Oppbyggelse

Av John Skåland

(REISEBREV FRA ISRAEL): Det er blitt september og gradestokken viser 32 grader når jeg kjører nordover fra Jerusalem mot Ariel. Det er ennå tidlig på dagen, men trafikken er ganske stor både med israelske biler med gule skilt, og de palestina-arabiske med sine hvite og grønne skilt. Det er nesten tre år siden jeg sist kjørte her. Koronapandemien satte en stopper for israelturer tidlig i 2020.

En voksen mann kommer riende på et esel midt på hovedveien. Han er nok på vei ut til sin olivengård. Tiden har på noen måter stått helt stille i århundreder her ute.

Det er tydelig at det er stor byggeaktivitet i området. Store lastebiler med stål og betong er et vanlig syn langs veien. Byggekraner kan man se både på høyder og i dalane i dette landskapet.

Karnei Shomron
I bosetningen Karnei Shomron er det også stor virksomhet. Like ved sentrum bygges nå 256 nye leiligheter. De fleste byggene er reist, og innredningsarbeid pågår. Her skal mange unge familier snart flytte inn.

Inne i byen treffer vi Motti Isaak i sitt hjem. Han er i storform og om mulig enda mer aktiv enn tidligere. Han kan fortelle at det for tiden foregår en omfattende bygg- og anleggsaktivitet i Samaria. Private investorer bygger ut store områder som igjen selges ut til unge jødiske familier.

I Karnei Shomron er det kommet ny borgermester, Yigal Lahav, som er meget positiv til nybyggerbevegelsen. Isaak tar en rask telefon til ham, og etter noen minutter sitter vi sammen med borgermesteren på hans kontor. Han er takknemlig for den store støtten fra norske Israel-venner, og han viser oss en tredimensjonal plan for enorme utbygginger nettopp i og omkring denne byen. Det er snakk om boliger til tusenvis av nye familier.

Arkeologi
Borgermesteren forteller at under bygging i byen kom man over spor etter forfedrene. Alt arbeid ble stanset, og arkeologer startet undersøkelser. Det viste seg at her var det en israelittisk by for 2800 år siden – under det første tempels tid. Store utgravinger er påbegynt og skal fortsette neste år. Allerede har man funnet en enorm underjordisk grotte som har vært vinfabrikk. Det viser seg at dette er den eldste vinfabrikken man har funnet i hele Israel. Videre ser man flere olivenpresser og en mengde spor fra denne tiden.

Ikke rart at troende jøder er så opptatt av å bosette nettopp dette området hvor deres forfedre levde etter Guds løfter.

Hagebesøk
Motti Isaak viser oss hagen sin midt i byen. Her er det blitt nydelig etter mange års arbeid. Sitrontreet bugner av frukt, og mangotreet har store, fine frukter. For en måned siden var det slutt på innhøstingen av druer. Her er mange andre eksotiske frukttrær. Oliventreet har ikke så meget frukt dette året, og det veksler mellom gode og dårlige år.

Alonei Shilo
I bosetningen Alonei Shilo har Karmel formidlet millioner av kroner. Navneskiltene på giverne står på byggene etter israelsk skikk. Her har mange gode Israel-venner gitt store summer de seneste 20 årene. Disse gavene fra Norge har ført til at bosetningen nå stadig vokser. At Karmel på en slik omfattende måte bidro til etableringen av bosetningen, har videre ført til at private investorer i disse dager klargjør 20 nye tomter for permanente leiligheter. Gravemaskinene er i full virksomhet.

De seneste to årene er det også kommet opp adskillige nye permanente hus. Det er unge familier som bygger her i Samaria. Mange har kommet som ungdommer til skolen her, og likt stedet og så etablert seg først i brakke og siden i permanent hus.

Vi besøker også Shilat-Akademiet som er en religiøs jenteskole. Denne skolen har stor betydning for hele bosetningen og fører ofte til at studenter som kommer hit fra andre steder i landet, slår seg ned nettopp i denne bosetningen.

Det var fint å treffe igjen rabbiner Shay Green som er den religiøse leder i Alonei Shilo. Han har alltid vært med på de utallige seremonier når Karmel har overrakt gaver til nye hus.

Etter denne rundturen i Samaria, og etter mange samtaler med dem som bor her, er det en tydelig optimisme for tiden i hele nybyggerbevegelsen. Til tross for problemer er det akkurat nå stor fremgang og aktivitet i området. Det som mer bekymrer ortodokse, troende jøder, er den generelle utglidningen i samfunnet med «pride-parader» og frafallet fra Guds Ord i den generelle befolkningen. Dette er synder som Israels Gud ikke ser med blide øyne på. Hva vil dette føre til på sikt?

Men heldigvis er her mange unge mennesker som tar Guds Ord på alvor og tror på profetiene om landløftene. Derfor ofrer de både penger, tid og en behagelig tilværelse nettopp for å være med å oppfylle løftene om jødenes hjemkomst til dette området som i høyeste grad må kalles kjernelandet av Eretz Israel.

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 10

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: Joskaala@online.

En fugl har satt seg på biltaket utenfor Valjok kirke. Dette er en langkirke fra 1932. Den ligger fire mil østover fra Karasjok, nedover Tanadalen, i Karasjok prestegjeld. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Kjell Furnes

(KOMMENTAR): Vi er komme inn i ei underleg tid. Det blir i dag ført krig mot den vestlege sivilisasjonen. Vår sivilisasjon er bygd på judeo-kristne verdiar. Det har tidligare vore sett inn angrep mot desse verdiane.

Både Antonio Gramsei og Georgy Lukacs såg den vestlege sivilisasjon som det største hinder for å skape eit nytt samfunn bygd på marxisme, naturalisme og ateisme. Sterke krefter stod lenge imot dette, men no ser det ut som at desse ateistiske kreftene skal kome i førarsetet. Dette gjeld også vårt kjære fedreland.

Lover og forordningar som er mot både naturen og Guds orden blir godkjent og velsigna både av styresmaktene og kyrkjesamfunn. Jesus Kristus ropte ut ein dag: «Eg er vegen, sanninga og livet.» I dag blir sanninga «skrota» til fordel for tidsånda. Kva blir så resultatet?

Professor Kjell J. Tveter skriv: «De alvorlige konsekvensene av det begynner nå å melde seg. Den seksuelle dysfori (dysfori = ubehag, dårlig humør, grettenhet) som er en destruktiv epidemi blant ungdom, kan være en slik konsekvens. Tall viser en høy prosent andel av ungdom i generasjon Z, det vil si barn og unge født mellom 1997 og 2012, lider av seksuell dysfori og er usikre på sitt eget kjønn. Et så høyt tall som 39 prosent er anført i USA. Denne tilstanden som synes å øke eksplosivt, er altså ikke noe en er født med. Den er av helt ny dato.»

Eg trur at dette er ei følgje av dei kulturendringane som no brer seg, og som heile Vesten har fått merke siste generasjonen. Men så må ein kunne spørje: Unge som kjem inn i slik «seksuell dysfori» skal dei ikkje få hjelp og rettleiing?

Dei mange som ynskjer hjelp, rettleiing og kanskje forbøn, skal dei gjennom lovverket bli nekta hjelp? Ja, seier statsråd Trettebergstuen. Vi skal sette ein stoppar for slik hjelp.

I høyringsnotatet om den nye lova om konverteringsterapi heiter det: «For eksempel ser departementet for seg at straffebudet vil kunne få anvendelse dersom en religiøs leder gjennom gjentatte samtaler forsøker å påvirke en person til å «legge lokk på» sin tiltrekning til det samme kjønn og til å leve seksuelt avholdende til dette er oppnådd.»

Så lenge den kristne kyrkja har eksistert har den forkynt at seksualiteten høyrer til ekteskapet, det heterofile ekteskapet. Skal det no bli straffbart å forkynne det? Skal døra til «sanninga» stengast gjennom norsk lov.

Tidligare statsminster, Erna Solberg, seier slik i saka: «Vi må ikke ende opp med å miste muligheten for folk til å ha noen å snakke med.» Dersom Stortinget vedtar ei slik lov, kan ein slik samtalepartnar risikere fengselsstraff.

Artikkelen er tidligere trykket i Sunnmørsposten og KARMEL