Kommentar

Av Geir Pollestad, Sp

(30.04.2020): Riksrevisjonen har kontrollert fiskeripolitikken fra 2004 og frem til i dag. De har sett på om de målene som Stortinget har satt for fiskeripolitikken er oppfylt. Resultatene er nedslående. Selv om inntjeningen for fiskerne har gått opp, så har kystsamfunnene og fellesskapet tapt.

Hør for eksempel hva Riksrevisjonen har funnet ut: Eierskapet til fartøy med kvoter er samlet på færre hender. Fiskeristrukturen er mindre variert. Fartøyene er færre og større. Utenlandsk eierskap er økende. Økte kvotepriser har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere. Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet. Endringer i den minste kystflåten har negative konsekvenser for kystsamfunn.

Senterpartiet sin reaksjon på dette er: Dette er ikke bra. Her må vi endre kurs og her må vi gå grundig inn i de svakheter som er. For oss handler dette om å også ha levende kystsamfunn i fremtiden.

Fiskeriministeren fra Høyre sin reaksjon er: Pyttsann. Dette er ikke noe å bry seg med – nå kjører vi på med enda mer av feil medisin.

Realiteten er nok mest at regjeringspartiene og FrP egentlig er godt fornøyd med at de politiske målene ikke er nådd.

Vi har sett at engasjementet først og fremst har vært for staten og i mindre grad for kystsamfunnene. Det tydeligste tegnet er at hele rekken av fiskeriministrer siden juni 2019 fra Harald Tom Nesvik (FrP) til Geir Inge-Sivertsen (H) til Torbjørn Røe Isaksen (H) og Odd Emil Ingebrigtsen (H) har omfavnet og kjempet for en statliggjøring av fiskekvotene på bekostning av kysten.

Senterpartiet vil for det første rydde av veien de elementer i kvotemeldingen som skaper uro. Det vil si at vi ønsker å instruere regjeringen til å legge bort drømmen om å innføre en statlig kvotebank og å forlenge varigheten på de såkalte strukturkvotene.

Senterpartiet mener Stortinget bør ta funnene fra Riksrevisjonen mer på alvor – og jeg er veldig overrasket over den arrogante holdningen som fiskeriministeren i en mindretallsregjering viser. Men fiskeriministeren stoler vel på at han kan ta FrPs stemmer som en selvfølge. Senterpartiet vil sende meldingen tilbake til regjeringen og be om en ny melding som faktisk støtter opp under en politikk for å styrke kysten.

Geir Pollestad er stortingsrepresentant for Senterpartiet i Rogaland og leder i næringskomiteen

(27.04.2020): Denne alvorlige klarmeldinga til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (Høyre) kommer fra Norges kystfiskarlag. Kystfiskerne krever raske og effektfulle tiltak for å ivareta kystflåten nord for 62. breddegrad, skriver Ságat på lederplass.

–Det må gjøres grep umiddelbart. Vi kan ikke se på at havfiskeflåten fortrenger kystflåten på denne måten, og samtidig får fangste på den sårbare kysttorsken, sier leder Arne Pedersen i Norges kystfiskarlag til Ságat.

Det pågår for tida kraftig brukskollisjoner langs kysten av gamle Finnmark fylke. Konfliktene er kanskje størst ved Breivikfjorden på Sørøya i Hasvik kommune samt ytterst i Varangerfjorden, i området Vardø-Kiberg.

Fjord- og kystfiskerne reagerer sterkt på at store havgående fiskefartøy på rundt 50 meter går innafor grunnlinja med snurrevad og store mengder faststående redskap. Dermed blir det tradisjonelle kystfisket fortrengt.

–De største båtene kan ha 6-700 garn stående i sjøen, og da sier det seg selv at de tar opp mye fisk om fisken står tett. Vi har da også sett fra området ved Sørøya at det er brukskollisjoner, der de store presser de små ut, sier kystfiskarlederen til Ságat.

I tillegg til at den lokale kystfiskeflåten blir fortrengt, er det også svært uheldig med et slikt omfattende rovfiske på de til dels sårbare kysttorskbestander. Kysttorsken står på rødlista over trua arter. Det er som å helle bensin på et bål å tillate at havfiskeflåten kan ture frem helt uhemma på kysttorskens gytefelt.

Vi forventer i likhet med kystfiskarlaget at fiskeriministeren her må komme med raske og effektive tiltak. Både for å skjerme kysttorskbestanden og kystfiskeflåten. De store, havgående fartøyer må henvises utafor grunnlinja – altså bort fra kyst- og fjordfolkets matfat.

Vi ser her i praksis konsekvensen av at Stoltenberg-regjeringa og Stortinget ikke fulgte opp Kystfiskeutvalgets innstilling. Spørsmålet er hvor lenge den kapitalsterke havfiskeflåten skal kunne «smøre» rikspolitikerne for å forhindre en lokal, kunnskapsbasert ressursforvaltning.

Å få tatt opp Kystfiskeutvalgets innstilling vil være dette århundres viktigste samepolitiske kampsak. Dette gjelder fremtida for den sjøsamiske kulturen. Regjeringa må ta dette på like stort alvor som beitekrisa i reindrifta.

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit

AMS-måler skal installeres i de tusen hjem over hele landet for å tappe mest mulig fortjeneste ut av de private kasser til A/S.  Dette på tross av at gammel måler fungerer ok og betalingen skjer punktlig. Om du nekter installering – kutter de strømmen uten det minste hensyn til at de er et monopol og lovene som regulerer slik levering blant annet Forbrukerkjøpsloven § 48 a. En kjenner ikke til andre enn Putin som opererer på en lignende måte i forhold til Ukraina. Det måtte i tilfelle være Kina i den pågående krise.

Alder og sykdom og mer sykdom på grunn av stråleskader og ditto legeerklæringer – synes heller ikke å stå i veien for en maksimalisering av det økonomiske utbytte. Det skal altså A/S skaffe seg ved strømmåler som registrer ditt forbruk gjennom hele dagen og sender forbruket i en jevn strøm til sentralen. Dusjer og lager man middag som alle andre, er forbruket høyt med påfølgende priser. Videre kan en med AMS-bryter gjør som i Sverige – fjernstyre og koble ut strømmen noen timer over store områder for å selge til høyere priser andre steder blant annet gjennom store kabler til utlandet. Persondata innsamling er forbudt, men følger med på kjøpet. (Mer: Kommentar-Avisa.no: Notat vedr. Agder energi netts (AENs) smartmålere -)

Men verst er det at disse AMS-målere stråler både med og uten kommunikasjonsenhet – samt lager «skitten strøm». Strålfeltene, påvirker celler og nervebaner med sine el-signal. Alt er mer eller mindre helseskadelig uansett hva man har skaffet seg av ekspertise utsagn. Folk har sine erfaringer. Man kjenner til flere andre sykdommer som fibromyalgia, ME, o.a.  – hvor man ved mer forskning fant en rett forståelse, som «ekspertisen» bortforklarte eller latterliggjorde. Verst er den eldre men grove historien om Zemmelveis. Men med AMS kan det bli for sent, målerne er på plass og skadene er gjort med en voldsom investeringskrise og skadde folk. Man bør tenke grundig over at mennesket har en biologi og nervebaner med stor transport av elektriske signaler  som de fleste kjenner til fra Ekg og Eeg som registrer el-signaler fra hjerte eller hjerne. All biologi påvirkes lett av forskjellige felter både til ubehag og eventuelt skader. Folks helse burde være langt viktigere enn å fylle pengesekken – og «føre var» burde vi snart ha lært av den manglende beredskapen i viruskatastrofen, men kanskje en gryende sultkatastrofe med tomme siloer.

Hele opplegget fra folkets kraft- og nettverk til A/S er en stor skandale. For år siden brukte man folkets skattepenger til å bygge kraft- og nettverk fordi det var mørkt og kaldt her nord og vi trengte energi til arbeidsplassene våre. Så gjør man det om til A/S hvor kapitalen rår – og den har sine beinharde «lover», som blant annet Ås gamblet etter i Grimstad og tapte 1,3 milliard som man stort sett fordelte på folket! Kristiansand solgte aksjene og bygde Kilden og et selskap som er interessert i kornsiloer og kunst! Mens folket sitter igjen med disse plagene. 

Dette er et opplegg man forventer sentrale og regionale politikere griper fatt i og får slutt på hvis de vil kalle seg folkevalgte i et folkestyrt land. Bare på Agder presser man nå 1500 – 2000 hjem til å ta AMS – samt alle de som ikke har orket å yte motstand mot denne uforstand!

Av Vidar Norberg

(17.04.2020): Tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms har vist at man ikke kan stole på myndighetene. De bløffer når det passer dem for å få gjennomført sin politikk mot befolkningens vilje.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa ifølge NTB at det er viktig at man opprettholder tilliten mellom innbyggerne og myndighetene i en krise.

–Det kan bli fatalt om man ikke stoler på helsemyndigheter og politiske myndigheter, sa forsvarsministeren.

Uttalelsen kom i forbindelse med at NATO-sjef Jens Stoltenbergs tale på NATOs forsvarsministermøte. Der snakket han om desinformasjonskampanjer og påvirkningskampanjer. Det er jo det høyreregjeringen driver på med overfor Finnmark og Troms.

Faktum er at Regjeringen bløffer om robuste enheter, nærpoliti, sykehustjenester og arbeidsplasser. Høyreregjeringen skaper kriser for å få gjennomført sin sentraliseringspolitikk mot folkets vilje. Fiskeressursene er gjort til omsettelig kvoter. Trålfisken selges til utlandet om det er mer penger der. I norske fiskedisker finner man fisk fra Barentshavet pakket i Kina. Imens går folk på land i Finnmark og trør uten arbeid.

Myndighetene vil pumpe opp olje og gass, men den skal føres bort fra Finnmark fylke. Det er vel ikke nok høyrefolk i Finnmark til å få oljegoder i Nordkapp kommune. Da er det vel bedre å føre rikdommer fra olje og gass i Finnmark til Rogaland, Hordaland og kanskje i beste fall Harstad. Oslos maktelite oppfører seg som koloniherrer. Det er ingen grunn til å gi dem tillit ved neste valg.

Frank Bakke-Jensen tar ikke gjenvalg for Høyre i Finnmark. Han ville kanskje ikke blitt gjenvalgt heller, og da kan det jo være best å slutte nå med æren i behold.

(01.04.2020): Mantraet om de store «robuste» enhetene har fått seg et kraftig skudd for baugen under corona-krisen, skriver Ságat på lederplass.

I forbindelse med regionreformen utbasunerte regjeringa og stortingsflertallet hvor viktig det var å samle offentlig forvaltning i store enheter med «solide» og «robuste» fagmiljøer. Den sammen filosofien har ligget i bunn av de fleste «reformer» i moderne tid.

Legg ned de små, lokale enhetene i offentlig forvaltning, bygg opp store og sentraliserte enheter. Dette har vært filosofien som makthaverne i Norge har sverget til de senere år. Dette har fått utvikle seg til en slags mani, hvor makthaverne verken har evnet eller villet lytte til motforestillinger om at dette er direkte uklokt.

Corona-situasjonen har snudd opp ned på de etablerte «evige» sannheter. Over natta måtte det meste av offentlige virksomheter desentraliseres til hjemmekontor.

Tidligere hadde man systematisk misbrukt moderne teknologi til å sentralisere og nedlegge lokale enheter. Plutselig var det ikke noe problem å bruke teknologien for å etablere en desentralisert struktur med mange små enheter i de titusen byråkrathjem. Et alvorlig tankekors!

Myndighetene burde for lengst ha lånt øre til den norske gründeren Jørn Lyseggen, som har bygd opp det verdensomspennende it-konsernet Meltwater med 1.600 ansatte fordelt på 55 kontorer verden over. Et globalt selskap med ekstremt bra lokal tilstedeværelse.

Lyseggen har en bedriftsfilosofi som er diametralt motsatt av den norske regjeringas og stortingsflertallets mantra: Hvert kontor skal ikke ha mer enn maksimalt 20 ansatte. Har man flere ansatte, vil kontoret ikke fungere optimalt og kostnadseffektivt!

Det er mye lærdom som kan trekkes i kjølvannet av corona-tida på svært mange måter. Mantraet om de store robuste enheters fortreffelighet står helt klart for fall.

Etter vår mening vil det være det glade vanvidd å bruke milliarder på å bygge opp et nytt regjeringskvartal i Oslo. I stedet for å konsentrere alt til Oslo-gryta, bør man aktivt desentralisere departementsforvaltninga.

De store sentraliserte enhetene er både totalt unødvendige, ineffektive, unødvendig kostbare og samtidig utrolig sårbare i krisetider. Corona-erfaringene bør være en kraftig vekker for at Norge må satse på en sterkt desentralisert offentlig struktur, fremfor det motsatte.

(01.04.2020): I anledning rådmann Bjørn-Atle Hansens hjertesukk over at ministrene ikke engang nevner den tidvis ekstreme situasjonen flere kommuner i nord står overfor, med både uvær, stengte veier og en sårbar luftambulansetjeneste, har Altaposten utfordret helseminister Bent Høie på problemstillingen. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har fått tilsendt en lang rekke spørsmål i sakens anledning.

Responsen fra sentralt hold er kjølig. Via kommuniksjonsavdelingen får Altaposten vite at spørsmålene som var rettet til Høie, «bør stilles til Helse Nord».

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen svarer folk i nord som følger:

«Vi har forståelse for at uværet skaper ytterligere bekymring for befolkningen i Finnmark nå. Vi har tillit til at Helse Nord følger opp situasjonen.»

(31.03.2020): Sterke krefter jobber nå for fullt for å få jernbane til Tromsø, med sidearm til Harstad. I dag stopper Nordlandsbanen i Fauske, mens Narvik har togforbindelse via Kiruna i Sverige. Det rimeligste og raskeste alternativet vil altså være å fortsette nordover fra Narvik, og så ta strekninga mellom Fauske og Narvik som et eget prosjekt, skriver Sagát på lederplass.
  
Totalt er utbygging av jernbane frem til Tromsø kostnadsberegnet til noe mellom 113 og 120 milliarder kroner. Nå mener to av fagspesialistene som var med på utredninga, at dette prosjektet kan gjøres inntil 40 milliarder kroner billigere.
  
Dess billigere prosjektet kan gjøres, dess mer realistisk blir det. Sjøl om også en kostnad på mellom 80 og 90 milliarder kr er uhorvelig høy, er det «småpenger» i forhold til det som brukes i kjølvannet av koronakrisen.
  
Vi ser helt klart at det vil være svært positivt for Harstad og Tromsø å få jernbane. Samtidig synes vi det er en direkte tilsnikelse at jernbane til Tromsø presenteres som Nordnorgebanen.
  
Her må man være etterrettelig og si at dette er Tromsøbanen. Skal man snakke om en nordnorgebane, må dette innbefatte jernbane helt frem til Kirkenes. Alt annet vil være en direkte bløff.

For de østlige og midtre deler av Finnmark vil det trolig være mer realistisk med en jernbanetilknytning via Finland. I dag går den finske jernbanen til Rovaniemi og videre nordøstover til Kemijärvi, der den stopper.

Kostnadene ved å bygge jernbane i innlandet vil av topografiske grunner trolig være vesentlig lavere enn i et norsk kystlandskap. Samtidig reiser dette også vesentlige problemer i forhold til reindrifta og viltet.

Erfaringene med Nordlandsbanen skremmer i så måte kraftig. Her har togene blitt rene drapsmaskiner både for rein og elg, uten at man har klart å få effektive løsninger.

Et vilkår for å bygge jernbane i viktige reindrifts- og viltområder må således være at man løser det evige problemet med togpåkjørsler. Et viktig ledd i dette vil være å ha en gjensidig dialog med reindrifta, viltforvaltninga og Sametinget.

Men uansett vil vi ha oss frabedt at Tromsøbanen presenteres som Nordnorgebanen. Her må man være ærlig og kalle en spade for en spade.

(27.03.2020): Justisminister Monica Mæland har terget på seg det meste av Nord-Norge med sine uoverveide uttalelser, skriver Ságat på lederplass.

Mens landet er midt oppe i en alvorlig krise, tillater Mæland seg å betvile lovligheten av lokale tiltak som kommunene har iverksatt for å beskytte sine innbyggere mot et helseskadelig og potensielt dødelig virus.

Flere kommuner har innført såkalt søringkarantene og andre midlertidige restriksjoner for å skjerme egne beboere. Man kan selvsagt alltids diskutere hensiktsmessigheten av de ulike tiltak, men det må være hevet over enhver tvil at de lokale myndigheter har full adgang til å sikre sine innbyggere i den rådende situasjonen.

Mye av problemet er at nasjonale myndigheter i den tidlige fase av utbruddet først var preget av likegyldighet og dernest av panikk. Fortsatt sliter man med å innse at behovet for tiltak er forskjellig i ulike deler av landet. Her har Norge mye å lære av for eksempel Finland.

Vår nabo i sørøst beslutta nylig å isolere Helsinki-området i tre uker fremover. I denne tida vil det ikke være mulig å foreta inn- og utreise til/fra den finske hovedstaden. Årsaken er at coronaproblemet er størst her.

Også Norge burde ha tidlig forstått at den smittebefengte Oslo-gryta burde være en egen, strengt regulert smittevernsone. Da kunne man på et tidlig stadium effektivt ha redusert smittespredninga til resten av landet.

I stedet for å gjøre de nasjonale tiltakene mer målretta og ikke minst fleksible for lokale tilpasninger, skulle hele landet behandles nøyaktig likt. Dette sjøl om situasjonen er ganske forskjellig rundt omkring. Det som er riktig i Oslo, kan være helt galt i Finnmark, og vice versa.

Bare et par skrekkens eksempler: For to uker sider var E6 stengt i Tanadalen på grunn av rasfare ved Leavvajohka. Veien ble da skilta med omkjøring på finsk side av Tanaelva. Men når man da kom tilbake til Norge, enten ved Utsjok eller Karigasniemi, ble man ilagt to ukes karantene fordi man hadde vært på «reise» i utlandet.

Også hytteforbudet rammer folk i Sápmi, som i motsetning til byfolk er vant til å leve i naturen. Staten forbyr overnatting på fritidseiendom utenom bostedskommunen. Her lar sentralmakta formyndermentaliteten råde, i stedet for å la kommunene styre dette.
Kommunene har oversikt og lokalkunnskap, og må være best skikka til å håndtere dette.

Av sivilagronom Lars Arne Høgetveit

(27.03.2020): Fagfolk på matkorn opplyser at slik forholda er i dag er behovet for å sikre norsk befolkning import av inntil 200 000 tonn matkorn (dvs. slår kornhøsten feil vil vi trenge 2-3 x). Det er kun behov for ett av de store bulkskipene med 4-8 rom, det kan frakte 200 000 tonn alene! Det kan også selvsagt ligge i kai uten å umiddelbart losses om det er behov. Et slikt volum er lite i verdensmålestokk og kan bestilles nå, og utgjør i innkjøp en kostnad rundt kun 1/150 av det årlige forsvarsbudsjettet på 60 milliarder. (Priser Landbruksdirektoratet.)

Plantidsskrift.no har et intervju 26.03.20, som mange bør lese, med daglig leder i Agri Analyse Christian Anton Smedshaug: «Koronakrisa krever satsing på rotgrønnsaker og matkorn» på plantidsskrift.no. Artikkelen henviser til følgende hendelser, som er dekket av Bloomberg, nå denne uka: 
«Kasakhstan, som er ett av de store hveteeksporterende landene i verden, hadde forbudt salg av hvetemel til utlandet, i tillegg til produkter som løk, gulrøtter, sukker og poteter. Vietnam setter kontrakter om kjøp av ris på vent, Serbia stanser salget av solsikkeolje, og Russland, en annen stor eksportør, vurderer kontinuerlig restriksjoner på råvareeksporten.» Dekningen i saken fra Bloomberg frykter langvarige virkninger på råvare tilgangen.

I korthet anbefaler Smedshaug at Norge bør ha lagre tilsvarende 313.000 tonn matkorn (12 måneders forbruk), 399.000 tonn korn til kraftfôr (12 måneders forbruk), 210 000 tonn soya (6 måneders forbruk) og 50.000 tonn såkorn (2/3 av årsforbruket). Alle slike beredskapslagre kan rulleres inn i norsk industri så maten blir brukt.

I tillegg kommer viktige varer som sukker, salt, tørrgjær, tørrmelk, matolje, noe dyreproteiner som fisk/leverpostei ol. Googler du «beredskapslagring hjemmeside» får du mere info.

Fylle opp diesellagre på gårdsnivå er også ekstremt viktig og også å gi matprodusenter garantier nå slik at de eventuelt kan øke noe produksjonen av rotgrønnsaker og å sikre dem nok arbeidskraft – for norske bønder er samfunnskritisk personell.

FAOs kart over verdens lands matsikkerhet viser oss at store folkerike land som India, Kina, Japan, mange araberland og store deler av Europa er avhengige av import av mat for å overleve. Norge har sterkt underdekning! Det er igjen hva hver enkelt nasjonalstat gjør av tiltak som vil avgjøre hvordan befolkningen trygges.