes gatekamper i Kiev. I dem deltar alle som klarer å holde våpen i hånden, til og med pensjonister, studenter og skoleelever. Kommende natt og morgendag er kritiske stunder. På spill står alt som hele den siviliserte verden har trodd og bygget på.
–Med tårer i øynene ber vi dere, uansett på hvilken tidssone dere er i, om å be til Gud og faste hele denne «stund». Be Herren om at Han må beskytte oss fra ufornuftige krigstropper som vil håne på bekostning av Guds tro og sannhet.
–Vi ber dere om å formidle dette budskap til alle venner, nærmeste og kjente i Europa, Amerika og hele verden! Bønnen er sterkere enn den aller sterkeste fiende! Med kjærlighet og tillit til Herren, deres brødre og søstre fra Ukraina.
Budskapet er en appell fra en ledende pastor/biskop i området Herson i Ukraina. Bønneoppropet er oversatt av Päivi og Ari Tabel.
OPPBYGGELSE: – Guds evige kjærlighet
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Profeten Jeremia har skrevet trøstebok til jødene som satt i fangenskap. De var ført fra Jerusalem til Babel av kong Nebukadnesar. Den står i kap. 30 til 33.
Jeremia sendte et brev til dem som først ble tatt til fange. Han hadde profetert at det skulle skje, fordi de hadde vært ulydige og dyrket avgudene. Nå måtte de ta straffen for sine synder. De satt tafatte med hendene i fanget, uvirksomme.
Kong Jekonja fikk bare en kort tid på tronen. Etter tre måneder og ti dager ble han tatt til fange av Nebukadnesar i år 597 f.Kr. (Jer.29,1) Sammen med ham ble også hans mor og alle de fornemste i Jerusalem sendt til Babel.
I kap. 29 leser vi hva Jeremia skrev til dem. Med dem hadde det fulgt med falske profeter som skapte uro og falske forhåpninger. Jeremia hadde forkynt at fangenskapet skulle vare i 70 år. Folket var forvirret og fortvilet. Hva skulle de tro?
Jeremia sa at de skulle holde seg i ro. Nå skulle de bygge seg hus og bo i dem. Videre skulle de sette i gang med å plante og dyrke frukt og grønnsaker. De skulle stifte familier og leve et normalt liv. Så skulle de også be for byen og folket.
Herren sier til dem: «Jeg vet de tanker jeg tenker om dere. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.» (Jer.29,11)
Herrens fredstanker
Herren hadde ikke tenkt ut noe vondt for sitt folk. Han elsket dem. Selv om Han måtte tukte dem, så var Hans kjærlighet alltid like brennende. Det smertet Ham dypt at Han måtte straffe dem så hårdt. Men Han måtte gjøre det for å få dem tilbake til seg.
Det er fredstanker Herren har for sitt folk. Han vet hva Han har i sine tanker. Denne vissheten har Han fra evighet av. Det kom ikke plutselig, som en spontan innskytelse.
Apostelen Paulus sier det slik: «For i Ham (i Kristus) har Han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for Hans åsyn.» (Ef.1,4)
Jesus sier: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» (Joh.14,27)
Herrens fredstanker er det samme som Jesu Kristi fredstanker om oss. Paulus sier det samme. Han skriver: «Han er vår fred, Han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet.» (Ef.2,14)
De tanker Gud har for deg som tror på Jesus, er at du skal ha din fred i Ham. Dine og mine tanker farer hit og dit. Djevelen får oss til å tenke ondt om både oss selv og andre. Han gir oss aldri fred. Han skaper bare uro.
Framtid og håp
De så ingen framtid for seg, der de satt i fangenskapet, langt fra sitt kjære fedreland. Der var ingen lovsangstoner. Hvordan kunne de lovprise Gud for ulykken som rammet dem? Det hele virket så sørgelig at de satt bare der og gråt.
Men så sendte profeten dette brevet. Det var ikke et skjennebrev. I det var budskapet fra Gud. Han hadde ikke overgitt dem til en håpløs tilstand, selv om det kunne se slik ut. Herren hadde framtidstanker for dem.
I det som kalles for «trøsteboken», sier Han det samme. Der sier Han: «Det er håp for din framtid.» (31,17)
I en sang lyder det: «Min fremtidsdag er lys og lang, den rekker bakom tidens tvang, der Gud og Lammet selv jeg ser, og ingen nød skal være mer.» Det er framtidshåpet for oss som tror på Jesus.
Apostelen Peter skiver om dette i sitt første brev. Det blir lest opp både ved dåp og begravelse i kirken. Det lyder slik: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.» (1.Pet.1,3)
Vi er gjenfødt til et levende håp. Det betyr at håpet vi har, aldri kan bli borte. Død og grav er ikke det siste for oss. Herren gir oss det salige løftet at Han skal hente oss hjem til seg. Han som selv er Livet er også Sannheten og Veien. Den som tror på Ham, har evig liv. (Joh. 11,25 og 14,6)
Løfte om bønn
Videre leser vi: «Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. (Jer.29,12–13)
Herren gir sitt folk som sitter i fangenskapet, et løfte om at de skal få påkalle Ham. Han skal høre på deres bønn. Det er et stort evangelium. Det var helt ufortjent. For slik de hadde stelt seg, med å snu ryggen til Gud, hadde de ikke fortjent å bli bønnhørt.
Nå skal de få søke Herren, og Han vil la seg finne av dem. Det er ikke noen selvfølgelighet. Ingen kan ta det for gitt at Herren vil ta imot våre bønner. Det er av bare nåde at vi får be til Ham.
Jesus gir oss løfte om bønn og svar på bønn. Han sier: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.» (Matt.7,7)
Dette løftet står Jesus ved, og det gjelder i dag. Han hører hvert sukk, Han hører om vi ber høyt eller stille for oss selv. Han hørte Hanna som stod og ba, uten at presten Eli hørte et ord. (1.Sam.1,12)
Ja, Herren hører, og Han ser din lengsel og vet hva du trenger, hver dag.
Glimt fra salmesangkveld
Av Are Turi
Det var salmesangmøte på Máze Bo- og servicesenteret lørdag kveld. Redaktøren Tormod Gusland i Radio DSF var der og sendte direkte på Radio DSF ved hjelp av sin telefon som mikrofon og sender. Elle Kari Anti Sara var møteleder. Rundt 15 personer var tilstede. Det var også to små barn på møtet. Den minste bare seks måneder og det andre barnet tre år. Men barna var så snille som engler. Ikke noe gråt og bråk.
Samemisjonens generalsekretær ba til Gud om fred mellom Russland og Ukraina
(24.02.2022): Russlands angrep på Ukraina var et bønneemne på vinterstevne til Norges Samemisjon i Kautokeino kirke, torsdag kveld. Generalsekretær Bjarne Gustad ba om fred både for Russlands president Vladimir Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
–Vi ber for Vladimir Putin at du må røre ved hans hjerte slik at han må begynne å forstå hva det vil si å leve i fred.
Gustad takket også for Russland, som han sa var stort nok som det er. Han ba videre for minoritetene i landet.
–Vi ber for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at du gir ham styrke, fred og din kraft. Styrk det ukrainske folk, og la dem få sitt land i verdighet og fred, ba generalsekretær Bjarne Gustad.
Bønn er viktig
Gustad kom også inn på de mellommenneskelig forhold. Han formante folk til å be, også for mennesker som man ikke liker så godt. Han oppfordret til hellighet og til å kjempe mot synden, slik at man ikke synder av vane. Gustad holdt også frem at man hver dag får tilgitt sine synder.
–Vi trenger først og fremst å ha fred med Gud. Først når man kommer til Gud, finner sjelen ro.
Generalsekretæren siterte blant annet fra Paulus’ brev til filipperne 4, 7: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.»
–Guds fred er en gave fra Gud.
Radio DSF kringkastet møtet Kautokeino som også ble lagt ut på internett.
Glimt fra Samemisjonens vinterstevne i Máze
Samemisjonens vinterstevne: –Gud vil lede oss frem til himmelen
–Uansett vanskeligheter vil Gud lede oss frem til himmelen, sa Vidar Nes Mygland på Samemisjon vinterstevne da han talte i Masi onsdag kveld.
I sin preken tok Mygland utgangspunkt i kong Davids liv og fortalte om hvordan Gud ledet David gjennom prøvelser og hvordan Gud vil lede den troende.
–Kong David var ungutten som kjempet mot Goliat. Med Guds hjelp klarte David å felle Goliat. David styrte landet og la til rette for at hans sønn Salomo kunne bygge templet. David skrev mange salmer som er et vitnesbyrd om hvordan han hadde det.
–David opplevde ikke bare oppturer, men også nedturer og vanskelige tider. Etter kampen mot Goliat ble David populær, fikk tillit av kong Saul og ledet deler av hæren, for Gud var med David i krigen. Det ble sagt at Saul drepte tusen, men David drepte titusen. Kong Saul ble sjalu og forsøkte å drepe David, men han slapp unna til tross for at Saul satte etter ham.
–David trengte mennesker som kunne skjule ham. Heller ikke hans venn Jonatan, som var sønn av kong Saul, kunne hjelpe. David flyktet til noen levitter som skjulte ham en tid. Da Saul kom dit, drepte han prestene som hadde skjult David. Han måtte flykte mange ganger, og det var en vanskelig tid.
Vidar Nes Mygland spurte hvilken tro David hadde. Og så leste Mygland fra Salme 23:
«En salme av David. Herren er min hyrde, jeg skal ikke mangle noen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, Han leder meg til hvilens vann. Han styrker min sjel, Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salvet mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.»
–Tross vansker så var Davids tro på Gud sikker. Dette er et godt forbilde for oss. Vi kan ha vanskelige tider, men lik David kan vi alltid stole på Herren. Han er med oss, legger til rette for oss slik at vi har det godt. Herren er hyrde, Gud leder oss fremover i livet. Uansett vanskeligheter så vil Gud gå med oss. Dette er det stor grunn til å være takknemlig for. Han vil lede oss trygt frem til himmelen. Det må vi takke Gud for, sa Vidar Nes Mygland.
Han var tidligere prest i seks år Den norske kirke, men det var vanskelig å kunne stå på Bibelens grunn og fortsette som prest. Han gikk inn i Norges Samemisjon og reiser for misjonen på Vestlandet og i Møre og Romsdal.
Du må tro på Guds ord
Den andre taleren på Masi Bo- og Servisesenter onsdag kveld var Anders Sokki som er en kjent predikant fra Norges Samemisjon gjennom mange år. I sin preken tok han utgangspunktet Johannes evangelium 14, 1–7:
«La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien. Tomas sier til Ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere Ham og har sett ham.»
Anders Sokki forklarte at det er Ordet som gir liv når man tror. Ved troen kan ordet frigjøre mennesker. Ordet gjør mennesket som tror salig.
–Ordet må bli rotfestet i våre hjerter. Når man bare hører Ordet uten at det blir rotfestet, er det til ingen nytte. Da får ikke Gud gjøre sin gjerning i mennesket og vist sin vilje.
–Man kan lure seg selv når man går på mange kristne møter, men ikke har fått en levende tro i hjertet. Den levende tro må man ha for å komme til himmelen.
–De siste alvorlige tider er ikke langt unna. I et nu skjer det, og som i et lyn kommer Jesus igjen. Vi ber om at Gud hjelper oss slik at vi når frem til Ham, sa Sokki.