Oppbyggelse

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Profetiene om Jesus Kristus er mange. I en av dem ser vi at Han kalles Under. Vi leser i Jesaja 9,6: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Fader, Fredsfyrste.»

Det store og mektige budskapet om inkarnasjonens under griper oss hver julehøytid. Det er høytid over julens mektige ord. Vi blir aldri lei av å høre det og synge om Ham som kalles Under. Han er Under. Det var om Ham englene sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag».

Jesus er Under. Før verden og alle stjernene ble skapt, ja, før hele universet var til, var Han der. Vi klarer ikke å tenke så høyt, det går langt over vår forstand. (Ordsp.8,23ff)

Det er profeten Jesaja som forkynner det første juleevangelium. Han er kalt evangelisten i GT. Ca 700 år før Jesus ble født i Betlehem, forkynner han om Under som kom som et lite barn.

Og i Jesaja 7,14 forkynner profeten: «Herren selv skal gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi Ham navnet Immanuel.»

Dette skal vi feire på nytt igjen, slik de har gjort det i generasjoner til i dag.

Jomfru Maria fikk budskap fra engelen Gabriel hvem Jesus skal være. Det lød slik: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi Ham Hans far Davids trone, og Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på Hans kongedømme.» (Luk.1,32–33)

I dette budskapet forkynnes evangeliets mysterium (hemmelighet). Det er skjult for menneskelig tanke og øye. (1.Kor.2,9)

La oss se på det som skjedde i Betlehem hin julenatt for over 2000 år siden. Stjernene blinket klarere enn før. Det var forventning i himmelen og på jorden. På markene utenfor Betlehem var det stille. Sauene hadde lagt seg til ro. Barna i byen sov trygt i sine senger. Et bål lyste opp der hyrdene satt.

I en liten stall satt et ektepar. Mannen het Josef og ved hans side var kona, Maria, som var høygravid med sitt første barn. Josef hadde gjort i stand «senga», en krybbe med halm og strå. Tenk, der skulle Han som er Under ligge den første natt i sitt jordiske liv.

Det står ikke slik, men vi kan jo bruke litt fantasi og tenke oss inn i det. De hadde gått hele veien fra Nasaret til Betlehem. Slitsomt var det, og Maria skulle snart føde gutten som engelen hadde sagt hun skulle få. I Betlehem var alle herberger opptatt, bare en liten stall fikk de leie. Under slike kummerlige forhold ble verdens frelser født.

Ute på marken hvor sauene sov, skinte plutselig et stort lys. Hyrdene ble forferdet og gjemte ansiktene. Noe slikt hadde de aldri opplevd før. Hva var dette? Da lød det en beroligende stemme: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket! I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» (Luk.2,10–12)

Hvilket budskap! Himmelens sendebud kom med den største av alle nyheter! La det få senke seg ned over deg denne julehøytiden, og ta imot Ham som er Under!

Hva gjorde hyrdene? Jo, de gjorde det som engelen sa, og skyndte seg til Betlehem. Der fant de barnet slik engelen hadde sagt dem. De var veldig glade og priste og lovet Gud.

Han er frelseren som kom for å frelse syndere fra syndens dom. Når en synder vender om og tar imot Jesus, skjer det store under: du blir Guds barn. Det står: «Alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.» (Joh.1,12)

Mange kan vitne om frelsens under i sitt liv. Alt ble forandret da Jesus kom inn. Det kan også du erfare om du åpner ditt hjerte for Ham.

(KVAD):

Enda er budskapet kjært,
stort og hellig, sant og nært.
Enda skal den høytid skinne
som velsigner fødselsminne.

Enda høres gledens kor
for Messias kom til jord.
Enda synger lovsangs skare
sangen som skal evig vare.

Enda funkler stjernens glans,
gleder sinn og styrker sans.
Enda leder himmellyset
letende til fødselshuset.

Enda minner Davids by,
om å tro, til Jesus ty.
Enda sier vi: Det store,
er det som Gud sendte, gjorde!

Axel Remme

Willy Morten Nilsen

(JULEOPPBYGGELSE): Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. (Matt.2,2)

De hadde reist langt. De var vise menn fra Østerland. Nå hadde de sett en ny stjerne som skinte så klart. Mange stjerner hadde de sett, men aldri en så klar og fin. De hadde studert de gamle jødiske skriftene, og der stod det om en spesiell stjerne, – en kongestjerne.

I 4.Mos.24,17, leser vi om et syn som Bileam fikk se. Han hadde fått ordre fra kong Balak om å forbanne Israel. Men det kunne ikke Bileam gjøre. Herren hadde sagt at han skulle velsigne Israel.

Han profeterte slik: «Jeg ser Ham, men ikke nå. Jeg skuer Ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel.»

I denne profetien blir det forkynt om Messias som skulle komme til jord. Det var denne stjernen de vise menn hadde sett. Det var ingen tvil hos dem; nå var det skjedd det som Herren hadde sagt.

En konge måtte jo bli født i et slott. Derfor dro de til Jerusalem. Men hos kong Herodes møtte de ingen glede. Han ble forferdet og rasende. De skriftlærde og yppersteprestene uttrykte heller ingen glede. De gransket skriftene og slo opp i profeten Mikas bok. Der står det at Han skulle fødes i Betlehem. (Mika 5,1)

I advent tennes julestjernene i hovedgatene og i de mange hjem. Men ikke alle skjønner betydningen av det. Jo, det er snart jul, og så er det så koselig med alle lysene!

I en av julesangene synger vi: «Stjernen ledet vise menn, til den herre Kristus hen. Vi har òg en ledestjerne, og når vi den følger gjerne, kommer vi til Jesus Krist.»

Har du sett Hans stjerne? Du får se Ham i Bibelen, Guds ord. Det er Jesus som lyser for deg hele veien til Gud.

Hvordan gikk det med de vise menn? Det gikk veldig fint. Da de kom ut fra slottet, fikk de se den store stjernen som blinket og skinte for dem. De satte seg på kamelene, og stjernen gikk foran dem og viste veien til Betlehem. Nå var de glade, og kanskje de sang en lovsang til Guds ære.

Da de kom fram til stallen, stod stjernen over stallen og lyste så fint. Der fant de Kongen som lå i krybben, og der stod Josef og Maria ved guttens side. Ja, det er sant det vi leser i Bibelen.

En liten gutt på rundt tre år satt sammen med bestemor og så i en julebok. Utenpå boken var det en stor gullstjerne med mange småstjerner rundt. «Se, besta!» utbrøt han, «det regner liksom penger fra himmelen!» Bestemor fikk tårer i øynene: «Ja, vår løsepenge – Jesus – kom fra himmelen.» Det ble en preken for henne som hun aldri glemte.

Det står at Jesus sa det om seg selv at Han skulle gi sitt liv til løsepenge for mange, – for oss. (Matt.20,28)

Små barn har ikke forstand på slikt, sier mange voksne. Men det står at da Jesus kom inn i templet etter å ha ridd inn i Jerusalem, da stod barna og hyllet Ham som konge. Yppersteprestene og fariseerne ble harme og sa: «Hører du hva disse sier?» (Matt.21,16)

Visst hørte Jesus det. Han frydet seg, og sa til dem: «Ja! Har dere aldri lest: Fra umyndiges og diebarns munn har du beredt deg lovprisning?» Barna forstod mer enn de voksne, som mente seg å vite bedre.

Ser du Hans stjerne? La Jesus få lyse for deg.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem, 16.12.2021): Det er ikke mange juletrær, nisser eller krybber i Jerusalem. Men de få overdådige kunsttrærne som finnes, er i Det kristne kvarter, foran hotellene Notre Dame og YMCA.

Å gå inn i Gaten Bar el Jadid i Det kristne kvarter er som å gå inn i en annen verden langt borte fra Den hellige stad Jerusalem. Den smale gaten er full av butikker som nesten alle har satset på julehandel. Ikke minst kafeene. Det er i førjulstiden tett i tett med mennesker. Mange lysende og blinkende juledekorasjoner og noen meter høye kunstige juletrær er satt opp. På taket av en pengeveksler står kanskje det største og mest funklende treet i plast og metall. Under blinker det røde skiltet med «pengeveksling».

Like innenfor Nyporten er det også et lite marked som selger juletrær. Alle er kunstige. Også nissen som står der. For barna som vel aldri har sett hverken snø eller slede, er det et utstoppet reinsdyr i miniatyr og med minislede. En ivrig far fotograferer sitt uforstående barn som står ved reinsdyret.

En lokal julenisse i Jerusalem har åpnet et eget kontor i Jerusalem og reklamerer så godt han kan. I en annen gate står store, oppblåste nisser i håp om å lokke folk til en handel.

Over hele markedet lyder overdøvende engelske diskoversjonen av sanger om barnet i Betlehem. Takten er manisk. Men av og til slår gamle kirkeklokker noen taktløse slag fra en helt annen tid. Men snart er deres klang overdøvet. I gamle dager sa man at kirkeklokkenes budskap er «kom og hør Herrens ord».

Det er vel knapt noen som vet at ikke langt fra Nyborten og Det kristne kvarter kom en gang de vise menn til Herodes’ palass for å høre om hvor kongen Jesus var født. Fasaeltårnet fra den gang står der den dag i dag, og derfra fortsatte de vise menn til Betlehem for over 2000 år siden.

I en jødisk metropol som Jerusalem er det neppe så mange som én eneste promille som kommer til disse gater. I jødedommen er juletre ansett som noe hedensk. Religiøse jøder vil ikke en gang ta inn på hoteller som har juletre. De er ikke kosher på grunn av juletrærne.

Juletrær og krybber finner man også i kristne kirker i Jerusalem. Det sørger kanskje også den kristne arabiske befolkningen for, siden de feirer jul. Blant de mest populære juletrær er kanskje det som står foran det katolske hotellet Notre Dame et par steinkast over veien fra Nyporten. Hit kommer lokale turister for å la seg avfotografere foran treet. Man hører at mange av dem er russere. Stemningen er munter. Russere er jo vant til julefeiring.

Skulle det være noen som ønsker seg enda mer julepynt, er det også en russisk butikk i Jerusalem som har et overdådig utvalg av julepynt produsert og trolig importert fra Russland. Alt fra spir til kuler, glitter og stas, kopper og kar. Et juletre kan man også få.

Hotell YMCA har i mange år satset på å pynte opp det gamle ærverdige bygget med juletre og dekorasjoner. Og det trekker folk som vil ha bilder foran installasjonene som kanskje er litt merkelige for jøder flest. Foran et juletre går en mann ned på kne for en dame. Det er uvisst om han frir. Men muntre er de. To fotografer sitter på bakken og fotograferer. Det er flere som vil ha bilder.

Man skal ikke gå mange skritt utpå Kong Davids gate så er julen så godt som usynlig i Jerusalem.

Følg med i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – abonner og les mer – 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Det er ikke alle som kan by på stekt reinkjøtt i lavvo. Men det gjorde Nils Mathisen Sara og Marit Eira Sara da de fikk besøk av amerikanere som kom for å være med på utvidelsen av Kvitkirka i Kautokeino i 2007. Bildet viser festmåltidet i lavvoen. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Sylvie Assersen Skadberg

(Dalane Tidende): John Skåland har arbeidet i Lund kommune i 32 år. – Snart vil jeg pensjoneres. Avgjørelsen tok jeg for tre år siden, sier plan-, nærings- og miljøsjefen, brannsjefen og beredskapslederen i Lund kommune.

Skåland har ikke rukket å lese gjennom siste og endelige versjon av utlysningen som kommunen har lagt ut for å finne hans etterfølger. Men han tror at det vil bli vanskelig å finne én person som kan ta på seg alle de ansvarsområdene han har hatt.

– I dag vil det kreve en hel masse med utdannelse om man skal være plan-, nærings- og miljøsjef samtidig som man skal være brannsjef og også ha ansvaret for kommunens beredskap, sier han.

Alltid på vakt
De siste 20 til 25 årene har Skåland båret rundt på vakttelefonen til brannvesenet. Han har hatt vakt 24 timer i døgnet, hverdager som helger.

– Sist jeg måtte rykke ut, var klokka halv to i natt. Det skjer egentlig noe hele tida, smiler han.

– Hva har vært det beste med å jobbe i Lund?

– Jeg har aldri gruet meg for å gå på jobb. Ikke en eneste dag! Jeg har vært heldig. Man hører jo om utrivelige arbeidsplasser hvor det også foregår mobbing. Det er trist. I Lund har jeg opplevd et utrolig godt samhold og hatt gode kollegaer. Jeg har også hatt et svært godt forhold til samtlige politikere i de ulike «regimene» som har vært opp gjennom årene.

– Hva har vært vanskeligst med jobben din?

– Gjennom jobben i brannvesenet har jeg opplevd fæle dødsulykker. Det har vært dramatisk mange ganger, og noen ganger har det vært meg som har måttet erklære mennesker for omkomne. Men jeg har kunnet hente styrke i det gode samholdet innad i brannvesenet. Der opplever jeg at alle drar i samme retning. Og så håper jeg, eller jeg vet, at vi også har fått bistå og hjelpe mange mennesker. På sett og vis har jeg vært privilegert som har fått lov til å hjelpe, sier Skåland.

Et hav av fritid
Man skulle gjerne tro at en person som fyller så mange funksjoner på jobb, ikke har hatt fritid igjen.

– Å jo da, jeg har mange saker som jeg engasjerer meg i på fritida. Israel, Moi bedehus, turer på heia, foto, droneflyging, filmskaping, reiser og ikke minst familie er interesser jeg nå skal bruke mer tid på. Jeg har en stor familie og etter hvert mange barnebarn. Jeg vet at de er glade for at jeg snart skal få en litt mer «normal» hverdag, og litt mer tid til dem.

Gode år foran seg

Avgjørelsen om å bli pensjonist til sommeren tok Skåland for tre år siden.

– For tre år siden var jeg 62, men jeg kjente at jeg ikke var moden for å bli pensjonist da. Jeg tok avgjørelsen om at jeg skulle pensjonere meg sommeren 2022. Da er jeg 65 og har fortsatt god helse og mye som engasjerer meg, forteller han.

– Det var nylig en konflikt rundt flagging med regnbueflagget i Lund. Påvirket den saken avgjørelsen din om å pensjonere deg?

– Nei, absolutt ikke. Jeg tenker ikke noe mer på den saken, og arbeidsgiver fikk vite allerede i april at jeg ville pensjonere meg til sommeren 2022. Jeg har valgt å bli pensjonist i forlengelsen av ferien. Jeg har hørt fra flere at sommeren er et gunstig tidspunkt for å gli over i en ny tilværelse, smiler John Skåland.

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – abonner og les mer – 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Har du tenkt over hva slags utfordring det ligger i disse ordene i juleevangeliet hos Lukas? «De skyndte seg av sted»? (Luk. 2,16) Det ble berettet om hyrdene som hadde hørt og sett «en Herrens engel» på Betlehemsmarkene, hvor de gjette.

De både så og hørte himmelens sendebud. Og «de trodde det budskap vi hørte». Derfor skyndte de seg for å finne Ham de nettopp hadde hørt denne merkelige og veldige forkynnelse om. Riktig nok ble de først redd. Hvem ville ikke blitt det, med et slikt syn og en slik herlighetsglans om seg?

Men det de hørte ga dem både trygghet og mot. For de hørte slike ord: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

Og så får vi det til alle tiders gode og rette eksempel på tro og på det å være oppriktig «søkende mennesker». De var tro mot de opplevelser de nettopp hadde fått. I fellesskap tok de den rette beslutning: «La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.» Denne troshandling ble ikke bare avgjørende for dem selv. For de tok imot og opplevde sannheten i det de hørte. Derfor kunne de vende tilbake som mennesker som «priste og lovet Gud».

Men deres beslutning om å gå fikk ikke minst stor betydning som tidsvitner i frelseshistorien. Det ble en viktig del av juleevangeliet. Ikke minst med en gang for Maria, som «tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte» (Også et eksempel til etterfølgelse!) Hyrdenes handling ble for all tid et lysende vitnesbyrd om å bruke Guds-opplevelsen og kallsøyeblikket rett. Slik at det får føre til den riktige avgjørelse og handling!

Og nettopp her er utfordringen for enhver som hører høytidens evangelium. For også i dette budskap, som i all sann kristen forkynnelse, følger det et personlig kall. En direkte eller indirekte anmodning og invitasjon til å gå til handling. Iblant kan det oppleves som en nærgående påminnelse om å følge budskapets anvisning.

Og nå i juletidens mangfold av slikt en kan glede seg over, som ekstra god mat, mange gaver, festligheter, møte med andre, kan lett den åndelige siden bli forsømt. Men det store en skal minnes og feire, er som en vekkerklokke om ikke å forsømme eller velge bort budskapet fra Gud.

Hva gjør du med denne utfordringen: Det haster å finne Jesus? Å få «syn for sagn» ved å søke Ham. Gjør som hyrdene ved Betlehem, ta imot budskapet, tro det og gå til Ham. La det ikke bli bare med maten og gavene og stemningen, også denne julen! Følg deres eksempel. Si som de sa: «La oss nå gå.»

Og du har kort vei. Det er så vel ordnet fra Guds side. Du kan komme til Ham med din bønn, kort eller lang. Med egne ord kan du søke Ham. Og ingen tid er bedre enn i høytiden, hvor vi minnes Hans komme til oss. For Han kom med frelse, fred og glede. Enhver som kommer til Ham med sin bønn og takk, blir tatt vel imot og får del i Hans nåde! 

Skynd deg nå, det haster!

La deg haste, når det haster.
Grip det rette øyeblikk!
Nøling, vakling, titt den laster
som fra muligheten gikk.

Skynd deg, du har ventet lenge
med å søke Herren Krist!
Ta de steg som du nå trenger
og du finner Ham for visst.

Troens steg, deg til Ham vender
og med tillit til Ham går.
Bønnen steg, når du Ham sender
dine sukk og nåde får.

Adventstiden oss tilskynder
til å vente, rede vær,
for det store frelsesunder:
Herren selv er kommet her!

Men det haster med å komme.
Jesus venter òg på deg.
Nådetid kan brått bli omme.
Hør Hans kall: Kom nå til meg!