Kommentar

Av Vidar Norberg

(17.04.2020): Tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms har vist at man ikke kan stole på myndighetene. De bløffer når det passer dem for å få gjennomført sin politikk mot befolkningens vilje.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa ifølge NTB at det er viktig at man opprettholder tilliten mellom innbyggerne og myndighetene i en krise.

–Det kan bli fatalt om man ikke stoler på helsemyndigheter og politiske myndigheter, sa forsvarsministeren.

Uttalelsen kom i forbindelse med at NATO-sjef Jens Stoltenbergs tale på NATOs forsvarsministermøte. Der snakket han om desinformasjonskampanjer og påvirkningskampanjer. Det er jo det høyreregjeringen driver på med overfor Finnmark og Troms.

Faktum er at Regjeringen bløffer om robuste enheter, nærpoliti, sykehustjenester og arbeidsplasser. Høyreregjeringen skaper kriser for å få gjennomført sin sentraliseringspolitikk mot folkets vilje. Fiskeressursene er gjort til omsettelig kvoter. Trålfisken selges til utlandet om det er mer penger der. I norske fiskedisker finner man fisk fra Barentshavet pakket i Kina. Imens går folk på land i Finnmark og trør uten arbeid.

Myndighetene vil pumpe opp olje og gass, men den skal føres bort fra Finnmark fylke. Det er vel ikke nok høyrefolk i Finnmark til å få oljegoder i Nordkapp kommune. Da er det vel bedre å føre rikdommer fra olje og gass i Finnmark til Rogaland, Hordaland og kanskje i beste fall Harstad. Oslos maktelite oppfører seg som koloniherrer. Det er ingen grunn til å gi dem tillit ved neste valg.

Frank Bakke-Jensen tar ikke gjenvalg for Høyre i Finnmark. Han ville kanskje ikke blitt gjenvalgt heller, og da kan det jo være best å slutte nå med æren i behold.

(01.04.2020): Mantraet om de store «robuste» enhetene har fått seg et kraftig skudd for baugen under corona-krisen, skriver Ságat på lederplass.

I forbindelse med regionreformen utbasunerte regjeringa og stortingsflertallet hvor viktig det var å samle offentlig forvaltning i store enheter med «solide» og «robuste» fagmiljøer. Den sammen filosofien har ligget i bunn av de fleste «reformer» i moderne tid.

Legg ned de små, lokale enhetene i offentlig forvaltning, bygg opp store og sentraliserte enheter. Dette har vært filosofien som makthaverne i Norge har sverget til de senere år. Dette har fått utvikle seg til en slags mani, hvor makthaverne verken har evnet eller villet lytte til motforestillinger om at dette er direkte uklokt.

Corona-situasjonen har snudd opp ned på de etablerte «evige» sannheter. Over natta måtte det meste av offentlige virksomheter desentraliseres til hjemmekontor.

Tidligere hadde man systematisk misbrukt moderne teknologi til å sentralisere og nedlegge lokale enheter. Plutselig var det ikke noe problem å bruke teknologien for å etablere en desentralisert struktur med mange små enheter i de titusen byråkrathjem. Et alvorlig tankekors!

Myndighetene burde for lengst ha lånt øre til den norske gründeren Jørn Lyseggen, som har bygd opp det verdensomspennende it-konsernet Meltwater med 1.600 ansatte fordelt på 55 kontorer verden over. Et globalt selskap med ekstremt bra lokal tilstedeværelse.

Lyseggen har en bedriftsfilosofi som er diametralt motsatt av den norske regjeringas og stortingsflertallets mantra: Hvert kontor skal ikke ha mer enn maksimalt 20 ansatte. Har man flere ansatte, vil kontoret ikke fungere optimalt og kostnadseffektivt!

Det er mye lærdom som kan trekkes i kjølvannet av corona-tida på svært mange måter. Mantraet om de store robuste enheters fortreffelighet står helt klart for fall.

Etter vår mening vil det være det glade vanvidd å bruke milliarder på å bygge opp et nytt regjeringskvartal i Oslo. I stedet for å konsentrere alt til Oslo-gryta, bør man aktivt desentralisere departementsforvaltninga.

De store sentraliserte enhetene er både totalt unødvendige, ineffektive, unødvendig kostbare og samtidig utrolig sårbare i krisetider. Corona-erfaringene bør være en kraftig vekker for at Norge må satse på en sterkt desentralisert offentlig struktur, fremfor det motsatte.

(01.04.2020): I anledning rådmann Bjørn-Atle Hansens hjertesukk over at ministrene ikke engang nevner den tidvis ekstreme situasjonen flere kommuner i nord står overfor, med både uvær, stengte veier og en sårbar luftambulansetjeneste, har Altaposten utfordret helseminister Bent Høie på problemstillingen. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har fått tilsendt en lang rekke spørsmål i sakens anledning.

Responsen fra sentralt hold er kjølig. Via kommuniksjonsavdelingen får Altaposten vite at spørsmålene som var rettet til Høie, «bør stilles til Helse Nord».

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen svarer folk i nord som følger:

«Vi har forståelse for at uværet skaper ytterligere bekymring for befolkningen i Finnmark nå. Vi har tillit til at Helse Nord følger opp situasjonen.»

(31.03.2020): Sterke krefter jobber nå for fullt for å få jernbane til Tromsø, med sidearm til Harstad. I dag stopper Nordlandsbanen i Fauske, mens Narvik har togforbindelse via Kiruna i Sverige. Det rimeligste og raskeste alternativet vil altså være å fortsette nordover fra Narvik, og så ta strekninga mellom Fauske og Narvik som et eget prosjekt, skriver Sagát på lederplass.
  
Totalt er utbygging av jernbane frem til Tromsø kostnadsberegnet til noe mellom 113 og 120 milliarder kroner. Nå mener to av fagspesialistene som var med på utredninga, at dette prosjektet kan gjøres inntil 40 milliarder kroner billigere.
  
Dess billigere prosjektet kan gjøres, dess mer realistisk blir det. Sjøl om også en kostnad på mellom 80 og 90 milliarder kr er uhorvelig høy, er det «småpenger» i forhold til det som brukes i kjølvannet av koronakrisen.
  
Vi ser helt klart at det vil være svært positivt for Harstad og Tromsø å få jernbane. Samtidig synes vi det er en direkte tilsnikelse at jernbane til Tromsø presenteres som Nordnorgebanen.
  
Her må man være etterrettelig og si at dette er Tromsøbanen. Skal man snakke om en nordnorgebane, må dette innbefatte jernbane helt frem til Kirkenes. Alt annet vil være en direkte bløff.

For de østlige og midtre deler av Finnmark vil det trolig være mer realistisk med en jernbanetilknytning via Finland. I dag går den finske jernbanen til Rovaniemi og videre nordøstover til Kemijärvi, der den stopper.

Kostnadene ved å bygge jernbane i innlandet vil av topografiske grunner trolig være vesentlig lavere enn i et norsk kystlandskap. Samtidig reiser dette også vesentlige problemer i forhold til reindrifta og viltet.

Erfaringene med Nordlandsbanen skremmer i så måte kraftig. Her har togene blitt rene drapsmaskiner både for rein og elg, uten at man har klart å få effektive løsninger.

Et vilkår for å bygge jernbane i viktige reindrifts- og viltområder må således være at man løser det evige problemet med togpåkjørsler. Et viktig ledd i dette vil være å ha en gjensidig dialog med reindrifta, viltforvaltninga og Sametinget.

Men uansett vil vi ha oss frabedt at Tromsøbanen presenteres som Nordnorgebanen. Her må man være ærlig og kalle en spade for en spade.

(27.03.2020): Justisminister Monica Mæland har terget på seg det meste av Nord-Norge med sine uoverveide uttalelser, skriver Ságat på lederplass.

Mens landet er midt oppe i en alvorlig krise, tillater Mæland seg å betvile lovligheten av lokale tiltak som kommunene har iverksatt for å beskytte sine innbyggere mot et helseskadelig og potensielt dødelig virus.

Flere kommuner har innført såkalt søringkarantene og andre midlertidige restriksjoner for å skjerme egne beboere. Man kan selvsagt alltids diskutere hensiktsmessigheten av de ulike tiltak, men det må være hevet over enhver tvil at de lokale myndigheter har full adgang til å sikre sine innbyggere i den rådende situasjonen.

Mye av problemet er at nasjonale myndigheter i den tidlige fase av utbruddet først var preget av likegyldighet og dernest av panikk. Fortsatt sliter man med å innse at behovet for tiltak er forskjellig i ulike deler av landet. Her har Norge mye å lære av for eksempel Finland.

Vår nabo i sørøst beslutta nylig å isolere Helsinki-området i tre uker fremover. I denne tida vil det ikke være mulig å foreta inn- og utreise til/fra den finske hovedstaden. Årsaken er at coronaproblemet er størst her.

Også Norge burde ha tidlig forstått at den smittebefengte Oslo-gryta burde være en egen, strengt regulert smittevernsone. Da kunne man på et tidlig stadium effektivt ha redusert smittespredninga til resten av landet.

I stedet for å gjøre de nasjonale tiltakene mer målretta og ikke minst fleksible for lokale tilpasninger, skulle hele landet behandles nøyaktig likt. Dette sjøl om situasjonen er ganske forskjellig rundt omkring. Det som er riktig i Oslo, kan være helt galt i Finnmark, og vice versa.

Bare et par skrekkens eksempler: For to uker sider var E6 stengt i Tanadalen på grunn av rasfare ved Leavvajohka. Veien ble da skilta med omkjøring på finsk side av Tanaelva. Men når man da kom tilbake til Norge, enten ved Utsjok eller Karigasniemi, ble man ilagt to ukes karantene fordi man hadde vært på «reise» i utlandet.

Også hytteforbudet rammer folk i Sápmi, som i motsetning til byfolk er vant til å leve i naturen. Staten forbyr overnatting på fritidseiendom utenom bostedskommunen. Her lar sentralmakta formyndermentaliteten råde, i stedet for å la kommunene styre dette.
Kommunene har oversikt og lokalkunnskap, og må være best skikka til å håndtere dette.

Av sivilagronom Lars Arne Høgetveit

(27.03.2020): Fagfolk på matkorn opplyser at slik forholda er i dag er behovet for å sikre norsk befolkning import av inntil 200 000 tonn matkorn (dvs. slår kornhøsten feil vil vi trenge 2-3 x). Det er kun behov for ett av de store bulkskipene med 4-8 rom, det kan frakte 200 000 tonn alene! Det kan også selvsagt ligge i kai uten å umiddelbart losses om det er behov. Et slikt volum er lite i verdensmålestokk og kan bestilles nå, og utgjør i innkjøp en kostnad rundt kun 1/150 av det årlige forsvarsbudsjettet på 60 milliarder. (Priser Landbruksdirektoratet.)

Plantidsskrift.no har et intervju 26.03.20, som mange bør lese, med daglig leder i Agri Analyse Christian Anton Smedshaug: «Koronakrisa krever satsing på rotgrønnsaker og matkorn» på plantidsskrift.no. Artikkelen henviser til følgende hendelser, som er dekket av Bloomberg, nå denne uka: 
«Kasakhstan, som er ett av de store hveteeksporterende landene i verden, hadde forbudt salg av hvetemel til utlandet, i tillegg til produkter som løk, gulrøtter, sukker og poteter. Vietnam setter kontrakter om kjøp av ris på vent, Serbia stanser salget av solsikkeolje, og Russland, en annen stor eksportør, vurderer kontinuerlig restriksjoner på råvareeksporten.» Dekningen i saken fra Bloomberg frykter langvarige virkninger på råvare tilgangen.

I korthet anbefaler Smedshaug at Norge bør ha lagre tilsvarende 313.000 tonn matkorn (12 måneders forbruk), 399.000 tonn korn til kraftfôr (12 måneders forbruk), 210 000 tonn soya (6 måneders forbruk) og 50.000 tonn såkorn (2/3 av årsforbruket). Alle slike beredskapslagre kan rulleres inn i norsk industri så maten blir brukt.

I tillegg kommer viktige varer som sukker, salt, tørrgjær, tørrmelk, matolje, noe dyreproteiner som fisk/leverpostei ol. Googler du «beredskapslagring hjemmeside» får du mere info.

Fylle opp diesellagre på gårdsnivå er også ekstremt viktig og også å gi matprodusenter garantier nå slik at de eventuelt kan øke noe produksjonen av rotgrønnsaker og å sikre dem nok arbeidskraft – for norske bønder er samfunnskritisk personell.

FAOs kart over verdens lands matsikkerhet viser oss at store folkerike land som India, Kina, Japan, mange araberland og store deler av Europa er avhengige av import av mat for å overleve. Norge har sterkt underdekning! Det er igjen hva hver enkelt nasjonalstat gjør av tiltak som vil avgjøre hvordan befolkningen trygges.

Av Vidar Norberg

Det er fint at kommuner i Finnmark har satt i gang sine egne tilbak for å begrense spredning av koronasmitten. En kontroll av biler som vil inn til Vardø eller Havøysund er forhåpentligvis mest skadelig for koronaviruset som dermed ikke får spre seg fritt.

At mennesker i lokalsamfunn langt oppe mot nord føler behov for å beskytte seg som best man kan er naturlig. Når det fra sør hevdes at slike milde veisperringer for å stanse epidemien er ulovlig, så kan man bare ryste på hodet over søringer.

Stortingsmakt med loven i hånd sørger jo for at ressursene fra Finnmark, både olje og fiskekvoter føres sørover. Det kan vel ikke være slik at det eneste myndighetene har ønske om å tilføre Finnmark er koronaviruset ved hjelp av paragrafer og lovhjemler.

Tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark viser at politikerne særlig på høyresiden ikke har forstått avstander, klima og bosetningsmønster i et til tider øde forblåst Finnmark.

Monika Mæland har skapt nok sinne og ulykke for Finnmark til å forstå at «overtredelsene» ikke skal påtales. Men selvsagt måtte hun understreke at de lokale påleggene skaper problemer og har liten effekt. De vet alltid best der sør om livet i nord. Det er Finnmarks ulykke.

Sivilagronom Lars Arne Høgetveit

(19.03.2020: Vi er i koronatider og noterer oss hva styreleder i Norsk Gartnerforbund som en del av en redegjørelse 18.03.2020 skriver der fokuset mest er på den reduserte tilgangen på arbeidskraft til innhøsting av tomater, agurk, våronna som er i gang og så videre for å skaffe Ola og Kari mat: «Matvaresituasjonen kan utvikle seg dramatisk i feil retning hvis ikke myndighetene nå agerer raskt på våre krav. Det er jo også grunn til å tro at jordbruket har tilsvarende utfordringer i mange andre land, noe som kan påvirke matforsyningen ut over sommer og høst.»

Norge har en selvforsyning på kun 38 prosent, og den igjen er sterkt knyttet til innsatsfaktorer vi må importere og høy mekaniseringsgrad. Laksen vår er basert på 83 prosent importert fòr! Regjering og Storting har for 20 år siden lagt ned ALLE nasjonale matvareberedskapslagre. De som arbeider med matproduksjon, er samfunnskritisk personell!

MIDT OPPE I DETTE driver den utøvende statsmakt regjeringen helt i det stille og får gjennomslag for en totalitær fullmaktslov (Dagbladet 18.03.20): «Det har ikke kommet fram noen steder at man har jobbet med en slik lov. Jeg synes det er veldig merkelig at en så vidtrekkende lov hastebehandles uten offentlig debatt. Det virker veldig lite demokratisk», sier Einarsen til Dagbladet. (Jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er ekspert på menneskerettigheter og leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge.) Og «Loven gir helt vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det.» (Morten Walløe Tvedt, førsteamanuensis i jus ved høgskolen i Molde)

Samtidig holder den dømmende statsmakt i Domstoladministrasjonen ekstraordinært styremøte for å fjerne lekdommerne i straffesaker!!! «Redusert bruk av meddommere og ny hjemmel for lukkede dører er blant forslagene etter gårsdagens ekstraordinære styremøte i Domstoladministrasjonen.» og «Ber om hjemmel for å droppe lekdommere i straffesaker.» (www.rett24.no, 17.03.20) DA-direktør Sven Marius Urke flankerer saken på bilde.

I Danmark leser vi om: «Hastelover i Danmark: tvangsinnleggelse, tvangsvaksinering og rett til å tiltvinge seg adgang til privatboliger.»  (dokument.no.

I disse tider legg tydelig merke til dem som ikke vil ha beredskapslagre av mat, ikke vil gi folk ytringsfrihet og ikke vil hegne om kulturarven vår – de går mot folket og vil ha Norge underlagt en verdensregjering – i en «one-world». Hatet mot nasjonalstaten er tydelig og for den som vil se, liker de ikke sine egne innbyggere heller. Det er noe destruktivt svart religiøst over helse handlingsmønsteret. 

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, kommer med denne overskriften i en ny artikkel: «Avglobalisering» (Klassekampen.no, 18.03.20) Blant annet skriver Smedshaug: «Idet ting settes på spissen, må enhver stat løse sine egne problemer.» Nasjonalstaten er slik vi skal innordnes, til beste for folket.

Ring/send e-post til «din» stortingspolitiker (www.stortinget.no) og be dem stoppe regjeringen nå og be dem sikre matberedskap, norsk kulturarv og ytringsfriheten!