Oppbyggelse
Den takknemlige samaritan
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Du har sikkert hørt om den barmhjertige samaritan. Det var han som hjalp den stakkars mannen som røvere hadde slått halvt i hjel. Vi hørte den historien på søndagsskolen. (Luk.10,30–35)
I Luk.17,12–19 leser vi historien om en takknemlig samaritan. Han hadde fått en forferdelig sykdom som kalles spedalskhet. Denne sykdommen var svært smittsom og farlig. De som ble rammet av den sykdommen, ble isolert fra hjem og samfunnsliv.
Ingen måtte nærme seg dem. I sin ensomhet måtte de leve langt fra folk. Hvis de så noen komme, måtte de rope: «Uren!»
Men utfra denne teksten ser vi at de var flere sammen (10 menn). De levde i et fellesskap, et slags forbund. Der kunne de hjelpe hverandre med forskjellige ting.
De så Jesus komme på veien. At Han hadde helbredet mange syke, hadde de hørt. Han hadde også helbredet en spedalsk mann som kom og falt på kne foran Ham.
Nå ropte de til Jesus at han måtte hjelpe dem. Han hørte deres bønn og sa at de skulle vise seg for prestene. Det var en forordning som Moses hadde gitt. Prestene var datidens leger.
Mens de var på vei dit, ble de renset, alle ti. Så fint! Nå ble de hoppende glade og kunne gå hjem til sine. De ble friskmeldt av prestene!
I takknemlighet skulle de først ha gått til Jesus for å takke Ham. Gjorde de det? Ni av dem løp rett hjem.
Mannen fra Samaria gikk tilbake til Jesus. Han falt på kne foran Ham og takket Jesus og lovpriste Gud som hadde gjort ham frisk. Jesus tok imot hans takk. Men så spurte Han etter de andre ni. Ble ikke de friske?
Glemt å takke?
Vi lærte som barn å takke for det vi fikk. Å springe fra matbordet uten å takke for maten var både synd og skam. Det var ingen selvfølge at det var mat på bordet.
Når vi kan stå friske opp om morgenen og får gå på arbeid, har vi all grunn til å takke Gud. For det er ingen selvfølge at vi er friske og har alt vi trenger til livets opphold.
Apostelen Paulus skriver mye om takk. I 1. Tess.5,18 sier han: «Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.» Det er Guds vilje at vi skal takke Ham. Det er mange forhold vi kan komme i.
I en sang synger vi: «Takk, min Gud, for alt som hende…» Vi får takke for alt Gud har gitt oss og gjort for oss.
Legg merke til hva Jesus sier i teksten. «Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede?» Å takke Gud er å gi Ham ære. I Salme 50,23, leser vi: «Den som gir takk som offer, ærer meg.»
Derfor er det viktig å takke Gud for alt Han gir oss. Paulus takket alltid Gud for sine venner. Til menigheten i Efesus skriver han: «Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere, når jeg minnes dere i mine bønner.» (Ef.1,15–16)
Han var full av takknemlighet til sine venner. Dermed æret han Gud for dem.
Så får også vi som tror på Jesus, bringe vår takk og ære i dag.
Samemisjonens vinterstevne på Finnmarksvidda
Av Are Turi
Samemisjonens månedslange vinterstevne på Finnmarksvidda er i gang. Første møte var i Kautokeino på torsdag. Fredag var det møte i Máze fredag 4. februar.
Vannet i Máze kirke var frosset, og møtet ble derfor holdt på Maze bo- og servicesenter. Ni personer fant veien til møtet. Det var uvær, og det førte nok til at ikke flere kom.
Først var det salmesang og åpning ved Klemmet Hætta. Generalsekretær Bjarne Gustad i Norges Samemisjon prekte mens kona Inger Anne Gaup Gustad tolket til samisk.
Anders Sokki prekte på samisk, og Klemmet Hætta tolket til norsk. Også nestleder Stein Ingvar Kvalviknes i Norges Samemisjons landsstyre prekte, og Inger Anne Gaup Gustad tolket.
Alle salmene ble sunget på samisk.
Etter møtet var det kirkekaffe og rundstykker. Det var samtale om nærradioen «Radio DSF» og Samemisjonens arbeid.
Radio DSF kringkaster fra møtene.
Samemisjonens vinterstevne i Kautokeino fra 3. til 27. februar
Norges Samemisjon arrangerer sitt årlige vinterstevne i Kautokeino fra 3. til 27. februar 2022. Her er programmet.
Ny optimisme i Samemisjonen
–Optimismen er tilbake i Norges Samemisjon. Aktiviteten øker. Engasjementet stiger. Ni av ti stillinger er besatt. Fire nye medarbeidere startet 1. februar. Gaveinntektene går oppover og underskuddet er snudd til overskudd, skriver Dagfinn Hauge i en pressemelding fra Norges Samemisjon.
Etter 11 år som sogneprest i Kautokeino startet Bjarne Gustad februar 1. som generalsekretær i Norges Samemisjon. Han er en profilert prest og kristenleder som står på Guds ord, går det frem av pressemeldingen.
Kona, Inger Anna Gaup Gustad, starter 1. februar som misjonssekretær og tolk. Arbeidsfeltet hennes blir i Finnmark.
Økonomi
–Økonomien har gått fra minus til pluss. Årsregnskapet for 2021 ser ut til å gi et lite overskudd. Fra minus 4,4 millioner i 2020 er dette et fantastisk resultat, heter det i pressemeldingen.
–Inntektene går opp, og utgiftene styres med fast hånd. Dette gir oss stor frimodighet inn i 2022. Det er en optimisme og en entusiasme rundt om i landet som er til å ta og føle på. Aktiviteten vil øke både i sør og nord siden vi vet vi at økonomien også vil bedres. For misjon er de varme hjertes sak, sier landsstyreformann Jon Teigen.
–Med flere medarbeidere kan vi arrangere flere møter. Samemisjonen er en forkynnerbevegelse. Vårt kall er å forkynne evangeliet til frelse, fornyelse og kall til tjeneste, sier Teigen.
Nye regioner
Landsstyret har vedtatt ny struktur for organisasjonen. Seks kretser er gjort om til tre regioner. Men de gamle kretsene blir ivaretatt på den måten at hver region omfatter to kretser.
Ny regionleder i Trøndelag og på Østlandet er Øyvind Fonn. Han har lang fartstid i NSM, men i andre stillinger.
Regionleder på Vestlandet er Vidar Mygland. Han er prest fra Haugesund. Mygland vil virke i kretsene Møre og Romsdal, Nordfjord, Hordaland og Sogn.
Regionleder i Sør-Vest som består av Rogaland og Agder, er ikke på plass ennå.
Med døren på gløtt og liberalteologien på bakrommet!
Av Olav Berg Lyngmo, www.lkn.no
(KIRKEHISTORIE): Det ble vanlig at biskop Bjarne O. Weider møtte teologistudenter fra Sør-Hålogaland på det nye MF (åpnet 1972), i forbindelse med bispemøtet om høsten. Weider var nok best kjent med det gamle MF som lå i St. Olavs gate 29, nærmere Oslo sentrum, der han hadde vært rektor ved det praktisk teologiske seminar. Han ordinerte ikke kvinner, og ble den siste bibeltro i sitt slag som biskop i Bodø.
Weider overtok i 1961 som rektor etter Carl Fredrik Wisløff (1908-2004) som tiltrådte i 1947, ble dr. theol. i 1958 og professor ved MF i 1961. Wisløffs bibeltroskap og bibelsyn satte nok preg på mange prester som hadde sittet «under» hans kateter. Wisløff var den professor og predikant som sto nærmest det lavkirkelige bedehusfolk! Han sto i en konservativ luthersk-pietistisk tradisjon. Vi er nok mange som ennå husker ham som foreleser. Han gjennomgikk også prekentekster.
I 1975 sa Wisløff opp sine tjenester ved MF (Dagen 05.04.1975). Professorene Wisløff og Sverre Aalen (1909-1980) skrev at yngre teologer satte «døren på gløtt» for en teologi med et annet syn på Bibelens autoritet. Vel 20 år tidligere hadde Wisløff forsvart de bibelske sannheter. (Les. 2. Tim. 3,14 – 4,5). Det var da striden pågikk med Hamar biskop Kristian Schjelderup i 1953-54. Da sto Wisløff og Ole Kristian Hallesby (1879-1961) sammen mot dem som fornektet fortapelsen.
I «gamle dager» var det mange teologer som valgte å være medlem av FBB – https://www.fbb.nu/hovedside/ Noen trodde kanskje at de dermed kunne lykkes i å få en større stilling i Dnk? Kanskje ville det være mulig å komme på en kandidatliste til en bispestol? Etter hvert som liberalteologien vokste som en surdeig, forsto noen at det ville tjene dem bedre hvis de skiftet side i teologien og ble liberal! Det ville gi dem bedre mulighet hvis de profilerte seg som «politisk korrekt» og sto på riktig politisk-teologisk kurs. Det viste seg da etter hvert at sjansen ble adskillig bedre for å komme med på en kandidatliste! Så legg merke til en sak neste gang det kommer en kandidatliste til en bispestol. De som svarer «korrekt» på de spørsmål som har kvalt Dnk, kommer videre, og en av dem blir biskop! Det blir mer og mer viktig for flere å stå frem med en tydelig liberal profil! Bibeltro teologer blir vraket! Ingen gammeltroende får stillinger i Dnk! https://www.document.no/2020/09/03/det-er-snart-ikke-plass-til-konservative-prester-i-den-norske-kirke/
Jeg vet om flere som har beveget seg fra bibeltroskap i FBB til å bli liberal. En teolog som tidligere var medlem av FBB og ble biskop, fratok en bibeltro prest konfirmantundervisningen. Det finnes nok av dokumentasjoner på litt av hvert i Dnk. Det er ikke sikkert at det på sikt blir så attraktivt å bli biskop, hvis den økonomiske støtten fra Staten blir minimal eller opphører på grunn av de politiske strømninger. Da kan bispelønninger kanskje bli på høyde med predikantlønninger i en misjonsorganisasjon?
Så gikk det igjen ca. 20 år. Da skjedde det noe i april 1995 på bispemøtet. Der satte de såkalte flertallsbiskoper døren helt «på gløtt» for liberalteologiens videreføring. https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/bispemotet/om-oss/dokumenter/Protokoller/bispemotet-03.04.1995—06.04.1995-modum/ Flertallet tillot at mindretallet, Osberg, Steinholt og Köhn kunne arbeide for sitt personlige «syn», altså for ubibelsk lære! Etter hvert sto samtlige såkalte biskoper på mindretallets liberale kurs. Kirkemøtet stadfestet omsider dette etter vel 20 år, med vedtaket om likekjønnet «vigsel», fra 1. februar 2017. https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2017/01/30/Homofile-og-lesbiske-kan-gifte-seg-i-kirken-fra-1.-februar-14134807.ece De teologer som ikke godtar de nye ordninger, eller står for Carl Fredrik Wisløffs bibelsyn kan ikke bli prester i Dnk (Matt. 6,21-23). Da Wisløff sa opp sin stilling ved Menighetsfakultetet i 1975, forsto han hvilken vei det bar. Med døren på gløtt i 1975, ble også MF til slutt en borg for den liberale teologi!
Takk til mine medstudenter som har hjulpet meg med informasjon om bildet:
Kajander, Tverrli, Schjem og Odd Bjarne Bruun.
Frimodighet i Jesu blod
Av Ingar Gangås
(OPPBYGGELSE): «Men dere er kommet til (…) Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.» Heb 12:22-24
Jesu Kristi blod taler alltid – og uten opphold – for Guds trone. Vår Far i himmelen er fornøyd og fryder seg over Sønnen som har fullført renselsen for våre synder og som nå sitter ved Majestetens høyre hånd i det høye.
Jesus er Guds barns mellommann og advokat hos Gud. Han er for tronen, på våre vegne, og taler vår sak. Det er utelukkende på grunn av Jesu blod og hans bønner at Gud er nådig og rik på miskunn
mot oss. I oss selv kan vi aldri bli annet enn tiggere som må be om nåde.
Gud kan ikke se en eneste synd i den som er skjult i Jesu sår. Ved troen på Guds enbårne Sønn gjelder det rensende blodet. Kledt i Guds rettferdighets drakt – den som Jesus har tilveiebrakt – står vi rene,
rettferdige og hellige framfor Gud.
Men den som står for Gud med sin egen rettferdighet, og tror at han ved Guds nåde er blitt så mye bedre enn andre, er som fariseeren i templet. Han takket Gud for at han var kommet så mye lenger i sin helliggjørelse. Feilen var at han ikke kjente sitt eget syndige hjerte. Derfor hadde han heller ikke behov for frelsen i Jesus, en mellommann som kunne tale hans sak.
Vi er av naturen som den egenrettferdige fariseeren. Måtte Gud sette oss på tiggerplassen sammen med tolleren!
Mennesket spår – men Gud rår – Politikerne vet ikke – Profetordet lyser
Av Jørgen Høgetveit
(KOMMENTAR, 25.01.2022): Nordkalotten er ikke sikker, og USA sender opp to hangarskip pluss en atomubåt, samt en slags baseoppbygging og sikkert mer som vi ikke ser. I Østersjøen rigger svenskene seg på Gotland (geopolitisk viktig øy) for alle tilfellers skyld. Finland er godt forberedt som alltid. Baltikum vakler som alltid, og Hvite-Russland lar seg lede av Russland. Russland kjører fram stadig større velutstyrte styrker mot Ukraina som væpner 500.000 mann – mens Kina svelger Hong Kong og øker innsatsen for å sette tennene i Taiwan. I Midt-Østen larmer også hedningene og «grunner på det som fåfengt er.» Avtale er inngått mellom Russland, Kina og Iran. Menneskelig sett ser det ikke greit ut – men holder du øye med tiden, bør du i aller høyeste grad holde enda bedre øye med de konkrete profetier som er under oppseiling. Når allmaktens Gud reiser seg og taler, skjer det store og forferdelige ting – som er svaret på Guds barns bønner og hjelpeløshet. Salme 65, 6 «Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.»
Overskriften var en ikke uvanlig uttalelse for noen titalls år siden – da man enda lot seg orientere av Skriften og trodde at Gud var til. Om det nå er mer eller mindre borte fra vokabularet – betyr det ikke at realitetene er svekket. Den er mer aktuell enn noen gang. Det skal vi nok få se. «Menneskehjertet er så evig og uforanderlig det samme» skrev Sigrid Undset – og den sannheten står fast uansett alle moderniteter. Gud er uforanderlig og trofast. Og disse hjertene skaper og styrer mot oppløsning og konflikter i nær sagt alle relasjoner: til Gud og menneskets identitet, til natur og ting, medmennesket i familien, menighet og samfunn – men Gud er den samme. Man undres på om det ikke er det som apostelen Peter skriver om i 2. Pet. 3, 11, «Da nu alt dette oppløses, hvor må I da strebe efter hellig ferd og gudsfrykt,…». Men Gud den «tidløse» – som skriver historien på forhånd – «Jeg er» fra Mose tid – er det ytterst få som lytter til i dag. Men det gjorde både den «Vestlige sivilisasjons redningsmann», Sir W. Churchill, og USAs første president (kom i hu fedrene) George Washington – de tok Moses på dypeste alvor. Mange vestlige nasjoner fikk lange åpenbarings- og gjestingstider med vekkelser og misjon og Bibelspredning – men nå synes vi å gå inn i en ny krisetid og så en stor misjonstid med Israel som presteskap i spissen. (Ap.gj. 15. «for at».) Øivind Andersen er inne på det i boken «Israel hva nå»? For som han sier, så gjelder Jesu løfte «til verdens ende» og den er ikke ennå.
Verdens herskere i dag har – ikke minst ved hjelp av ideologien til Frankfurterne med rot i Den franske revolusjon, Karl Marx, Sigmund Freud (begge satanister) og C. Darwin, gitt grobunn for den kulturrevolusjonære, den giftkilde de suger tanker fra til det politisk korrekte, kulturterror på alle områder. Dette med den klare hensikt å rive fundamentene under den jødisk-kristne kulturen – sivilisasjonen – som de og en rekke andre totalitære stormakter hater. I den Franske revolusjon i 1789 og Den russiske rev 1917 kom de som «brølende løver» – men de skjønte at de måtte komme som «lysets engel» inn i den kristne livets basis og akademia og institusjonene for familiene og statens ødeleggelse. Det ble gjort med «godt resultat» som vi ser det over hele Vesten i dag og kulturen oppløses. (Dette har vi god dokumentasjon på) De og paven og flere med dem – sikter mot den globale verden: én verden, én regjering og paven med én gud. Breitbart og Rahen – sistnevnte bygde jeg kronikken «Politisk korrekthet og totalitær kulturmarxisme» på i 2012. Forstår man ikke fiendens våpen og strategi – blir kampen vanskelig. Begge de nevnte har dokumentert mye av dette godt. Jeg kommer tilbake til sitater av dem i eget notat.
Men Gud rår og tenker helt annerledes og holder nøye øye med ledere i kristenliv og de politiske aktører, kjemper på Sin måte som vi blant annet kan lese om i Ordet helt konkret. Skovgaard Petersen skriver i «Bibelens krone» en kommentar til Johannes Åpenbaring at «Når mennesket reiser seg mot Gud, reiser Han skaperverket mot mennesket». Dernest bemerker jeg at når man skal se på dagens situasjon og profetiene – prøver jeg å se på konkrete ting som tydelig er under oppseiling og unngå spekulasjoner og om rekkefølger. At det er farlig å reise seg mot Guds folk og jødene sier Skriften i mange sammenhenger. Og la oss merke oss blant annet at Luther ba så fint om å bli holdt unna drømmer, spekulasjoner o.a. og kun få sine tanker fra Ordet alene.
Dessuten har altså Herren Sine egne planer som dreier seg om å verne og bygge opp «Davids falne hytte», gjenreise Riket for Israel, med naturen – livs grunnlaget – og samle Sitt folk tilbake for det kommende Fredsriket og misjonsrike for verden. Dette er SIONISTER. I Ap. gj. står det er klart «for at» årsaken til at Gud gjennomfører dette. Han angrer ikke på nådegaver og kallet til Abraham og Sitt folk. Mange vil jo tenke og tro hva en vil om det – men da er mitt råd at man bør holde seg langt unna spekulasjoner – og holde seg til Skriften og ikke minst hva den sier om de som har plaget jødene grovt gjennom tidene og samler seg til angrep i dag. Advarselen står bl.a. hos profeten Sakarias 1,14–15 «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Jerusalem og Sion, og såre vred er jeg på de trygge hedningefolk; for jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken».
Vi skal se litt på hva som kan skje med disse aktørene i tur og orden – folk som har plaget og fortsetter å plage jødene og Israel – og vil av all makt hindre gjenreisningen av Sion, Davids falne hytte, Fredsriket og Riket for Israel. Gud stopper dem på Sin måte.
1. Iran stoppes
Khomeini satt i Paris og talte inn kassetter som ble matet inn i moskeene i Iran – og så kom revolusjonen og presteskapet – og et grusomt Israel hat. Atommakt ble utviklet med sikte på å utslette Israel – og de har kommet langt. Det skrives og oppheves avtaler – men anrikningen av uran fortsetter, og de er kommet farlig nær å kunne realisere sine onde planer. Israel sier at uansett internasjonal støtte så kommer de til å handle selv for å stoppe realiseringen av å utslette jødestaten og jødene slik muslimene har prøvd seg på før – da i samarbeid med Hitler. En tror absolutt at jødene kan stoppe galskapen – men like interessant er det å holde øye med Iran som den store tektoniske platen landet er, hvor det ofte kommer store overfladiske jordskjelv som gjør enorm skade. Skriften taler om økende jordskjelvaktivitet. Og i Jeremias 49, 35 f.f. «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg knekker Elams bue, deres beste våben» – som kan synes å ha noen sterke domsord mot Persia/Iran.? Både Persia/Iran og Egypt mister sin makt! Se pkt. 3 nedenfor.
2. Gog-hæren knuses
GOG-krigen som Esekiel 37-39 taler om, har mange ventet på lenge. Styrkene består av Russerne (Ros, Mesek og Tubal) , persere (Iran), Libya (putere), Gomer (Tyskland), Togarma (sønn av Gomer) i det ytterste Norden og Etiopia. Styrkene skal gå mot Nord, men bli «vendt om» og drevet ned i de Veifarendes dal hvor de skal møte sin undergang (Esek. 38) – og gi jødene mange år med opprydningsarbeid. I noen kommentarer skriver en om to Gog-kriger – en nå og en på slutten av tusenårsriket. En i Esek. og en i Joh. Åp. Det kan jo godt tenkes at det er slik – at de onde kreftene som blir knust, men har bygd seg opp igjen, men da er det slutt for godt. Det er verdens ende, og det skapes en ny himmel og en ny jord. Vi må få med oss at enda bor ikke jødene i trygghet og fred slik det beskrives i Esekiel kp 38.
3. Egypt blir ødelagt og blir en liten nasjon etter 40 år
Muslimene og deres hovedsenter Egypt går en grusom fremtid i møte.
Interessant var det da jeg las gjennom storverket om «Nilen» av professor Terje Tvedt på side 37 og fant et langt avsnitt fra Esek. 29 og dommen over Egypt. Men lenge før det hadde jeg vært opptatt av profetiene og enda mer da jeg landet på Bole flyplass i Etiopia den 12. september 1974 på revolusjonsdagen da de tok keiseren og et eldgammelt keiserdømme gikk under. Jeg ble sittende ved en jødisk pult ved Synodesenteret. Den hadde man kjøpt i Addis etter at den jødiske ambassade ble hevet ut i ca 1971 på grunn av arabernes oljeboikott. Jeg tenkte mitt – og ble rystet av Esaias kapittel 43 en kveld ved de sterke domsord mot Egypt og Etiopia. Konflikten imot Eritrea gjorde at jødene (falashaene) ble godkjent som Dan-stamme, og er reddet til Israel med mange store fly operasjoner. Noe lignende skjer der nord nå og de siste berges ut.
Nå skal 160.000 jøder, være hjemme – og Etiopia har i nærheten av Tanasjøen som mater Blå-Nilen med ca. 85 prosent av vannet og der jødene bodde, bygget Afrikas høyeste dam på 170 meter og et basseng på 25 millioner. Egypt er livredde for sin vannforsyning til folk og produksjon.
Det brygger opp til storkonflikt og at Egypt får sanne Esek. 29 og Esaias 19. – en voldsom dom mot hovedmakten til muslimene. De har vært en farlig upålitelig «rørstav» for Israel. Keiser H. Selassie hadde holdt på jødene for han regnet dem som en velsignelse for landet, men etter revolusjonen 12. september 1974 ble de godkjent og fikk reise. Nå er snart alle i Israel. Man minnes ordene om de som velsigner jødene vil Gud velsigne – osv. – -» (1. Mosebok 12) og Goghæren hvor Etiopia er med.
4. Vatikanet svis av med ild
Pavedømmet har allerede vært ute med sine globale tanker om én regjering, én verden og én gud basert på hans Klimaencyklika. Jesuitter-paven prøvde å skape fred mellom Cuba og Obama – og fikk adgang til FN og Kongressen i USA til å tale om – ja, nettopp én verden prosjektet sitt – den store klimasaken. Time Magazine laget en forside hvor de ved siden av bildet av paven skrev: «New Roman empire» m.m. Arven er en ond arv fra Babel og verdensrikene til Rom.
For tiden driver de ifølge internasjonal presse og bygger tre flotte avgudshus for én gud og én verden. Ikke tror jeg at flere av de andre stormaktene vil finne seg i pavedømmet som verdenshersker – selv om de kan få makt en stund – så går det som Joh. Åp. sier i kapittel 17,16 «Og de ti horn som du så, og dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne op med ild.» Vatikanet har som kapittel 18 taler om, mange martyrer på samvittigheten – ikke minst hugenottene og 30 års krigen mot protestantene hvor den tyske befolking skal ha blitt desimerte fra ca, 18 millioner til ca. 6 millioner mennesker.
5. F.N. mot oppgjør i Josafats dal
F.N. eller U.N. (jødene kaller dem united nothing) har sitt hovedkvarter for Midt-Østen på Forargelsens berg hvor Salomo hadde sitt harem – i Jerusalem. Nedenfor fjellet ligger en kilometer lang slette: Josafats dal hvor profeten Joel sier at verdens nasjoner skal få et oppgjør med Gud. Selvsagt en livsfjern tanke – ikke minst for de mer enn 60 prosent muslimske nasjoner som nå dominerer FN og spyr ut falske resolusjoner mot Israel. Men det kommer til å ta slutt når de ifølge profeten Joel kapittel. 3, 17 vil få oppleve: «Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.» Det ligger greit til rette for at det kan gå konkret som det står skrevet.
Etter dette er en betydelig del av Sions – Israels fiender knust ved Guds inngripen – og burde få hedningenasjonene til å begripe at Gud er til, at jødene er Guds folk og at det går mot Fredsriket – Riket for Israel. Det er omtalt en rekke steder: Ap. gj. 15, Joh. Åp. 20, Esaias 65, og 2 og Mika 4 m.fl. Det må du slå opp og studere selv. Men i stedet samles de globalt og ruster seg mot Guds plan – noe som vil koste dem dyrt. Så har jeg ikke nevnt noe om Kina, Silkeveiene og Østens konge som jeg vil prøve å komme tilbake til. Det minner om Japans herjinger i Østen og angrep på USA 7. desember 1941. Det endte jo med to atombomber.
Ellers har Bibelen – Skaperen av himmel og jord – en rekke andre midler til styring av verden om man liker det eller ikke. Det skrives en rekke steder om dyrtid, sult, pest, jordskjelv, tørke, rovdyr og kriger m.m. Før ba vi i kirken «om godt og tjenlig vær og kristelig råd til all vår gjerning». Det var klokt og rett.
Stormaktene ruster nå opp på mange måter og med mange midler og truer med allslags makt – men de holder ikke øye med ALLMAKTEN og allvitenheten som har fortalt dem i Sitt Ord – på en så grundig konkret måte at de burde forstå at uansett sine planer vil de bli overkjørt igjen som blant annet makta i Jødeland ble, da de korsfestet sin Messias, Jesus seiret stort, som uendelig mange ganger før og etter.
Hva som kommer først og sist, er det ikke rett å spekulere i – men her ligger det konkret til rette for oppfyllelse av profetordet. Profetordet er gitt som lys på et mørkt sted som vi skal skjønne når det skjer til styrking av troen og trøst – og vi skal som NT minner oss om – granske Skriftene om profet-Ordet som lyser opp i tidens mørke.
Vassdalen i kirkehistorien
Av Olav Berg Lyngmo
(KIRKEKOMMENTAR): Vassdalen ligger nordøst i Nordland i Narvik kommune. Fra Bjerkvik til veis ende i Vassdalen er det knapt ni kilometer. (Fylkesvei 7576). Øverst i Vassdalen skjedde den forferdelige ulykken i mars 1986, der 16 ingeniørsoldater omkom i snøskred under NATOs vinterøvelse.
I gamle dager var det mange her i Ofoten som snakket om Vassdalen, ikke minst i læstadiansk sammenheng. Noe av historien er rikelig beskrevet i boken «Den læstadianske bevegelses historie i Ofoten og Lofoten», av Anton Karlsen (1880-1954). Der skriver Karlsen om den læstadianske vekkelse som våren 1848 kom med flyttsamer ned til Vassdalen. Noen av disse som kom var blitt oppvakt og kommet til levende tro i Sverige. De begynte å holde samlinger i sine lavvoer. Dette ble kjent for de fastboende som dermed oppsøkte disse samlinger. Når Guds Ord ble forklart «kjente hver og en i sin samvittighet at de ikke var ferdige til å gå inn i evigheten». «Mange lengtet i sine sjeler etter å være beredt og ferdige til den reisen som forestår alle mennesker, nemlig reisen til evigheten!» Den læstadianske vekkelse holdt seg innenfor den samiske befolkningen i vel 20 år, før den spredte seg til de norsktalende. I ettertid har det vært samlinger i generasjoner i private hjem og i skolen i Vassdalen. Slik er det ikke i dag!
Etter siste krig erfarte mange at restene av det samiske språket snart var borte. Språket ble utvannet på grunn av fornorskingsprosessen som den norske stat førte. Det lille av språket som ble benyttet, ble etter hvert en blanding med mange norske ord. Dette medførte at en «dáža» eller «rivgu» lett kunne forstå hva samtalen dreide seg om!
For vel 50 år siden var det noen i Vassdalen som ønsket å bygge eget forsamlingshus. Huset sto ferdig i 1970 eller 1971. Det ble benyttet i noen få år. Nå er det stengt. Hvor mange troende som finnes i Vassdalen i dag, vet Gud alene. Bildet er tatt etter en gudstjeneste i Vassdalen. Flere av de tilstedeværende var engasjerte i byggingen av forsamlingshuset.
Dette om Vassdalen forsamlingshus vil jeg gjerne sette i sammenheng med Finnmarkshilsen. Lærer Peder Andreas Olsen (1881-1949) kom fra Vassdalen og ble lærer i Porsanger. Han ble gift med Bertine Johansen (1886-1967) fra Lebesby. Deres sønn Osvald Olsen Elvenes (1910-1977) var sokneprest i Porsanger i tiden 1947 til 1977.
Avkristningen akselererer i vårt land. Den oppvoksende slekt blir mer og mer fremmed for kristendommen. Mange bedehus stenges. Noen selges til tjeneste for fremmede og døde guder. Et sted i nord ble bygningen tatt i bruk til teater og ølsjappe. Men det har ikke skjedd med Vassdalen forsamlingshus!
«La ingen falsk profet forville Oss bort i nattens sure nød;
La ingen lærdom vrang forspille Vår trøst av Jesu dyre død!
Jag bort hver ulv i fåreham! O hyrde god, vokt dine lam!
Og la det gå i arv og eie Til våre barn i tusen ledd
Og vise oss de rette veie Å finne nåde, trøst og fred,
Og hjelpe alle inn til Gud, Så har det ført sin gjerning ut!»
Mørkt for trosfriheten i Finland – Kristne må møte i retten for å ha sitert Bibelen
For første gang i finsk historie må kristne møte i retten fordi de har sitert Romerbrevet 1, 26–20 mot homofili. Det er statsadvokat Raija Toiviainen som har reist tiltale mot riksdagsmedlem Päivi Räsänen og biskop Juhana Pohjola i Lutherstiftelsen. Kirker fra Norden til Russland og USA følger nå med på kampen for tros- og ytringsfrihet i Finland når rettssaken starter mandag den 24. januar. Det blir støttemarkering for tiltalte utenfor rettslokalet. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde av de tiltalte i Helsingfors og les mer.