Redaksjonen

Av Geir Adelsten Iversen, (Sp)

Vi vil ha levende kystsamfunn, arbeid til folk og nasjonal kontroll over ressursene våre. Fisk, kraft og naturressurser skal komme hele landet til gode — ikke bare noen få store aktører eller internasjonale interesser. I Finnmark ser vi hva dagens politikk fører til. Færre fiskebåter. Færre arbeidsplasser. Ungdom som flytter. Lokalsamfunn som tappes for folk og framtidstro.

Fisken tilhører fellesskapet, men stadig mer av verdiene samles på færre hender. Fra 2007 til 2025 økte bruttotonnasjen i fiskeflåten kraftig, samtidig som antall fartøy gikk ned. Dette ble kalt «kapasitetsreduksjon». Resultatet ble større båter, sterkere motorer og mer maktkonsentrasjon. Kysten betalte prisen. Tidligere hadde folk arbeid. Nå er altfor mange avhengige av NAV fordi arbeidsplassene er borte. Folk vil ikke gå passive hjemme. Folk vil arbeide, forsørge familien sin og bygge framtid i eget lokalsamfunn.

Det var en gang Arbeiderpartiet forsto dette. Ap bygde landet med arbeid, industri og ressurskontroll. Nå opplever mange at partiet er blitt mer opptatt av EU-tilpasning, sentralisering og systemer enn av å utvikle norske lokalsamfunn. Finnmark er ikke en utgiftspost. Finnmark er en av Norges viktigste ressursregioner. Da må også folkene som bor her få ta del i verdiskapingen. Vi trenger: sterkere nasjonal kontroll, bedre fordeling av ressursene, flere lokale arbeidsplasser, satsing på kystflåten, mer foredling i Norge, og en politikk som gjør det mulig å bo og leve i hele landet. Norge må utvikle Norge.

(Motvind Norge, PRESSEMELDING): Statkraft skal investere 80 milliarder kroner de neste ti årene. Likevel er gevinsten bare rundt 1 TWh ny kraftproduksjon, samtidig som milliarder fortsatt skal brukes på vindkraft og mer markedstilpasset effektkjøring. Motvind Norge mener satsingen viser hvor galt norsk energipolitikk har utviklet seg.

–Norsk vannkraft ble bygget ut for å sikre stabil og rimelig energi til norske husholdninger og norsk industri. Nå brukes enorme summer på vindkraft, markedsstyring og effektkjøring, samtidig som naturinngrepene øker og vanlige folk sitter igjen med høye strømpriser og økende nettleie, sier styreleder i Motvind Norge, John Fiskvik. 

Statkraft varsler altså investeringer på rundt 80 milliarder kroner i Norge de neste ti årene. Rundt ti prosent av investeringene skal brukes på landbasert vindkraft. Samtidig skal store deler av vannkraftsystemet bygges om for økt effektkapasitet og mer fleksibel produksjon tilpasset kraftmarkedet.

Bare 1 TWh mer strøm

Det mest oppsiktsvekkende er likevel hva investeringene faktisk skal gi tilbake.

Ifølge Statkraft selv vil hele investeringspakken samlet bare gi rundt 1 TWh ny kraftproduksjon.

Konserndirektør Pål Eitrheim sier samtidig til NTB at hovedmålet er å øke effektkapasiteten slik at Statkraft kan produsere mer strøm når markedet trenger det mest.

Det betyr at store deler av satsingen ikke går til ny stabil kraft, men til å gjøre vannkraftsystemet mer fleksibelt og mer tilpasset prissvingninger og markedseksport.

Motvind Norge mener dette er en alvorlig feilprioritering:.

– Dette handler i stor grad om å optimalisere vannkraften for kraftmarkedet og pristoppene. Ikke om å skaffe store mengder ny, rimelig og stabil kraft til det norske samfunnet, sier Fiskvik i Motvind Norge.

Mer effektkjøring gir nye naturkonflikter

Motvind Norge peker på at effektkjøring allerede har skapt store problemer flere steder i landet.

– Rask regulering av vannføring og vannstand påvirker fisk, fugleliv, erosjon, strandsoner og økosystemer rundt regulerte vassdrag. Mange lokalsamfunn har opplevd at vannkraftsystemene i økende grad styres etter markedssignaler fremfor lokale hensyn, sier Fiskvik.

Se Gaute Grøtta Grav forklare utfordringer med effektkjøring:  https://www.youtube.com/watch?v=7oaOVvUSCTQ&t 
(saken fortsetter etter videoen)

Vindkraft stadig mer unødvendig

Motvind Norge reagerer samtidig kraftig på at Statkraft fortsatt vil bruke milliarder på landbasert vindkraft. 

– Vindkraft splitter lokalsamfunn, bygger ned natur og skaper enorme konflikter. Likevel fortsetter  statlige selskaper å prioritere dette, selv om alternative tiltak kan frigjøre langt større mengder strøm langt billigere og med minimale naturinngrep, sier Fiskvik.

Motvind Norge peker spesielt på energieffektivisering.

Ifølge NVE finnes det et lønnsomt potensial for energieffektivisering i bygg på minst 13 TWh her til lands. NVE har tidligere anslått at mye av dette kan realiseres til kostnader under 1 krone per spart kWh.

I praksis betyr det at rundt 1 TWh kan frigjøres for kun omtrent én milliard kroner gjennom ENØK tiltak.

Sammenligningen med Statkrafts planer viser forskjellene:

• Statkraft vil bruke 80 milliarder kroner 
• Resultatet er rundt 1 TWh ny kraftproduksjon 
• Samtidig viser NVEs egne tall at energieffektivisering kan frigjøre mange ganger mer strøm for tilsvarende summer

– Hvis man virkelig mener alvor med påstanden om at Norge trenger mer kraft, må man starte med de lavthengende fruktene først. Energieffektivisering må være førsteprioritet lenge før nye naturinngrep og videre vindkraftutbygging, sier John Fiskvik i Motvind Norge.

Vedlikehold av vannkraft er nødvendig

Motvind Norge understreker samtidig at nødvendig vedlikehold og sikkerhetsoppgraderinger av gamle vannkraftverk er både naturlig og viktig.

Mange av de norske vannkraftverkene ble bygget for flere generasjoner siden, og det er bred forståelse for at anleggene må moderniseres og sikres for framtiden.

– Vedlikehold og rehabilitering av eksisterende vannkraft er noe helt annet enn å bruke fellesskapets penger på nye vindkraftkonflikter og stadig mer markedsstyrt effektkjøring. Problemet er ikke nødvendig vedlikehold. Problemet er retningen Statkraft har valgt, sier Motvind Norge.

Fiskvik mener debatten om Statkrafts samfunnsoppdrag nå er helt nødvendig.

– Statkraft er ikke et privat hedgefond. Det er et selskap eid av det norske folk. Da må det også være legitimt å diskutere om investeringene faktisk er innrettet mot samfunnsnytte, naturhensyn og lavere belastning for norske strømkunder, eller om de først og fremst er tilpasset et stadig mer kommersialisert kraftmarked.