• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Oppbyggelse

Israels 74. nasjonaldag var en gledens grillfest

5. mai 2022 By Redaksjonen

Etiopisk familie har satt kaffevannet over ilden. (Foto: Heljä Norberg)

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg

Titusener av israelere fylte parker og strender for å grille på Israels 74. nasjonaldag den 5. mai. KARMEL var ute i Sacherparken i Jerusalem på ettermiddagen for å lodde stemningen i folket.

Det var alt ettermiddag og skyggene litt lengre. Noen var på tur hjem med pikkpakket etter en lang dag ute. Men ikke alle. KARMEL møtte det som trolig var en etiopisk familie. Der var nok middagen fortært. Kaffevannet i en afrikansk kjele var satt over ilden, og stemningen var meget god da KARMEL spurte familien om å få ta et bilde av idyllen.

Velstanden i Israel har økt de seneste årene. Kjøttdiskene har bedre utvalg. Alt tyder på at folk handler mer. Og etter det man kunne se i parkene, var det rikelig med kjøttmat som ble stekt på grill. Alle andre dufter måtte vike for osen fra de tusen griller.

Israel er et lite, men meget tett befolket land. Men i Sacherparken var det likevel ganske ryddig. Selv om nok en og annen dunk ble full, så lå søpla svøpt i plastposer like ved. Det var også noen kommuneansatte som sørget for orden og trivsel.

Sommeren er kommet til Israel. Det er tørt i marka og skogen under nasjonalforsamlingen Knesset som er nærmeste nabo til Sacherparken. Ute på tur var også en av brannbilene til Jerusalem brannvesen. Det var nok bare en hyggetur for ingen ild løp løpsk selv om det var frisk bris og vel så det i kastene.

En og annen selger av sukkerspinn hadde også satt opp sine boder for å tiltrekke seg sukkerlystne barn og spandable foreldre.

Noen ville kanskje ha litt bedre plass for telt og turutstyr. En av familiene var litt høyre oppe i parken. Der satt mor og rørte i kaffen som kokte på ilden etter måltidet.

I Roseparken mellom Høyesterett og Knesset var det også folk som koste seg mellom de bugnende rosene. Men da solen sang på siste verset, var mange på vei hjem. Litt kaldt var det kanskje også.

Nede i Korsets dal var det et par gutter som holdt på å samle ved til et kvelds- eller nattbål på speiderplassen. Gutten som med speiderflid ordnet bålet, smilte vennlig til fotografen.

Det som alltid preger en israelsk nasjonaldag, er flaggets farger hvitt og blått. På hustak, balkonger, kjøretøyer og i håret ser man davidstjernen. Den er i det moderne Israel også et symbol på at folket er tilbake i landet etter 2000 år i diasporaen.

Rundturen endte i krysset Herzog-Hazaz. Ved solnedgang starter en ny dag i den jødiske verden. Den travle trafikken var tilbake. Biler i full fart.  Det var nok en stor og gledelig fellesskapsfølelse i folket på den 74. nasjonaldagen.

Kvelden ble avsluttet i Elad i det sentrale Israel med at en terrorist drepte tre jøder med øks og kniv.

Grilling i Sacherparken. (Foto: Vidar Norberg)
Ortodokse kvinner lager grillfest. (Foto: Heljä Norberg)
Naturen var festkledd på Israels 74. selvstendighetsdag. (Foto: Heljä Norberg)
Mye os fra grillene. (Foto: Vidar Norberg)
Brannbilen var også på tur i Sacherparken. (Foto: Vidar Norberg)
En liten middagslur i parken. (Foto: Heljä Norberg)
God mat grilles med iver. (Foto: Heljä Norberg)
Om litt er kaffen klar. (Foto: Heljä Norberg)
Familieidyll og mye os fra grillene i Israel. (Foto: Heljä Norberg)
Nasjonalforsamlingen Knesset var pyntet til fest med flagg og rosene blomstret. Helt i bakgrunnen synes Mar Elias på veien til Betlehem. (Foto: Heljä Norberg)
Forbereder bål til kvelden. (Foto: Heljä Norberg)
Det nye Nasjonalbiblioteket som åpner senere i år, er pyntet til fest. (Foto: Vidar Norberg)
Et ekte ødemarksbål i byen. (Foto: Vidar Norberg)
Israelerne i Sacherparken ryddet opp etter nasjonalfesten. (Foto: Vidar Norberg)
En fin selvstendighetsdag i Eretz Israel. (Foto: Heljä Norberg)

Filed Under: Oppbyggelse

Israel gikk fra sorg til glede

4. mai 2022 By Redaksjonen

Israel gleder seg over sin 74. selvstendighetsdag. (Foto: Heljä Norberg)

Ved solnedgang onsdag kveld ebbet de falnes minnedag «yom hazikaron» ut. Israels 74. selvstendighetsdag «yom ha’atzmaut» startet. Israel gikk fra sorg til glede over sin nasjon. Dette er for mange den store grilledagen i hager, parker og skoger. Militære fly har oppvisning. Det er mottakelse for innbudte hos presidenten i Israels evige og udelelige hovedstad Jerusalem.

Onsdag var flaggene på Rådhuset i Jerusalem firt på halv stang til minne om falne soldater. (Foto: Heljä Norberg)
Da luftforsvarssirenene gikk klokken 11.00 onsdag formiddag, stanset trafikken opp. Folk gikk ut og mintes falne soldater. Det seneste året har 56 falt. Siden 1860 har 24.068 soldater falt i forsvaret av Israel. (Foto: Heljä Norberg)
Et ungt par spilte en vemodig sang på rådhusplassen Safra Square i Jerusalem under de falnes minnedag. (Foto: Heljä Norberg)
Minnes falne soldater. (Foto: Heljä Norberg)
Israel fra sorg til glede. En hvit rose i Uavhengighetsparken i Jerusalem. (Foto: Heljä Norberg)

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

De falnes minnedag i Israel

4. mai 2022 By Redaksjonen

Trafikken stanset opp i Jerusalem. Folket gikk ut av bilene og mintes falne soldater og terrorofre på de falnes minnedag.(Foto: Heljä Norberg)

Markeringen av de falnes minnedag startet tirsdag kveld den 3. mai. Sirenene gikk i Israel klokken 20. Trafikken stanset opp. Folk sto stille og mintes 24.068 falne soldater. Ved Vestmuren var det en fjernsynsoverført minneseremoni med Israels president Isaac Herzog til stede.

Forsvarssjef Aviv Kochavi med kona Yael og Israels president Isaac Herzog med kona Michal i seremonien ved Vestmuren tirsdag kveld. (Skjermklipp Kan)
Flagget på taket av nasjonalforsamlingen Knesset (øverst t.h.) var firt på de falnes minnedag. Trafikken stanset opp. (Foto: Heljä Norberg)
Falnes kveld 3.5.2022 ved Vestmuren. (Skjermklipp Kan)
Falnes kveld ved Vestmuren 3.5.2022. Det flagges på halv stang. (Skjermklipp Kan)

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

Festlig flyøvelse i Israel

2. mai 2022 By Redaksjonen

FEM FLY: Israels selvstendighetsdag nærmer seg. Akrobatflyene øver seg nå på sine luftkunster både over nasjonalforsamlingen Knesset og presidentens residens i Jerusalem. Den 5. mai går flyene på vingene for å feire Israels 74-årsdag. (Foto: Heljä Norberg)
NÆRBILDE: Israels selvstendighetsdag nærmer seg. Akrobatflyene øver seg nå på sine luftkunster både over nasjonalforsamlingen Knesset og presidentens residens i Jerusalem. Den 5. mai går flyene på vingene for å feire Israels 74-årsdag. (Foto: Heljä Norberg)

Bildene er fra KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

Se på fikentreet

2. mai 2022 By Redaksjonen

Fikentreet på Moi i Rogaland. (Foto: John Skåland)

Av John Skåland

(KOMMENTAR): Vi har kjøpt et fikentre som står i hagestua vår. Nå i mars har vi sett hvordan bladene begynner å springe ut, og de avrundede grønne fruktene begynner å komme. I Matteus 24, 32 leser vi:

«Lær en lignelse av fikentreet. Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at Han er nær og står for døren. Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal visselig ikke forgå før alt dette skjer.»

Først og fremst er dette bildet en helt naturlig jordisk utvikling som alle mennesker kan registrere og oppfatte, og trekke sine konklusjoner ut fra. Vi vet at når bladene begynner å komme, da er sommeren like rundt hjørnet. Så sier Jesus at på samme måte som denne naturlige utvikling, slik skal også vi forstå at «Han er nær og står for døren» når vi ser alt dette. Hva menes med alt dette?

Vi går til vers tre i samme kapittel: Disiplene spør Jesus tre spørsmål:

1. Si oss, når skal dette skje? (At tempelet ødelegges)

2. Hva er tegnet på ditt komme? (Jesu gjenkomst til Oljeberget)

3. Hva er tegnet på tidsalderens ende? (Den foranliggende tidsalder som avsluttes med at Menneskesønnen kommer i sin herlighet) (Matt. 25, 31)

Hele kapittel 24 og 25 i Matteus omhandler svar på disse spørsmål. Dessverre oppfatter de fleste kristne i dag mye av dette som tale om nådetidens menighet, men det blir helt ubibelsk både fordi sammenhengen klart viser hva som omtales, og fordi nådetidens menighet på dette tidspunkt er en hemmelighet som senere ble åpenbart for Paulus. (Ef. 3, 3)

Det første spørsmålet som disiplene spurte om, er historisk oppfylt da romerne ødela templet i år 70.

Det andre spørsmålet gjelder Hans komme i herlighet til Oljeberget. Det er her ordet  «når vi ser alt dette» kommer inn. Hva skal vi se?

«For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli!» (vers 21)

Dagene skal bli forkortet for de utvalgtes skyld. (vers 22)

Falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store under. (vers 24)

Straks etter denne trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn.  (vers 29)

Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. (vers 29)

Det er altså når dette skjer, at de som da lever, skal forstå at Messias er nær og står for døren. Vers 30 forteller nøyaktig hva som da skjer:

«Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.»

«Denne slekt skal visselig ikke forgå før alt dette skjer.» (Matt. 24, 34)

De som altså lever og opplever disse tegn, vil oppleve at alt som er beskrevet her, blir fullendt. Så langt jeg kan se, gjelder også det som er beskrevet i vers 15:

«Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted …»

Kort oppsummert:

Disiplene fikk svar på spørsmål 1, og det ble relativt raskt oppfylt i år 70. Så går det cirka 1800 år på jorden, og jødene begynner å vende tilbake til det landområde som engang tilhørte deres fedre, og som er lovet dem av Gud. I 1948 får de oppleve å få landet tilbake. Billedlig sett ser vi at fikentreet (Israel som nasjon) får sevje i sine grener og bladene begynner å springe ut. Men Bibelen sier ikke noe om at de mennesker som fikk oppleve 1948, skal få oppleve alt det som omtales i Matteus 24, bli sluttført. Nei, men de som opplever de tegn som er beskrevet tidligere i denne artikkel – de skal få oppleve at alt sammen blir fullbyrdet.

Siste spørsmål var tegn på tidsalderens ende. Jesus besvarer dette sammen med det forrige spørsmål, nettopp fordi Messias må først komme i sin herlighet FØR tidsalderen kan avsluttes. Så leser vi i Matt 25, 31:

«Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med Ham, da skal Han sitte på sin herlighetstrone. Og alle folkeslag skal samles fremfor Ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre.»

Videre leser vi hvilket kriterium kongen legger til grunn for sin dom: «Alt dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.»

Hvem er disse mine minste brødre?  Når Han som konge og Messias på dette tidspunkt fremstår, er Han sammen med sitt jordiske eiendomsfolk jødene som Han nettopp har utfridd fra hedningefolkene. Legg merke til ordet DISSE! Han viser altså til noen som er til stede. Uten tvil er det det jødiske folk.

Og det er nettopp dette denne dommen handler om, de nasjonene som blir satt på høyre side, får være med inn i det messianske 1000-årsriket. Les vers 34:  «Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.»

Nasjonene på venstre side skal gå bort til evig pine. (vers 46)

For å gjøre dette så klart som mulig: Intet av det som her er nevnt, handler om nådetidens menighet, ei heller om den endelige dom som skal komme etter de 1000 år foran den store hvite trone. (Åp. 20, 11)

Mange vil sikkert spørre hvor vi kristne kommer inn i bildet, eller nådetidens menighet som vi også kaller denne flokk.

Sannheten er at denne flokk var en hemmelighet som ikke før var åpenbart, og slik sett ikke er omtalt i Skriften før Paulus forkynner dette. Men uavhengig av Guds plan med sitt jordiske folk Israel har det i snart 2000 år funnet sted en innhøsting av mennesker som har tatt imot budskapet om DEN FRIE NÅDE som Paulus forkynte. Denne skare omtales i Skriften som Jesu legeme (vi er lemmer på Hans legeme). Dette legeme skal i et nu bortrykkes fra denne jord slik det omtales i 1. Tess. 4, 15.

For min del er jeg ikke i tvil om at denne bortrykkelse finner sted FØR den store trengsel rammer jorden. Herren vil fri ut sin menighet fra den kommende vrede. Slik sett kan denne bortrykkelse finne sted når som helst. Det er ingen tegn knyttet til denne hendelse – tegnene er knyttet til Herrens komme til Oljeberget i kraft og herlighet.

For oss troende i dag, som ser det enorme frafallet i kristenheten fra Guds Ord – og vi ser at fikentreet begynner å bli grønt – vi ser også de endringer som skjer i verden og folkehavet – ja, da vet vi at vi nærmer oss den tiden Jesus skal komme til Oljeberget. Og FØR denne begivenhet vil Han altså rykke bort sin menighet (sitt legeme) fra jorden for at vi alltid skal være sammen med Ham.

Derfor er det så om å gjøre for alle mennesker å ta imot den frie gaven som Han har gitt oss: full forløsning og frelse i Hans dyrebare blod. Først da står vi klar til å møte Ham i skyen, og Han vil ta oss til seg for alltid!

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

Daniel, bønnens mann

30. april 2022 By Redaksjonen

Straumfjord i Reisa 16.03.2022. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): På søndagsskolen og på Yngres hørte vi om Daniel. Vi hørte om hvordan han stod fram sammen med sine tre venner, og stod mot den store kongen, Nebukadnesar, som ville at de skulle spise det kongen bestemte.

Daniel og vennene hans var blant dem som ble bortført fra Jerusalem som ungdommer. Man regner med at han var cirka 14 år gammel. De hadde blitt opplært i Moseloven og de jødiske skrifter fra de var barn.

Daniel ble, sammen med kong Jojakim og de fornemste i Jerusalem, bortført av Babels konge, Nebukadnesar, i år 605 f.Kr., til Babylon. Sammen med sine venner skulle de unge guttene læres opp i kaldeisk språk og skikk.

Men Daniel våget å stå opp mot kongens befaling. For å kunne klare å stå fast mot denne åndsmakten som krevde full underkastelse, levde Daniel og hans venner i bønn til Gud.

Der har vi noe viktig å lære, både de unge og voksne i vår tids åndskamp. Det gjelder å ta på Guds fulle rustning, slik Paulus skriver om det i Efeserbrevet kap.6,11ff. Vi har ingen kraft i oss selv til å stå mot Satans listige angrep. «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Ef.6,12)

Det sterkeste våpen vi har i åndskampen, er bønn til Gud. Det ser vi når vi leser Bibelen som er full av løfter om bønn. Jesus selv ba mye, og Han lærte sine disipler å be. (Matt.6,9ff.)

Fader Vår er kalt for mønsterbønnen. Den lærte vi å be som barn, og det har fulgt oss siden. Der har vi barnets tillit til Far i himmelen. Vi får komme til Ham som barnet kommer til sin mor og far.

I Dan.2 leser vi om da kongen hadde hatt en drøm som skremte ham. Han ba sine drømmetydere og åndemanere og vise menn fortelle ham drømmen og tyde den. Men det kunne de ikke.  Kongen ble rasende og ville henrette dem dersom de ikke fortalte ham det.

Daniel fikk høre om kongens befaling og fortalte det til sine venner. De ba til Gud om å få en åpenbaring om hva kongens drømmesyn betydde. Den åpenbaringen fikk Daniel og gikk inn til kongen og fortalte ham det.

Av de historiene vi leser om Daniel, er da han ble kastet i løvehulen vi husker best. Da var det gått mange år fra han var en ung mann. Nå var han rundt 80 år. En ny konge regjerte som hette Darius.

Daniel var en meget betrodd mann. I kapittel 6 leser vi den kjente beretningen om det som skjedde da han ble kastet i løvehulen.

Saken var at kongene hadde satt Daniel over alle riksrådene. Han skulle bli som en «statsminister» for det kaldeiske riket. Men dette likte ikke de andre riksrådene. De prøvde å finne noe de kunne anklage ham for.

Så trodde de at de hadde funnet en lur måte å bli kvitt Daniel på. De kokte i hop en løsning på problemet: Kongen måtte sette opp et påbud om at alle i riket bare skulle tilbe ham i tretti dager. Kong Darius syntes det hørtes fint ut. Dermed satte han opp et skriv om at den som tilba noen annen gud i de dagene, skulle kastes i løvehulen.

Hva gjorde Daniel? «Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i sitt hus. Der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Og tre ganger om dagen bøyde han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han før hadde gjort.» (v.11)

Straks Daniel fikk vite om skrivet, gjorde han det han pleide å gjøre. Han gikk inn i sitt hus og ba til sin Gud. Da stormet de misunnelige riksrådene inn til ham. De drog ham inn til kongen og fortalte at de hadde tatt Daniel «på fersken». Nå måtte han kastes ned i løvehulen!

Men, Herren holdt sin hånd over sin tjener. Selv om de kastet ham til løvene, så gjorde de ham ingenting. En engel kom og lukket løvenes gap. Kongen, som var glad i Daniel, fikk se at Gud var med Daniel.

Vi får stole på Guds kraft og omsorg i alle livets situasjoner. Jesus har lovet å være med alle dager. Det gjelder også i dag.

Straumfjord i Reisa 16. mars 2022. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

Anker frifinnelsen av Päivi Räsänen i Finland

29. april 2022 By Redaksjonen

Biskop Juhana Pohjola og riksdagsmedlem Päivi Räsänen. (Foto ADF, Twitter)

(29.04.2022): Frifinnelsdommen mot Päivi Räsänen blir anket til Hovretten (Lagmannsrett) av aktor i Finland. Nå er det opp til Hovretten å avgjøre om hun har gjort seg skyldig i hets mot en folkegruppe etter at hun siterte og publiserte Romerbrevet 1, 24–27 som sin egen mening mot homofili.

–Jeg har i dag fått vite at aktor anker frifinnelsesdommen fra Bibeltinget på alle punkter. Dette gir mulighet til å få en beskyttende presedens for ytrings- og religionsfrihet fra den høyeste rett. Jeg er rede til å kjempe, skrev Päivi Räsänen på sosiale medier.

Räsänen er også rede til å ta saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

–Jeg gleder meg også over at diskusjonen om Bibelen fortsetter videre. Jeg er for min del rede til å forsvare ytrings- og religionsfriheten i alle rettsinstanser som er nødvendig. Ved behov også i Europas menneskerettsdomstol, skrev Päivi Räsänen.

LES MER HER

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

30.03.2022: Seier for tros- og religionsfriheten i Finland

29. april 2022 By Redaksjonen

På vei til rettssalen i Helsingfors tingrett 24.01.2022: Päivi Räsänen og Juhana Pohjola, statsadvokat Anu Mantila (foran t.h.), Räsänens advokat Matti Sankamo (bak t.v.) og Pohjolas advokat Jyrki Anttinen (bak t.h.) (Skjermklipp Yle)

Av Heljä Norberg

Riksdagsmedlem Päivi Räsänen (Kristdemokraterna) er frikjent på alle tre tiltalepunkter for hets mot en folkegruppe etter en tweet med bildet av Romerbrevet 1, 24–27, heftet «Til mann og kvinne skapte han dem» og et radiointervju med Ruben Stiller i rikskringkastingen Yle.

Biskop Juhana Pohjola i Evangelisk-lutherska missionstiftet i Finland er frikjent for å ha utgitt og gjort tilgjengelig heftet skrevet av Räsänen.

Dette er dommen fra Tingretten i Helsingfors i Finland den 30. mars 2022.

–Jeg er meget glad. Jeg er takknemlig til Gud og alle som har støttet oss i denne prosessen. Rettsavgjørelsen var som forventet. Jeg ville vært overrasket og sjokkert om resultatet hadde blitt annerledes, sa Räsänen på pressekonferansen i det såkalte Lilla parlamentet som hører til Riksdagshuset.

–Jeg er takknemlig over at jeg har fått denne muligheten. Det er en æresoppgave å forsvare ytrings- og religionsfriheten. Ytringsfriheten er en helt sentral rett i en demokratisk stat. Jeg setter stor pris på at retten i sin avgjørelse anerkjenner ytringsfrihetens betydning og også religionsfrihetens betydning. Jeg håper at ingen andre må gå gjennom en slik prosess, sa Räsänen.

–Denne rettsprosess og avgjørelse er historisk for tros- og ytringsfriheten. Retten har for første gang i en straffesak overveid om man får sitere Bibelen og holde frem dens lære ved å uttrykke at man er enig i den.

–Dommen er på 28 sider. Den ser grundig ut og tar hensyn til begge sider. Den støtter seg sterkt på Den europeiske menneskerettsdomstolens internasjonale prinsipper om ytringsfrihet, og de har gått nøye gjennom det jeg har sagt.

–Saken har vakt en stor internasjonal interesse. Hvorfor? Tanken har vært at hvis man kan stille spørsmål ved denne type saker i Finland, som for eksempel i den seneste sammenligningen om rettsstatsprinsippet kom på den tredje plass, hvorfor kan det da ikke skje i et annet land. Dette har vært frykten.

–Prosessen har vært lang. Nesten tre år. Det har opptatt min tid, politiets, rettsvesenets og statsadvokatens ressurser. Men jeg har gledet meg over at det har vært en mulighet til å holde frem Bibelens lære og evangeliets budskap om Jesu forsoningsverk som har løsningen for ordet synd som har vært i fokus under rettssaken.

En omfattende sak

–Prosessen startet med mitt spørsmål på Twitter til den evangelisk-lutherske kirke i 2019. Der var det et bilde fra Romerbrevets 1. kapittel. Min bekymring var hvordan kirken lærer mot sin hovedbok og samtidig gnager på tilliten til Bibelen som Guds ord, da gjelder det ikke bare ekteskapet, men om menneskers frelse til evig liv. Målet for min kritikk var ikke noen minoritetsgruppe, men ledelsen i mitt eget kirkesamfunn. Dette anerkjenner også tingrettens avgjørelse.

–Politiet så ikke at jeg hadde gjort noe galt. Det var det riksadvokaten som gjorde. Under prosessen har jeg sittet i avhør på politistasjonen. Man har spurt meg om hva som er budskapet i Romerbrevet og hva jeg mener med ordet synd. Politiet spurte om jeg innen to uker vil fjerne det jeg skrev. Jeg svarte at jeg ikke går tilbake på noe og gir ikke noen unnskyldning på vegne av Paulus og hans lære.   

Riksdagsmedlem Päivi Räsänen holdt pressekonferanse etter frifinnelsen. (Skjermklipp/suvsuomi og Yle)

Falsk vitnesbyrd

Det var i anklagen fra statsadvokat Anu Mantila flere påstander om uttalelser som Räsänen ikke har sagt. Retten fant at flere påstander mot Räsänen i anklagen ikke var riktige. Hun var glad for at falske anklager mot henne nå er borte.

Räsänen ba pressen om å rette oppmerksomheten på side 22 i dommen som omhandler et radiointervju med Ruben Stiller i Yle.

–Jeg har ikke i radioprogrammet sagt at homoseksualitet er et  genetisk forfall. Tvert imot avviste jeg journalistens tankelek om at homoseksualitet er en genetisk egenskap. Tingretten konstaterer at påstanden fra statsadvokaten  ikke er til stede i radioprogrammet sa Räsänen til KD-bladet.

–Tingretten fant også flere andre påstander fra statsadvokaten. Det var feilaktige påstander om at jeg skulle ha sagt at homoseksuelle er mindreverdige og tilbøyelig for misbruk av barn, eller at de ikke skulle være skapt av Gud. Noe slikt har jeg aldri sagt, ment eller tenker.

–Statsadvokaten fremførte under rettssaken en påstand om at mitt syn er kjent som en doktrine som hun sammenfattet som «elsk synderen – hat synden». Denne læren syntes statsadvokaten i seg selv er støtende og krenkende for menneskeverdet, fordi menneskets gjerninger ifølge statsadvokaten ikke kan skilles fra menneskets identitet. Statsadvokatens påstand fortjener ennå å bli tatt opp fordi den er mot både det kristne menneskesyn og sunn fornuft. Statsadvokaten forsøkte liksom å fornekte kjernen i Bibelens lære, læren om lov og evangelium. Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde, like verdifulle, men ifølge Bibelen er alle mennesker syndige, og ingens menneskeverd minsker på grunn av synd. I kristendommens mest sentrale hendelse, i korsets forsoningsverk, ser vi at Gud hatet synden så høyt at Jesus måtte dø, men Han elsket mennesket og verden så høyt at Gud gav sin eneste Sønn for å dø for våre synder. Statsadvokaten rettet sin anklage mot kjernen i Bibelens lære etter min mening, sa Räsänen.

–Statsadvokaten konstaterte under rettergangen at jeg får tenke hva jeg vil, men jeg får ikke uttrykke det. Jeg husket et lignende tilfelle da jeg som minister for religionssaker diskuterte med Kinas religionsminister som fortalte at religionsfriheten fungerer hos dem, hver og en får tro i sitt indre hva som helst. Etter FNs menneskerettskonvensjon har hvert menneske frihet til enten alene eller sammen med andre å forkynne sin religion og tro, både offentlig og privat.

–Jeg håper at riksadvokaten er fornøyd med dommen. Men om nødvendig er jeg klar til å forsvare tros- og ytringsfriheten videre, også i Europas menneskerettighetsdomstol. Samtidig oppmuntrer jeg alle andre til å bruke disse grunnleggende rettigheter.

–Den internasjonale interessen har vært stor. Jeg har fått hundretusener av støttemeldinger. Fra hele verden er det budskap om at man ber for meg og hele Finland. Dette er en viktig dom for folk som tror på Bibelen, men også for ytringsfriheten.

–Om vi hadde fått dom mot heftet «Til mann og kvinne skapte han dem», hadde vi vært i en virkelig vanskelig situasjon med tanke på hvordan man skal forholde seg til Bibelen. For jeg påstår at Paulus sier tingene enda fastere i sine brev enn det jeg gjør.

Politiet konstaterte etter forhøret at hvis en lære som bygger på Bibelen, hadde blitt dømt som hets mot en folkegruppe, da burde man også forby å holde bibler fremme og å spre dem. Det hadde ført Finland inn i en meget vanskelig situasjon. 

På spørsmål svarte Räsänen at hun akter å fortsette å sitere Bibelen og oppfordrer også andre til å gjøre det.

–Mitt ønske er at denne prosessen ville lede mange til å bli interessert i Bibelen. Jeg håper at mange finner Bibelen frem istedenfor å la den støve ned i bokhyllen og leser for eksempel Romerbrevet fra begynnelsen til enden, i sammenheng, sa Räsänen.

–Jeg har tatt denne prosessen som om den var fra Guds hånd.

Biskop Juhana Pohjola holdt pressekonferanse etter frifinnelsen. (Skjermklipp/suvsuomi og Yle)

Biskop frikjent

–Nå er vi frikjent fordi alle anklagene mot Päivi Räsänen er forkastet. Dette er ganske historisk. Jeg har aldri hørt at en pastor må i rettssalen anklaget for hattale, sa biskop Juhana Pohjola på pressekonferansen 30. mars.

–Om anklagene hadde gått igjennom, ville det innskrenket ytringsfriheten og kriminalisert den kristne seksuallæren for mange kristne samfunn. En slik tanke at man kan sitere Bibelen eller henvise til Bibelen, men ikke lære det offentlig som egen mening, altså forkynne og vitne, hadde rammet kjernen i forkynnelsen og læren hos mange kristne kirkesamfunn. Statsadvokatens anklager var helt uforståelige og mot alle prinsipper i vår rettsstat. Det føles godt at retten har forkastet dem, sa biskop Pohjola på pressekonferansen.

–Tingrettens avgjørelse var forventet. Dette er en seier ikke bare for oss, men for ytrings- og religionsfriheten i Finland og utover. I statsadvokatens bestrebelser på å kriminalisere kristen seksualundervisning har handlingene kastet en skygge av frykt i samfunnet. Det var viktig å få et sterkt signal fra tingretten for våre grunnleggende rettigheter som borgere og kristne. Det var nødvendig å høre fra retten at vi ikke har begått et lovbrudd som hets fordi vi hele tiden har trukket oss fra den krenkende talen. I stedet har vi lært menneske- og ekteskapssyn i henhold til naturloven og Bibelen. Dette er det vi har lært og vil alltid forkynne som kirke, både privat og offentlig.

–Selv om jeg gleder meg over denne avgjørelsen, finner jeg det problematisk at tingretten i sin begrunnelse mener at Päivi Räsänens hefte «Til mann og kvinne skapte han dem» inneholder krenkende tale, selv om den mener at Räsänens fornærmelse ikke var krenkende i straffelovens forstand, skrev Juhana Pohjola på Missionsstiftets internettside.

–Det store spørsmålet var om kristen lære om ekteskap mellom en mann og en kvinne skal godkjennes i den offentlige diskusjon innenfor ytrings- og religonsfrihetens rammer  eller om det skal begrenses og kriminaliseres. Heldigvis for oss alle kom man til at ytrings- og religionsfrihet førstås så bredt at selv om noen kan oppleve støtende tale, tåles og tillates diskusjonen i samfunnet.

–Vi har spredt pamfletten på nettsiden siden 2012. Jeg sa at jeg vil ikke ta den bort. Vi har rett til å publisere dette, sa Pohjola.

Krever gransking

I dagsrevyen samme kveld i beste sendetid klokken 20.30 spurte Yles nyhetsanker rettsjournalisten Päivi Happonen om hvor vanlig det er at statsadvokatens påstander ikke stemmer.

–Det er meget sjeldent. Statsadvokaten påsto at Räsänen hadde sagt flere ting i Yles radioprogram som hun ble tiltalt for. Men domstolen gjennomgikk disse tingene i sin dom og skjøt ned statsadvokatens påstander og konstaterte at slike setninger rett og slett ikke høres i programmet. Vanligvis går domstolen gjennom ting som tiltalte har gjort. Kanskje domstolen ville gi en smekk til statsadvokaten om  at det i tiltalen er verdt å holde seg til sannheten, sa Happonen.

Neste dag kom Yle med  artikkelen: «Statsadvokaten satte ord i Päivi Räsänens munn som hun ikke har sagt – Yle gikk gjennom de feilaktige påstandene».

Nyhetssiden «Verkkouutiset» intervjuet professor i straffe- og prosessrett, Matti Tolvanen, som sa at det er sjeldent at det som er skildret i tiltalen, ikke tilsvarer det den anklagede har uttalt.

–Det er jo bekymringsfullt fordi man i tiltalen selvfølgelig burde kommet med de fakta som anklagen bygger på, sa Tolvanen.

Ben Zyskowicz, som har vært i Riksdagen siden 1979 som Høyres representant, sa i BenTV på Verkkouutiset at anklageren påstår at riksdagsmedlem Räsänen har sagt noe som ifølge retten ikke er sant. Zyskowicz sa at det nå er viktig for troverdigheten for påtalemyndigheten og for rettsstaten å få klarhet om anklageren har opptrådt etter loven. Han sa at nå burde noen sende klage til Riksdagens justisombudsmann, som får avgjøre om anklageren i denne saken og ved å skrive slik i tiltalen, har opptrådt etter sine embetsplikter.

–En slik klage ønsker jeg, sa Zyskowicz.

Han fortalte ellers at han allerede for to og halvt år siden sa at han ikke forstår hvorfor Räsänen anklages for sine uttalelser.  

–Riksadvokat Raija Toiviainen uttrykte 1. april sin misnøye med den frifinnelsesdommen. I en pressemelding skrev de at anklagen inneholder direkte sitat av det Räsänen har sagt, og etter det følger en beskrivelse om hvordan Riksadvokaten mener Räsänens sitat objektivt måtte tolkes.

–Tingrettens oppfatning om hvordan Räsänens uttalelser skal tolkes skiller seg fra anklagerens tolkning […] Det finnes ingen løgnaktighet i uttalelsen, sa riksadvokaten.

Retten sa at staten må dekke saksomkostningene for Räsänen og Pohjola. For Räsänens del er det nesten 50.000 euro og for Pohjola 12.000 euro.

Riksadvokat Raija Toiviainen sa til Hufvudstadsbladet at hun med sannsynlighet kommer til å anke saken videre til Hoffretten (lagmannsretten).


Päivi Räsänen og advokat Matti Sankamo den 24. januar 2022 i tingretten i Helsingfors. (Skjermklipp Yle)

Fakta om rettssaken mot Räsänen og Pohjola

Riksdagsmedlem Päivi Räsänen er tiltalt for hets mot en folkegruppe i tre tilfeller: etter en tweet med bildet av Romerbrevet 1, 24–27, et hefte «Til mann og kvinne skapte han dem» som ble skrevet i 2004, og et radiointervju med Ruben Stiller. Politiet henla de to sistnevnte saker da de mente det ikke var begått noen forbrytelse, men Riksadvokat Raija Toiviainen gav ordre om foreløpige undersøkelser og tok ut tiltale.   

Biskop Juhana Pohjola i Evangelisk-lutherska Missionsstiftet i Finland er tiltalt for å ha utgitt Räsänens hefte «Til mann og kvinne skapte han dem» og for å gjøre det tilgjengelig.

Riksadvokaten skrev den 29.04.2021 i en pressemelding at Räsänens uttalelser krenker homoseksuelles likhet og menneskeverd. Derfor overskrider de grensene for ytrings- og religionsfrihet.

Biskop Juhana Pohjola og riksdagsmedlem Päivi Räsänen. (Foto ADF, Tvitter)

Sensuren tapte

(KOMMENTAR): Sjelden skaper en rettssak mot kristne så stor internasjonal oppmerksomhet som saken mot riksdagsmedlem Päivi Räsänen. Hun hadde ikke gjort annet «galt» enn å sitere fra Romerbrevet 1, 26–28: 

«Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjør slikt som ikke sømmer seg.» (Rom. 1, 26–28)

Räsänen tok et bilde av teksten og sendte det på Twitter til Den evangelisk-lutherska kyrkan i Finland. Hun spurte «statskirken» hvordan deres deltakelse i Pride var forenlig med Bibelen. Det endte med rettssak.

Bibelens ord stakk både enkelte nominelle kristne og folk som åpent forakter Guds ord og de kristelige verdier som både Finland, Norden og mange demokratiske land ble bygget på.

Finlands riksadvokat Raija Toiviainen beordret politiet til å undersøke saken. De fant ikke noe galt. Hun sendte saken videre til tingretten i Helsingfors.

At denne saken har vakt så stor interesse i flere land skyldes at mange nå ser til Finland. Dersom SUOMI vil straffe mennesker som sender bilder av bibeltekster på Twitter, da kan andre land følge etter vel vitende om at nå kan de stoppe vitnesbyrd, prekener og all kristen virksomhet.

Et av poengene fra aktoratet har vært at man kan sitere Bibelen, men når man gjør det til sin egen mening og forkynner budskapet fra Romerbrevet, er det hets mot en folkegruppe.

Aktor ville til og med med falske anklager sensurere et radiointervju fordi Räsänen fortalte hva Bibelen lærer om homofil praksis. Det ble noe sarkastisk foreslått at man kunne jo sladde over med pipelyd i et par minutter slik at ingen hørte hva Bibelen lærer i radiointervjuet.

Heldigvis har retten slått fast at det fortsatt er ytrings- og religionsfrihet. Men riksadvokatens beskjeftigelse kan være et signal som viser hva man kan vente på sikt i en etterkristen tid. Man kjenner sensurens svøpe fra både Sovjetsamveldet, Russland, Kina og Nord-Korea. Er det dit riksadvokaten vil?

Mot slike krefter er det behov for masse bønn. Det har det også vært i denne saken. Dessuten må man gjøre bruk av sin rett til å forkynne Guds ord rent og klart så man ikke mister denne menneskerett.

I kampen for ytrings- og trosfrihet har Päivi Räsänen og Juhana Pohjola våget å stå som Daniel.

Vidar Norberg

Foreningen for ytrings- og religionsfrihet «Sanan- ja uskonnonvapaus ry» organiserte en demonstrasjon til støtte for Päivi Räsänen og Juhana Pohjola utenfor Tingshuset i Helsingfors før rettssaken startet klokken 09.30 den 24. januar 2022. Ifølge politiet var 85 deltakere til stede. Det blåste kaldt.   –Jeg var spent og sov dårlig natten før rettssaken, selv om jeg var rolig og hadde tillit til Gud. Når jeg kom til tunet ved Tinghuset, så forsvant spenningen. Det var meget oppmuntrende å se demonstrantene. Her er man ikke alene. Jeg stolte på at bønnene bar. Det ble en stor glede og takknemlighet over at jeg får være her, sa Päivi Räsänen til Studio Krypta. (Foto: Ida Heikkilä)

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

KIRKEKOMMENTAR: Kirkevigsling med liturgi fra 1920 i Kjøpsvik

26. april 2022 By Redaksjonen

Kjøpsvik kirke. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Olav Berg Lyngmo

(KIRKEKOMMENTAR): Under kirkevigslingen i Kjøpsvik i 1975 var Alterboken av 1920 fortsatt i bruk. Salmenummertavlene viser at salmene var fra Landstads reviderte salmebok. Den nye gudstjenesteliturgien (nymessen) ble kort tid etter tvangsinnført i Sør-Hålogaland bispedømme. Innføringen startet 1. søndag i advent 1977, samtidig som det kom nye tekstrekker! Etter hvert fikk hele Sør-Hålogaland innført nymessen! Den norske kirkes embedsmenn hørte mer på biskop og Kirkedepartement enn på de søndagsmenigheter som var forankret i 1920–liturgien (botens liturgi). Var det noen som trodde at gudstjenestefremmøtet skulle øke etter innføring av ny liturgi? 

I Nord-Hålogaland (Troms og Finnmark) ble liturgisaken ikke enkel for makthaverne. Flere menighetsråd som var sterkt imot nymessen, fikk fortsette med den gamle liturgien. Et av stedene som beholdt den gamle liturgien, var Nordkapp prestegjeld. Da Gjesvær på Magerøya (Nordkapp) av praktiske grunner ble overflyttet fra Måsøy til Nordkapp kommune og prestegjeld, gikk menigheten i Gjesvær tilbake til 1920-liturgien. Det ble de gammeltroende glade for! Det ble gjort uten informasjon til prost eller biskop! Det kom mye an på hvem som var sokneprest, og hvilke medlemmer som var representert i de forskjellige menighetsråd. Stor takk til biskop Arvid H. Nergård (1979–1990) som hadde stor forståelse for 1920-liturgien! Fortsatt i 2022 brukes denne gamle liturgien flere steder. Det ble ikke enkelt å tvangsinnføre nymessen for eksempel i Lyngen-området, og heller ikke der menigheten hadde ca. 95 prosent samisk som hovedspråk. Det var ikke en enkel sak å få nymessen i samisk språkdrakt over natten i 1977. 

Jeg kjenner til steder der mange i den faste søndagsmenigheten kuttet ut stedets kirke som hadde innført nymessen. De valgte heller bedehuset på ettermiddagstid, der det fortsatt ble benyttet ledd fra den gamle 1920-liturgien. Hvorfor skjedde dette? Årsaken var at kirkens embedsmann på stedet hørte mer på Departementet enn på søndagsmenigheten. Etter hvert som tiden gikk, flyttet de trofaste gudstjenestedeltakere til kirkegården. Svært få av de yngre overtok de gamles plass i kirke og bedehus. 

Det er ofte slik at eldre folk som tilhører en søndagsmenighet, blir fremmedgjort ved endringer. Og innholdet i nymessen gav også en annen teologisk forståelse på flere punkter! 

Ved innføring av nymessen av 1977 forsvant inn- og utgangsbønn ved klokkeren. Syndsbekjennelsen etter gammel liturgi (1920) hadde uttrykket «den onde lyst». I nymessen ble det endret til «lysten til det onde». Altså ble det en teologisk forskjell!

I kirkebønnen etter gammel liturgi står det: «Gi våre konfirmanter hjerte til å forsake og tro!» – I prøveliturgien som kom før 1977, var forslaget: «tro og tjeneste». På dette punkt kom det protest fra flere læstadianske grupper som «samarbeidet» om liturgiprotesten, – uten at gruppene var klar over at de forskjellige forsamlinger sendte inn likelydende protestskriv! 

I protestskrivet kom det ønske om endring til «forsakelse, tro og tjeneste»! – Og slik ble det. Protesten førte frem på dette punkt! Det ser vi av det endelige resultat i 1977-liturgien.

Nå i 2022 ser vi hvordan gudstjenestefremmøtet i Dnk er gått til bunns mange steder! – Liberalteologien har overtatt. De siste prestene som fikk problemer i Dnk, var Bjarne Gustad, Mikael Brun og Vidar Nes Mygland. – Biskopene Johannes Smemo (1898–1973), Hans Edvard Wisløff (1902–1969) og Thor Scherffenberg With (1918–1997) hadde i dag ikke fått tjenestemuligheter i Dnk. Bibeltroskapen er uønsket! 

(De som er i en søndagsmenighet, er slike som går til gudstjeneste søndag etter søndag, til forskjell fra dem som bare kommer 17. mai, julaften, til utdeling av Min kirkebok, til konfirmantpresentasjon, til bryllup og begravelse!) 

Prosesjonen på vei inn i kirken. Fremst går menighetsrådets formann, klokker Peder Ness. Etter ham to tiåringer, som i dag er omkring 57 år gamle: Eva Åse (Nikolaisen) Millerjord med dåpsfatet, og Rolf Gundersen med dåpsmuggen. Deretter Tysfjord Menighetsråd, byggekomiteens formann Arne Qvam, ordfører Birger Skårvik og de assisterende prester. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Domorganist i Bodø, Arne Rodvelt Olsen, og solotrompetist Harry Kvebæk. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Ti år gamle Eva Åse Nikolaisen overrekker dåpsfatet til biskopen. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Overlevering av kirken. Formann i byggekomiteen Arne Qvam og ordflrer Birger Skårvik. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Kirkeinnvielse i Kjøpsvik 1975. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Innledningsord ved prost Sverre Kjerpeseth. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Residerende kapellan Kai Asngar Mosteid leser en av tekstene som benyttes ved kirkevigsel fra Alterboken av 1920. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Kirkeinnvielse i Kjøpsvik 1975. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Biskop Bjarne Odd Weider i Sør-Hålogaland på prekestolen. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Kirkeinnvielse i Kjøpsvik 1975. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Biskopen: «Alle ting helliges ved Guds ord og bønn, så la oss be med hverandre i Jesu navn». «Velsign her ditt ords forkynnelse, og la ordet lyde fra denne prekestol klart og rent og med ånds krafts bevis, så det kan vekke de sovende, løse de bundne og oppbygge og glede alle troendes hjerter!… (Kirkevigsel i Alterboken av 1920)
Kjøpsnes Sangforening. (Foto Olav Berg Lyngmo)
1: Birger Ingolfstad, 1902–1997, hjelpeprest og lærer i Tysfjord 1937. 2: Kåre Sten Larsen, 1942–2021, sokneprest i Tysfjord 1970–1976. 3: Bjarne Odd Weider, 1913–1985, biskop i Sør-Hålogaland 1969–1982. 4: Sverre Kjerpeseth, 1914–1999, sokneprest i Ofoten (Evenes) 1960–1977. Prost i Ofoten prosti, 1968–1977. 5: Sven Gjessing Oppegaard, 1944–2020, sokneprest i Hamarøy 1971–1978. 6: Kai Ansgar Mosteid, f. 1943, residerende kapellan i Ankenes 1974–1981, bosatt i Bjerkvik. 7:Johannes Ulltveit-Moe, 1941–2012, sokneprest i Ballangen 1971–1977. 8: Odd Haugen, 1935–2016, sokneprest i Lødingen 1968–1976. 9: Kjell-Petter Dahl, 1920–2005, sokneprest i Narvik 1972–1977. 10: Finn Thore Holmqvist, 1925–2019, sokneprest i Tysfjord 1963–1969. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Se Hamarøy kirke

Se Helland kapell

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

Safed, en herlig by i Galilea

25. april 2022 By Redaksjonen

Safed er en vakker by i Galilea i Nord-Israel. Var det denne byen Jesus refererte til da Han sa «En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. (Foto: Sara Rivai)

Av Sara Rivai

Safed er en by som ligger i det nordlige Galilea, på et fjell som heter «Knaan» som er 845–900 meter høyt. Safeds navn på hebraisk er Tzfat som kommer fra ordet «tzata» som betyr «ser over». Det er jo en fantastisk utsikt derfra.

Begynnelsen på byen er nok fra andre templets periode, og byen har spilt en betydningsfull rolle i jødisk historie i landet Israel. Den regnes som en av de fire hellige jødiske byer i jødisk tradisjon: Jerusalem, Hebron, Safed og Tiberias.

Safed kalles også for «Ir hakabbala» som betyr kabbala-byen. Kabbala er jødisk mystisisme.

Safed kan være den byen Jesus taler om i Matteus 5, 14: «En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.»

Blå dør i Safed. (Foto: Sara Rivai)

I byen bor det i dag cirka 30.000, og i de senere år er det blitt flere og flere amerikanske jøder som har gjort aliya og bosatt seg der. Mange kunstnere bor der, og i gamlebyen finnes det mange ulike gallerier, der man kan finne fine malerier, smykker og kunst.

Safed er første gang nevnt i Josefus Flavius’ skrifter som en av byene som ble bygget før striden mot Rom. Etter det andre templets ødeleggelse var det to kjente kohanim-prestefamilier som bosatte seg der, Yakim og Fashchur. Under Mishna- og Talmud-perioden var det en aktiv jødisk bosetning der. Siden vet man ikke så mye om plassen frem til korsfarernes periode. I 1140 bygde de en stor borg-festning der som på hebraisk heter Hametzuda. Ruinene er der fremdeles.

I 1188 ble plassen okkupert av muslimen Saladin, og i 1220 tok korsfarerne over igjen med hjelp av Rikard Løvehjerte. I 1266 ble korsfarerne fjernet av sultanen Baibars. Under hele den tiden vet man ikke om jøder som bodde der. Når Benjamin Metudela besøkte Safed i 1170, beskrev han i sin dagbok at han ikke fant jøder som bodde der, men på 1300-tallet vet man om jøder som bodde der igjen. Etter evakueringen av jødene fra Spania i 1492 flyttet mange til Safed som da var under ottomansk-tyrkisk kontroll som hele landet mellom 1517 og 1917.

Serayan og klokketårnet. Det var guvernørens hus og senter under den ottomanske perioden og under det britiske mandatet, i dag et kultursenter. (Foto: Sara Rivai)

På 1600-tallet ble byen et økonomisk og religiøs jødisk senter, og dit kom flere jøder fra Europa og Nord-Afrika. I hele denne tiden ble Safed et senter for kabbala, og mange rabbinere og synagoger kom til byen. Mange hellige jødiske tekster ble skrevet der, for eksempel den berømte «Lecha Dodi» som er med i bønneboken «siddur» og synges hver «kabbalat shabbat» fredag kveld. I teksten står det «Til deg min elskede». Sabbaten er som en «kala», brud.

I 1577 kom det første trykkeriet i landet til Safed med brødrene Ashkenazy.

I 1837 var det et stort jordskjelv som raserte byen nesten til intet. 5000 døde, 4000 av dem var jøder. Det bodde både jøder og arabere i byen.

En jemenittisk restaurant i gamlebyen som selger «lachoch», en slags salt pannekake med ost.

I 1948 bodde det 2000 jøder og 12.000 arabere i byen. Under krigen i 1948 tok araberne først over «Metzudan-borgen» og politistasjonen. Siden kom Palmach-tropper som beseiret borgen og byen. De brukte også «davidkaen», en kanon som laget mer bråk enn skader. Men når de arabiske muslimene i byen hørte bråket sammen med regnet, gikk det et rykte om at det var en atombombe, som i Hiroshima. Det ble ropt fra minaretene at arabere måtte fly derfra og forlate byen. Det gjorde de også.

På midten av 1900-tallet ble byen bygget opp igjen og ble forsterket av jøder som vendte tilbake dit. Siden har det vært bare en jødisk by, inntil i dag.

Om man er i landet, er det fint å besøke Gamle Safed og de gamle synagoger som «Haari» og «Abuhav», kikke i kunstnergallerierne og ta en kopp kaffe.

Det finnes også en en lokal lysbutikk der som er berømt i hele landet. Den kalles «Safed Candles».

Om man er i byen på ettermiddagen eller kvelden, skal man nyte de fantastisk fine solnedgangene. Fra festningen Metzudan kan man se helt til Kinneret (Genesaretsjøen).

I Safed er det mange overnattingsmuligheter på tzimmerim og små hotell.

Gatelangs i Safed. (Foto: Sara Rivai)
Sabbaten avsluttes i Safed. (Foto: Sara Rivai)
Det er mange små foretak i Safed. (Foto: Sara Rivai)
Gate i Safed. (Foto: Sara Rivai)
Solnedgang sett fra Safed. (Foto: Sara Rivai)

Les mer i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 59
  • Gå til side 60
  • Gå til side 61
  • Gå til side 62
  • Gå til side 63
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 155
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no