• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Kommentar

Innsamlingsaksjon for flere ulver

11. juni 2020 By Redaksjonen

To ulver skutt i Trysil. (Foto Ole Martin Norderhaug)

Av Vidar Norberg

Flere kommuner boikotter fjernsynets innsamlingsaksjonen til Verdens naturvernforbund (WWF), melder NRK.

Ifølge meldingen skal WWF angivelig være for ulv og mot kvalfangst. WWF burde heller tenke på mennesker som bor i Finnmark hvor ulven er løs. Kvalkjøtt med brunsaus, poteter, ertestuing og litt tyttebærsyltetøy er da veldig godt. Om det er kval nok i havet, er det ingen grunn til ikke å unne seg et festmåltid.

Nå kan de jo hende at noen naturvernere vil hevde at det hverken er nok ulv eller kval. Men de skaffer seg jo et levebrød av å rope ulv. Derfor er det ofte god grunn til å stille spørsmål ved enkelte organisasjoners habilitet.

På 1980-tallet var enkelte fjorder ganske fulle av kobbe. Det var knapt en fiskespor å se i Laggo. I enkelte europeiske land talte de varmt for kobben, hvor den så måtte være. At den rensker fjordene for fisk eller hygger seg med laks i store mengder fra Tanaelva, var det vel knapt noen som visste nede i Europa.

Det er jo ikke så veldig hyggelig når bjørnen kommer luskende til boliger i Sør-Varanger for å se etter noe godt å spise i søppeldunken. Det er forferdelig når ulv herjer i reinsdyr- eller saueflokker.

Stortinget har jo til tider vist en rørende omsorg for ulvebestanden. Men de bor jo langt fra ulvene så da er det vel ikke annet enn naturlig uvitenhet. Før en stortingsavstemning om ulveplagen burde man kanskje vurdere å slippe inn tre–fire ulver og et par bjørner og så stenge dørene til stortingssalen. Da ville muligens stortingspolitikerne forstått folk i distriktene som har ulv og bjørn i sine nærområder. Ellers hadde det jo vært fint om myndighetene kunne åpnet for salg av noen ulvepesker. Det er både et fint og varmt antrekk. Nyttig er det også rundt anorakkhetta.

NRK skriver at Nord-Østerdal ligger utenfor ulvesonen, der beitedyr har fortrinn. Folk vil skyte mer ulv. Ordfører Merete Myhre Moen på Tynset sier de har fått sterke signaler fra innbyggerne om at de ikke skal bidra til årets TV-aksjon. Geir Pollestad fra Senterpartiet i Rogaland sa til Stavanger Aftenblad at han ikke vil gå med bøsse i årets TV-aksjon. Det er friske vinder når noen politikere dropper TV-aksjonen for WWF og rovdyr.

Bjørn skutt på Skogerøya. (Foto Reinbeitedistrikt 4/5b

Filed Under: Kommentar

–Nei til kutt av hurtigbåtruter

10. juni 2020 By Redaksjonen

Fylkesrådet i Troms og Finnmark vil kutte i rutebåttilbudet for utkantene. (Foto: Lars Engerengen.

Vi sier nei til rutekutt og endringer i forutsetninger for hurtigbåtrutene i Gamvik, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Alta og Loppa kommuner som fylkesrådet i Troms og Finnmark har lagt fram for fylkestingets møte 16.-19. juni.

Vi tar sterk avstand fra måten en legger opp til disse endringene. Det er ikke gjennomført noen høring. De berørte bygder og kommuner har ikke fått noen muligheter til å gjennomgå forslagene og komme med innspill i prosessen. Vi forstår behovet for innsparinger, men stiller spørsmålstegn ved om innsparingseffektene ved disse forslagene er reelle og om ikke en da burde se på hele hurtigbåtopplegget i disse områdene. Gjerne sett i sammenheng med bussruter og parallellkjøring med båt.

Vi reagerer meget sterkt på det vi vil kalle direkte hemmelighold både av passasjertall og godsmengde totalt og på de enkelte steder, og innholdet i selve totalkontrakten med Boreal. All slik informasjon skal være offentlig i henhold til offentlighetsloven og lov om offentlige anskaffelser.
Forslaget er ikke i tråd med fylkeskommunens vedtatte regionale samferdselsplan (2014-23) for å sikre lokalbefolkninga et rutetilbud for person- og godsfrakt til fylkets lokalsamfunn. Fergetakst for alle må opprettholdes. For hurtigbåtenes del gjelder dette særlig for de lokalsamfunn som ikke har noen reelle alternative kollektivtilbud.

For mange av de anløp som berøres i kuttforslaget så er dagens tilbud i hovedsak basert på signalanløp. Det vil si at anløp er knytta til faktisk bruk av tilbudet. På flere av stedene er det i dag oppegående næringsliv som er helt avhengig av hurtigbåtene (f.eks. Langstrand på Sørøya, Sandland i Loppa og Loppa øy. Alle de berørte kommuner utvikler turisme/fritid/turstier som grunnlag for næringsvirksomhet. Et eksempel er turstien Sørøya på langs. Denne har allerede skapt betydelig aktivitet. Kutt i anløp på steder i tilknytning til denne vil svekke innholdet i tilbudet i tursammenheng. På veiløse steder bor også fiskere som leverer verdifullt råstoff til lokal fiskeindustri.

Fylkesrådets forslag bryter ned et rutemønster der hurtigbåten er den eneste forbindelsen med omverdenen.

Bygdelag har sendt inn detaljert informasjon til fylkesrådets partier om passasjertall, aktivitet og faktisk bosetting på de berørte steder. Møtet viser til denne informasjonen. Vi er av den klare oppfatning at det må finnes andre inndekningsforslag for de kutt i tilbudet enn det fylkesrådet innstiller på. Under forutsetning av at fylkestinget avviser eller utsetter vedtaket, inviterer vi fylkestingets representanter sammen med partienes gruppeledere og ta seg tiden og besøke og se våre livskrafte samfunn.

Vi ber fylkestingets representanter å avvise fylkesrådets innstilling.

Vi krever at en gjennomfører en høringsprosess med berørte kommuner og lokalsamfunn og gjør vedtak som bygger på et korrekt og helhetlig saksgrunnlag.

Langstrand
Skarvfjordhamn og Hønsebyvik bygdelag
Hakkstabben og Altneset
bygdelag
Revsnes bygdelag

Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel

Filed Under: Kommentar

USAs militære interesse for Finnmark

8. juni 2020 By Redaksjonen

Radaranlegget i Vardø. (Foto: Hurtigruten MS Kong Harald)

Av Vidar Norberg

Finnmark er vel snart det eneste landområdet i Europa som USA har spesiell interesse for. Det skyldes at Finnmark med sin grense til Russland har noe av det USA trenger for å følge med på strategiske russiske bevegelser som kan ramme Amerika.

USAs president Donald J. Trump gav nylig ordre om at 9500 soldater skal trekkes ut av Tyskland. Styrken reduseres dermed fra 34.500 til 25.000 mann. Tysklands kansler Angela Merkel kritiserte Trump for manglende lederskap. Tyskland har imidlertid det problemet at de har manglende forsvarsevne. Samtidig blir Tyskland stadig mer avhengig av gass fra Russland. Det gjør Tyskland mer sårbar for utenlandsk politisk press. Når USA reduserer sine styrker, kan den militære trusselen også øke på et gitt tidspunkt. Tyskland har i hele etterkrigstiden latt USA betale for sitt forsvar. Det er en av årsakene til Tysklands sterke økonomiske stilling.

Et annet tegn på for tiden manglende amerikansk interesse for Europa er en uttalelse fra den amerikanske republikanske senatoren Tom Cotton. Han antyder at dersom Storbritannia benytter det kinesiske selskapet Huawei for å bygge ut 5G-nettet, kan amerikanske flystyrker bli trukket ut av de britiske øyer. Det kinesiske mobiltelefonnettet kan trolig benyttes både til sabotasje og spionasje. Om en amerikansk tilbaketrekning skulle bli en realitet, vil det svekke forsvaret av Europa. Det gjør at området i praksis ikke står under USAs konvensjonelle paraply, i beste fall bare til en viss grad under USAs atomparaply. Skulle forholdet mellom USA og Europa kjøles ned over lengere tid, kan man jo bare spekulere i om USA vil risikere en atomkrig om et annet land skulle ønske å presse eller forsyne seg litt av denne gamle trøtte verdensdel. Det er jo heller ikke sikkert at de får de nye muslimske folkegrupper til å kjempe for seg mot en fremmed makt, selv om de skulle ha skaffet seg erfaring fra Taliban, ISIS, Hizballah eller andre terrororganisasjoner.

For Norges del må det jo være en lykke at USA er raus med utbyggingen av «det norske» radaranlegget i Vardø. At norske jagerfly av typen F-35 og F-16 trener sammen med amerikanske bombefly av typen B-52 Stratofortress utenfor Finnmark, er vel heller ikke negativt sett i forsvarsøyemed. Likeså amerikanske atomubåter som er på tur, selv om Tromsø by ikke skulle like det. Lyttekabelen går kanskje ennå ut fra finnmarkskysten i håp om å fange opp lyden fra atomubåter på Kola-halvøya som beveger seg under havoverflaten. Den amerikanske interessen er viktig nå når heller ikke Norge vil betale for sitt forsvar. Det hjelper jo ikke så meget å bygge opp garnisoner i Finnmark om man ikke har luftvern som kan skyte ned langtrekkende kryssermissiler. Når Forsvaret i tillegg er sentralisert, blir det jo mindre komplisert og krevende å ta dem ut i Lakselv og Kirkenes. At regjeringen ikke en gang vil ha helikoptre i nord, skyldes kanskje at Stortinget ikke tror det vil lønne seg å evakuere noen som helst om det skulle bli tid til det i en nødsituasjon. Da kan man like godt berge helikoptrene ved å stasjonere dem i Sør-Norge.

Verden omkalfatres nå. Det kan også hende at PAX Amerika er på vei ut, akkurat som PAX Romana forsvant.

Det hvite hus i Washington. (Arkivfoto: Knut-Einar Norberg)

Filed Under: Kommentar

Styrt avvikling av fiskerihavner og småsteder

5. juni 2020 By Redaksjonen

Allmenningen i Mehamn. (Foto: Malin Finsand-Akselsen)

Av Vidar Norberg

(04.06.2020): Regjeringen vil kaste ansvaret for 323 fiskerihavnene over på fylkene, samtidig som myndighetene struper de økonomiske overføringene til havnene. Det er vanskelig å forstå dette som annet enn styrt avvikling av små kystsamfunn som har fiske som en viktig næring.

Regjeringen vil med andre ord trolig la kysthavner forfalle til de er ødelagte og fisket stanser opp. Politikerne i sør trenger ikke fiskerier i Finnmark, Troms og Nordland eller små kystsamfunn andre steder. De vil åpne for store aktører som tråler etter både kapital og fisk. Ofrene blir små kystsamfunn som Mehamn og Vardø.

Fire av 11 fylkeskommuner har nok gjennomskuet Høyre-regjeringens triksing og nekter å overta Kystverkets ansvar for havnene. Både Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland Troms og Finnmark ser at de får for lite penger til å drifte og bygge ut havnene. 

Ifølge NRK/Troms og Finnmark kan det bli overført 50 millioner til havner. Fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune, Kristina Hansen, sier at dette ikke er nok til nybygg og vedlikehold, siden det er ganske mange havner i Troms og Finnmark. Det nye storfylket ønsker seg minst 250 millioner kroner.

Det er ufattelig at Stortinget kan investere i utlandet, strø om seg med penger i andre land og tenke på fattiges kår i andre land. Men folk i Finnmark er det ikke så mye penger til overs for.

Måten småsteder, spesielt i nord, dirigeres på fra regjeringslokalene i Oslo er en trist historie. Den splitter opp Norge. Det kan på sikt få alvorlige konsekvenser om denne politikken fortsetter.

Filed Under: Kommentar

Overtramp mot Øst-Finnmark

3. juni 2020 By Redaksjonen

Sigurd Rafaelsen Kvammen, ordfører i Lebesby

I Øst-Finnmark er ikke jubelen like stor over vedtaket i næringskomiteen om å la fiskere fra Vest-Finnmark få kvote i østfylket.

Dette er et overtramp mot dem som har forventninger til en forutsigbar fiskeripolitikk og forutsigbarhet for sine investeringer. Fiskere i Øst-Finnmark har gjort investeringer basert på regimet som er gjeldene. De fortjener ikke et dokument 8-forslag. Argumentasjonen som brukes gjør at det nå banes vei for alle fiskere til å delta i det kvoteregulerte fiske. Dette fører til at verdien i krabbefiske svekkes og gjør at de som til nå har blitt kompensert for ulempene, kun står igjen med de negative konsekvensene.

I kjent stil fremmer man forslag man ikke vet konsekvensene av og som ikke er utredet. Det så vi i kvotemeldinga der man i samme vending vedtar å utrede konsekvenser i ettertid. Kunnskap og forskning tilsidesettes til fordel for press og valgkamp. Dette viser hvor lemfeldig behandlingen er i norsk fiskeripolitikk.

Vi kan ikke registrere at det foreligger ny kunnskap som gjør at man må vedta dette over natten. Jeg er glad for at man fra Arbeiderpartiets side fremmer forslag for å utrede utvidelse basert på forskning. Jeg håper at representantene fra Øst- Finnmark i regjeringspartiene kan appellere til sine egne om å heller støtte forslaget fremmet av opposisjon. Da kan vi fortsatt ha en kunnskapsbasert forvaltning av kongekrabbefiske.

Artikkelen er sakset fra Sør-Varanger Avis uten forespørsel.

Filed Under: Kommentar

Deltakelse i kongekrabbefisket i Øst-Finnmark

3. juni 2020 By Redaksjonen

Fiskerihavna i Bugøynes. (Foto: Jostein Sandsmark)

Av Jens Stensen, Øyvind Seipæjærvi og Arne Pedersen, Øst-Finnmark Kystfiskarlag

Vi i Øst-Finnmark Kystfiskarlag ønsker at våre yrkeskolleager, både fiskere og fiskekjøpere i Vest-Finnmark, skal kunne delta i fangst, kjøp og eksport av kongekrabbe.

Det må gjøres ved at det kommersielle området utvides til å omfatte hele Finnmark, at et fiske etter kongekrabbe i Vest-Finnmark forvaltes med de samme regler og som gjelder for et fiske etter kongekrabbe i Øst-Finnmark.

Hovedprinsippet om at fiskere, som har de negative konsekvensene av kongekrabben også skal få høste av denne ressursen, har vært gjeldende i fiskeriforvaltningen. Dette prinsippet blir borte med det forelagte forslaget til Stortinget. Dette skjer uten at politikere har tatt inn over seg konsekvensene av et slikt vedtak.

Fra positiv utvikling til kraftig reduksjon

Kongekrabben har vært en av de viktigste faktorene på den positive rekrutteringen til fiskeryrket i Øst-Finnmark. Mange unge fiskere har investert i fartøy og utstyr. Investeringene har blitt finansiert hos banker på bakgrunn av et gitt ressursgrunnlag, der fisket etter kongekrabbe har vært en av de viktigste inntektene til båt og mannskap.

Å ta inn fiskere fra Vest-Finnmark inn i det kvoteregulerte området for kongekrabbe fisket vil føre til at en hel yrkesgruppe i Øst-Finnmark får sitt økonomiske driftsgrunnlag kraftig redusert.

Settes på spill av Stortinget

Fiskerne, landindustrien og eksportledd i Øst-Finnmark har gjort sine investeringer og tilpasninger. Det har vært med på å gjøre en plage og økonomisk skadelidende fiskeri i Øst-Finnmark til et godt drivverdig fiske. En innovativ landindustri har utviklet levende kongekrabbe til det mest eksklusive sjømatproduktet, som blir eksportert fra Norge. Dette settes nå på spill av Stortinget selv, som ikke har fått et beslutningsgrunnlag og som viser konsekvensene av slikt vedtak.

Et vedtak i Stortinget, slik innstillingen er fra næringskomiteen vil sette fiskerisamfunn, som har bygd opp industri på krabben, i en alvorlig økonomisk nedgang og med en reduksjon i antall sysselsatte på havet og i landindustrien.

Overtramp

Kjøp og eksport av krabbe er i mange tilfeller et viktig grunnlag for at fiskekjøperne skal kunne ta imot andre fiskeslag som torsk, hyse, sei, rognskjeksrogn, reker osv.

Mange fiskere i Øst-Finnmark har resignert, er fortvilte og kjenner på et overtramp over at deres driftsgrunnlag blir kraftig redusert av et eventuelt stortingsvedtak og slik innstillingen er fra næringskomiteen.

I dag kreves det at fiskerne må ha en inntekt på minst kroner 200.000 fra et annet fiskeri enn krabbefiske for å kunne få en full krabbekvote.

Vi advarer mot at denne grensen skal økes ytterligere. Vi viser til at plagene med krabbe gjør at fiske med botnline og garn ikke kan benyttes i store deler av året. Og det i de periodene der disse redskapene ellers ville vært best egnet.

Må utvides til hele Finnmark

I tillegg kommer at stammene med kysttorsk er så små at det nesten ikke er fangst å hente på denne torskearten.

En økt grense fra annet fiskeri kan sette fiskerne i åpen gruppe helt utenfor et krabbefiske. Det i seg selv er meningsløst i og med at åpen gruppe er en rekruteringsplattform for unge fiskere, og som selvsagt må ha tilgang til ressursene i eget hjemmehav.

Vi ønsker at våre yrkeskolleager, både fiskere og fiskekjøpere i Vest-Finnmark, skal kunne delta i fangst, kjøp og eksport av kongekrabbe. Det må gjøres ved at det kommersielle området utvides til å omfatte hele Finnmark, at et fiske etter kongekrabbe i Vest-Finnmark forvaltes med de samme regler og som gjelder for et fiske etter kongekrabbe i Øst-Finnmark.

Artikkelen er sakset fra Sør-Varagner Avis uten forespørsel.

Filed Under: Kommentar

FINNMARK SP: Valglovutvalget vil flytte mer makt til urbane strøk

30. mai 2020 By Redaksjonen

Valglovutvalget vil flytte mer makt til urbane strøk. (Foto: Malin Finsand-Akselsen)

(29.05.2020): Valglovutvalget avgav sin innstilling den 27.05. Innstillingene er en svekkelse av maktfordelingen i landet. Finnmark Sp mener det er sterk svekkelse av demokratiet og folkevalgt styring, skriver Senterpartiet i Finnmark i en pressemelding.

Utvalget tar bort arealfaktor noe som betyr at Nordland og Finnmark mister et stortingsmandat hver. I stedet får Vestfold og Akershus ett ekstra mandat hver.

Tidligere valglov hadde en stert forståelse for at de som bor lengst unna maktens korridorer i Oslo skulle være overrepresentert i forhold til folketall for å kunne påvirke i politiske prosesser og fremme interesser for hele landet. Dette prinsippet er sterkt svekket i innstillingen.

Valglovutvalget foreslår sterkere mulighet til personvalg ved stortingsvalg. Det betyr også en maktforskyvning fra distriktskommuner til byer. En kandidat fra byer med mange potensielle velgere vi kunne oppnå langt flere personstemmer enn en fra en liten distrikts kommune med får innbyggerne. Resultatet blir en sterk svekkelse av distriktsnorges innflytelse i utformingen av den sentrale politikken for landet. Hvis du har ambisjoner om å bli innvalgt til stortinget må du fortest mulig flytte til en by for å ha mulighet til å bli valgt. Hele nominasjonsprosessen i partiene med å fremme kandidater som har tillit i partiet og ivaretakelse av geografisk spredning av kandidater blir en farse.

Finnmark Sp setter derfor sin lit til stortinget som skal behandle innstillingen, at de vil fremme et sterkere distriktspolitisk syn som sikrer representasjon fra hele landet.  En valglov som tar hensyn til ulikt ståsted og interesser i hele landet. En valglov som tar hensyn til at Norge er et langstrakt land  og gir de som bor ytterst  mulighet til påvirkning der hvor beslutningene fattes.

Artikkelen er hentet fra Radio Nordkapp, pressemeldinger.

Filed Under: Kommentar

LEDER I SÁGAT: Staten karrer mer til seg sjøl

28. mai 2020 By Redaksjonen

(28.05.2020): Havbrukskommunene i Norge reiser bust mot regjeringas forslag til omfordeling av inntektene fra det statlige havbruksfondet, skriver Ságat på lederplass.

I dag er det slik at 80 prosent av utbetalingene fra havbruksfondet går til kommunesektoren, mens staten får 20 prosent. Dette ønsker regjeringa nå å nær sagt snu på hodet.

Regjeringa har i revidert nasjonalbudsjett foreslått en kraftig omfordeling. Dette slik at staten stikker av med 75 prosent, mens kommunene avspises med skarve 25 prosent.

Riktignok planlegges det å innføre en ny produksjonsavgift på 40 øre per kilo oppdretta laks eller ørret fra og med 2022. Dette antas å skulle gi en ekstra inntekt på omlag 500 millioner kroner i tillegg det vederlagsbaserte inntektsgrunnlaget i havbruksfondet.

Likevel blir totaleffekten den at staten stikker av med en markert større andel av inntektene fra havbruk. Her må man også ha kraftig i mente at selskapsskatten som oppdrettsselskapene betaler, havner uavkorta inn i statskassa. Kommunene får ikke del av selskapsskatten.

Samtidig blir kommunene sittende igjen med alle ulempene ved sjøbasert fiskeoppdrett. Havbruk er arealkrevende, og medfører til dels betydelige brukskollisjoner med fiskerinæringa og andre lokale interesser.

At staten nå skal sikre seg sjøl brorparten av oppdrettskaka er ganske enkelt umoralsk. Det er samtidig også en svært uvennlig handling mot distriktskommunene som er vertskap for oppdrettsanleggene.

Effekten av dette vil trolig bli at mange kommuner vil tenke seg om både vel og lenge før de tillater ny havbruksvirksomhet. Slik sett vil regjeringas grep helt klart bare trigge motstanden som allerede i dag er ganske betydelig og markant mange steder.

Regjeringas forslag rammer altså de mange kyst- og fjordkommuner som til nå har vært positive til oppdrett. En av disse er Nesseby, den sjøsamiske kommunen innerst i Varangerfjorden.

– Om kommunene får enda mindre penger igjen for å frigi arealer til havbruk, er det klart at det vil være større motstand mot å åpne for mer areal til dette formålet, sier Nesseby-ordfører Knut Store (AP) til Ságat.

I likhet med de fleste av sine ordførerkolleger vender Store tommelen ned for det nye forslaget. Her er regjeringa atter en gang på kollisjonskurs med kystfolket.

Filed Under: Kommentar

Eichmann skrøt av å ha drept seks millioner jøder

22. mai 2020 By Redaksjonen

Adolf Eichmann

Av Vidar Norberg

Israel markerte holocaust-dagen fra 20. til 21. april. Et faktum som er risset inn med jerngriffel på historiens oppslagstavle i stein, er at seks millioner jøder ble drept i den nazistiske jødeutryddelsen holocaust.

Adolf Eichmann skrev referatet fra Wannsee-konferansen i 1942 om den endelige løsning på jødeproblemet. Han fikk mye av ansvaret for den praktiske gjennomføringen av Nazi-Tysklands jødeutryddelse. I august 1944 skrøt han overfor sine kollegaer og anslo at fire millioner jøder var drept i konsentrasjonsleirene, mens to millioner var myrdet med andre metoder. Dette vitnesbyrdet ble lagt frem ved rettssaken i Nürnberg som ble holdt like etter den annen verdenskrig.

Ofer Aderet i avisen Haaretz  skriver en artikkel om historikeren Joel Rappels jakt på hvem som var den første som kom med tallet seks millioner drepte jøder. Det var ikke Eichmann. Den 21. januar 1944 hadde Haaretz en liten artikkel på førstesiden om at seks millioner jøder ble utryddet i holocaust. To unge menn hadde med blyant i hånden regnet ut antallet. Beregningene stemte også med avisartikler på den tiden. Nå har historiker Joel Rappel ved Bar-Ilan universitet i sin arkivjakt funnet dokumentet som ble gjengitt i Haaretz. Det lå i De Sentrale Zionistarkiver i Jerusalem. Dette var første gang at tallet seks millioner drepte jøder i holocaust kom frem.

Det var holocaust-overlevende Eliezer Unger i den sionistiske ungdomsbevegelsen Hashomer Hadati i Polen som var først ute med tallet seks millioner. Han klarte å ta seg ut fra Warszawa-ghettoen, til Slovakia, Ungarn og til det britiske mandatområdet «Palestina» og fortalte:

–Polske jøder er utryddet og eksisterer ikke lenger. Polsk jord er en hellig grav for polske og europeiske jøder. Jeg kunne brakt med meg en hellig gave, en klump jord fra Polen som er gjennomtrengt av blodet fra et folk som har dødd martyrdøden.

–Seks millioner martyrer har forlatt oss, ropte Unger på en konferanse for Hakibbutz Hameuhad-bevegelse som ble holdt på Kibbutz Givat Brenner.

To dager etter sto det i Haaretz. Joel Rappel forteller at hans far, rabbiner, professor Dov Rappel kjente Eliezer Unger. Professor Rappel fortalte hvordan Unger ble kastet ut av synagoger da han reiste rundt og fortalte og ropte på vegne av jøder som fremdeles var i live i Europa.

–I de fleste tilfeller ville de ikke høre på ham.

Hitler fant gehør mange steder i hele det tredje riket for å drive jødene bort og brennofre dem.

Nå er mange jøder kommet til Israel. Men det er mange i 2020 mange som ikke vil høre eller se advarslene mot antisemittismen. Som Adolf Hitlers Nazi-Tyskland vil de boikotte Israel.   I vår tid vil antisemittene drive jødene bort fra deres kjerneland Judea og Samaria, Gaza og deler av Jerusalem. Verden er fortsatt infisert av antisemittisme. Det er nesten ingen som vil høre om det. Verden har ikke forandret seg stort. Derfor er det desto viktigere at man ikke glemmer holocaust, «brennofferet», som var jødene.

Artikkelen er hentet fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Kommentar

LEDER I SÁGAT: Stortinget skaper uro langs kysten

19. mai 2020 By Redaksjonen

(18.05.2020): Stortingets behandling av regjeringas kvotemelding skaper uro langs kysten av Norge og Sápmi.

De rike verdiene fra havet tas ut fra lokalsamfunnene, hvor politikerne tillater at kapitalkreftene beriker seg på kyst- og fjordfolkets bekostning. De gode fiskefangstene skulle gi lokal sysselsetting langs hele kysten, skriver Ságat på ledderplass.

I stedet sendes en stadig økende andel ubearbeida fisk på jordomseiling fra Norge til Kina, hvor fisken «produseres» og deretter sendes tilbake til Norge og Europa for konsum. Hvordan ser dette miljøregnskapet ut?

Kan Venstre overhode kalle seg miljøparti når de sikrer flertall for dette? Og hvor er verdipartiet KrF som legitimerer at utenforstående skal berike seg på kystfolkets gull? Altså en omvendt Robin Hood-politikk.

Feilen er at fiskekvotene er blitt handelsvare, fastslår tidligere AP-ordfører og nåværende SP-leder Marius Nilsen i Gamvik kommune. – Kvotene skulle tilfalle folket, ikke være noe som rederier og enkeltpersoner skulle kunne gjøre seg rike på, sier den markante og frittalende sjøsamiske politikeren til avisa Finnmarken.

Fiskeripolitikken har en kraftig sjøsamisk dimensjon som i dag er lite godt ivaretatt. Kystfiskeutvalgets utredning ville gitt kyst- og fjordfolket fått en viktig hånd på fordelinga av verdiene fra havet. I stedet behandles vi nå som en passiv råvareleverandør i et u-land.

At denne grundige utredninga ble lagt i en skuff har blitt en tragedie. Ikke bare for den etnisk sjøsamiske befolkninga, men for alle i lokalsamfunnet.

Resultatet ser vi. Mens havet bugner av fisk, stuper folketallet langs kysten fordi arbeidsplasser mangler. Samtidig gjør høy inngangsbillett nåløyet betydelig trangere for unge å etablere seg som fiskere.

De rike verdiene fra havet tas ut fra lokalsamfunnene, hvor politikerne tillater at kapitalkreftene beriker seg på kyst- og fjordfolkets bekostning. De gode fiskefangstene skulle gi lokal sysselsetting langs hele kysten.

I stedet sendes en stadig økende andel ubearbeida fisk på jordomseiling fra Norge til Kina, hvor fisken «produseres» og deretter sendes tilbake til Norge og Europa for konsum. Hvordan ser dette miljøregnskapet ut?

Kan Venstre overhode kalle seg miljøparti når de sikrer flertall for dette? Og hvor er verdipartiet KrF som legitimerer at utenforstående skal berike seg på kystfolkets gull? Altså en omvendt Robin Hood-politikk.

Feilen er at fiskekvotene er blitt handelsvare, fastslår tidligere AP-ordfører og nåværende SP-leder Marius Nilsen i Gamvik kommune. – Kvotene skulle tilfalle folket, ikke være noe som rederier og enkeltpersoner skulle kunne gjøre seg rike på, sier den markante og frittalende sjøsamiske politikeren til avisa Finnmarken.

Fiskeripolitikken har en kraftig sjøsamisk dimensjon som i dag er lite godt ivaretatt. Kystfiskeutvalgets utredning ville gitt kyst- og fjordfolket fått en viktig hånd på fordelinga av verdiene fra havet. I stedet behandles vi nå som en passiv råvareleverandør i et u-land.

At denne grundige utredninga ble lagt i en skuff har blitt en tragedie. Ikke bare for den etnisk sjøsamiske befolkninga, men for alle i lokalsamfunnet.

Resultatet ser vi. Mens havet bugner av fisk, stuper folketallet langs kysten fordi arbeidsplasser mangler. Samtidig gjør høy inngangsbillett nåløyet betydelig trangere for unge å etablere seg som fiskere.

Filed Under: Kommentar

  • « Go to Previous Page
  • Side 1
  • Interim pages omitted …
  • Side 64
  • Side 65
  • Side 66
  • Side 67
  • Side 68
  • Interim pages omitted …
  • Side 94
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no