Oppbyggelse

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGELSE): Spørsmålet vi stilles overfor er ransakende og alvorlig. Det virker også påtrengende. Man kan ikke bare feie det bort og si: «Det kan jeg ikke svare på.» Det gjelder hvert enkelt menneske.

Jesus stilte dette spørsmålet til Simon Peter: «Elsker du Meg?» Tre ganger måtte apostelen svare. Alle tre gangene var svaret: «Ja, Herre, du vet at jeg har Deg kjær.»

Var det vanskelig for Peter å svare på dette spørsmålet fra Jesus? Da Jesus ble tatt til fange for å stilles fram for den jødiske domstol, var også Peter i vaktgården. Han hadde bedyret Jesus at han aldri skulle forlate Ham. Ja, han tok sterkt i og sa: «Herre, med Deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død!» (Luk. 22,33) Men Jesus sa: «Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner Meg.» (Luk.22,34)

Den tredje gangen Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at Han var oppstått fra de døde, stod Han på stranden ved Genesaretsjøen. Peter og noen av hans venner hadde vært ute hele natten og strevd med å få fisk i garnet. Men det var til ingen nytte. Jesus spurte om de hadde fått noe fisk. Nei, det hadde de ikke. Jesus sa at de skulle kaste garnet på den andre siden av båten. Garnet ble fullt av fisk!

Da de kom i land, hadde Jesus klar frokost. Mens de satt sammen fikk Peter de tre spørsmålene av sin Herre: «Elsker du Meg mer enn disse?» «Elsker du Meg?» «Har du Meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus den tredje gangen sa til ham: Har du Meg kjær? Og han svarte: «Herre, du vet alt, du vet at jeg har Deg kjær.» (Joh.21,15–17)

For hvert svar får Peter nytt oppdrag. Han skulle være hyrde for menigheten.

Hvordan er det med deg som leser disse ord? Hva svarer du på Jesu spørsmål og kall? Elsker du Jesus? Har du oppgitt alt ditt eget og svart: «Ja, Jesus, Du vet om alt i mitt liv, Du kjenner mitt hjerte, jeg har Deg kjær.»

Tenk på dette: Jesus elsket deg med en evig kjærlighet. Han gav sitt liv på Golgata på korsets tre for at du og jeg skal bli frelst. Denne form for kjærlighet kalles på gresk «Agape». Det er den uselviske kjærlighet som gir av seg selv, uten å vente å få noe igjen.

Jesus sier: «Likesom Faderen har elsket Meg, så har Jeg elsket dere. Bli i Min kjærlighet.» (Joh.15,9)

Faderens kjærlighet til sin enbårne Sønn er fullkommen, hellig og ren. Med denne kjærlighet elsket Jesus Sine disipler og oss. Han sier i «den lille Bibel»: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh.3,16)

Nå stiller Jesus det samme spørsmålet til oss som tror på ham: Elsker du Meg?

Det er personlig og skal ikke omadresseres. Her ligger også kallet til tjeneste. Du vil kanskje svare: «Selvfølgelig elsker jeg Jesus.» Men det er ingen selvfølge at vi tror på Jesus og elsker Ham. Det er Den Hellige Ånd som gjør oss i stand til det.

Jesus vet alt om ditt og mitt liv. Likevel har Han kalt oss til Seg.

«Det er av nåde, av bare nåde, det fortjente ikke jeg», står det i en sang.

Av Vidar Norberg

Søndag 18. september 2022 skal Masi Zion kirke innvies. Are Turi og Ante Guttormsen var fredag i full sving med å forberede vigslingen. De kostet gulv, ryddet og børstet maling av gamle planker som er blitt til kirkevegger.

Naturen hadde tatt på seg den gule høstkledningen. Selv om det var overskyet, var det sikt fra Masi Zion og opp til fjellet i Masi som kalles Kirketoppen.

Sion betyr Jerusalem. For mennesker som kjenner Bibelen, er dette et kjært navn. Det var på Sion i Israel at Frelseren Jesus Kristus ble korsfestet, døde, ble begravet og sto opp på den tredje dag for at alle mennesker som bekjenner sine synder og tror på Ham, skal bli frelst og få evig liv.

Det var nok dette budskapet samenes apostel Thomas von Westen så gjerne ville bringe videre til samefolket da han satte i gang byggingen av fjellkirken Masi Zion fra 1720 til 1721. Men så gikk det med Masi Zion som med så mange andre kirker. Kapellet ble revet i 1768.

Men Masi Zion ble ikke glemt. Her sto det også et tømmerkapell på stedet som ble vigslet av biskop Eivind Berggrav i 1933. Det ble brent av tyske tropper i 1944. Norges samemisjon satte opp en plakett på kirkestedet i 1971 hvor det står: «Her bygget samenes apostel Thomas von Westen og misjonæren Morten Lund fjellkirken Masi Sion, 1720–1721».

En av dem som var med samene til Samemisjonens plakett på kirkestedet, var den tidligere soknepresten Olav Berg Lyngmo i Kautokeino. Slik ble minnet holdt i hevd også i nyere tid.

Are Turi og leder Ante Guttormesen i Máze gilisearvi (bygdelaget) er to av initiativtakerne for å få reist en kopi av den gamle fjellkirken. Museumsleder Johan Aslak Hætta i det samiske museet RiddoDuottarMuseat har også støttet prosjektet. I tillegg er det mange sterke karer som har gjort dugnadsinnsats både vinter, vår, sommer og høst for å reise Guds hus.

Den nye Masi Zion er en kopi av den 300 år gamle kirken. Det er lærer Kauko Pahajoki fra Ammattiopisto Lappia videregående skole i Muonio som var ansvarlig for det byggetekniske. Han har funnet bygget i Nunnanen i Finland, bygget er nå blitt til en fjellkirke.

Søndag den 18. september vigsles den nye Masi Zion. Bare navnet forkynner frelseshistorien fra Sion eller det som i dag ofte kalles Jerusalem. Finnmarksvidda sitt Sion i Masi.

Masi Sion får nytt torvtak

Bygger kopi av den 300 år gamle fjellkirken Masi Zion

Utegudstjeneste med den gamle kirketrappa

Setter opp kopi av Thomas von Westens

Kirkebyggere setter opp kopi

Máze gamle kirketomt

LYNGMOS FOTO-MINNER

300 år siden Máze fikk kapell

Av Vidar Norberg

–Folk i Samemisjonen har fattet nytt mot. Det går bra med økonomien, og vi forsøker å få flere medlemmer, forteller generalsekretær Bjarne Gustad i Norges Samemisjon til Finnmarkshilsen.

I sommer har det vært samlinger både på Sennalandet, Smørfjord, Børselv og Ifjord. Predikantene Tom Dervola Oseberg og Ole Kristen Wastvedt har reist rundt og delt Guds ord. Vi forsøker å forfriske kontaktene våre.

Bedehuset i Austertana er solgt til Saniteten, men også der fikk Tom Dervola Oseberg slippe til.

I neste uke reiser Bjarne Gustad til Vestfold og Oslo. Den 25. september skal generalsekretæren etter planen ha en samisk gudstjeneste i Metodistkirken på Grünerløkka i Oslo.

–Det er viktig å dele Guds ord, sier Gustad.

Samemisjonens arbeid

–Er det mest eldre mennesker i Samemisjonen, eller får dere med unge mennesker?

–Den største delen er den eldre garde med trofaste misjonsvenner. Men som Samemisjonens formann Jon Teigen sier, så kommer det stadig nye eldre.

–Hvordan trives du som generalsekretær?

–Det er veldig fint å være med misjonsfolket. Jeg har vært her oppe siden ungdommen og er gift med en samejente fra Kautokeino. Det kommer godt med.

Stillstand i Russland

–Hvordan er det med Samemisjonens arbeid i Russland nå?

–Det er vel stillstand og litt vanskelig på grunn av krigstilstanden. Det er heller ikke så lett å reise dit eller å få finansiering, sier Bjarne Gustad.

Det er ikke ofte at ungdomsvenner fra Børselv på 1950-tallet treffes igjen for å minnes den gode gamle tiden. Særlig ikke når gjennomsnittsalderen er over 80 år.

Agnar Samuelsen er fra Børselv. Han og kona Britt, opprinnelig fra Narvik, var vert for festlighetene på Stathelle i Telemark den siste dagen i august.

Det som var felles for deltakerne, var aldershjemmet Dorothea Klems Minne som ble drevet av De Frie Evangeliske Forsamlinger. Der arbeidet både Janne-Karin Norberg fra Mehamn og Laila Sundnes fra Porsanger som nå bor i Lyngdal. Den gang ble det kun utdelt lommepenger for arbeidet. Gamlehjemmet hadde både fjøs og melkekyr på den tiden Agnes Løvvold var bestyrerinne. I Børselv ble Norberg og Sundnes kjent med Agnar Samuelsen som også gikk hos «De frie venner».

Gode minner

–Børselv var en fin plass. Vi ble tatt godt imot av folk. Jeg husker spesielt møtene i De frie venner som ble holdt på gamlehjemmet. Der var Lailas far, Breimoen, som ofte talte og ledet møtene. På møtene var det både tungetale, sang og musikk. Det var fint å være der, forteller Janne-Karin Norberg som nå bor på Geilo.

Hun minnes at det var mange åndelige samtaler om Bibelen, også når man skrelte poteter og kokte middag til pensjonistene i Børselv. 

–At vi unge gikk på stien langs Børselva og så på stjernene og drømte om den store verden vi skulle til, er rart nå når vi er gamle, forteller Norberg.

Da Norberg var ferdig med tjenesten i Børselv, ble hun kjørt av sted med hest og slede til Hestnes, godt pakket inn med ulltepper. Så var det å overnatte før hun kunne gå om bord i lokalbåten som brakte henne til hurtigruten.

Kjempetur

–Dette var en kjempetur. Det ble mye mimring på «finnmarkstreffet» i Stathelle. Vi har fortsatt gleden over å ha holdt kontakten siden 1950-årene.

Norberg sier at man ble jo oppmuntret av å treffe gamle troende venner.

Også Frøydis og Einar Lyngedal fra Kjøllefjord kom innom og ville hilse på de tidligere finnnmarkingene.

–Jeg følte meg også litt som en finnmarking, sa Elisabet Grønvold fra Geilo som var sjåfør for Janne-Karin Norberg.

Av Olav Berg Lyngmo

Det ble fortalt at søndagsskolen i Máze ble startet i 1942 av Marit Hætta Turi (1912-2010) og Kristine Kemi Hætta (1907-1992). Sistnevnte var hustru til Johan Olsen Hætta (1903-1993) som var predikant i Máze i over 60 år. Dersom bildet er fra en 50 års markering, så kan bildet være tatt i 1992.  Nr. 1 på bildet er søndagsskolelærer Marit Hætta Turi sammen med noen som sikkert har vært søndagsskolebarn. 

Personene på bildet er:

1: Marit Hætta Turi (1912-2010). 2: Brita Turi Romsdal,  f. 1936. 3: Ellen Turi Guttormsen, f. 1933. 4: Karen Marie Kemi Buljo, f. 1930. 5: Inga Gaup Tornensis, f. 1939. 6: Mikkel Johansen Sara (1929-2014). 7: Johan Somby (1929-2015). 8: Marit Kemi Eira, f. 1931. 9: Klemet Hermansen (1928-1995). 10: Anders Nilsen Gaup, f. 1930. 11: Ole Hermansen (1931-2001). 12: Per Anders Turi (1928-2011).

Takk til nr. 2 på bildet, samt Isak og Frank Turi for god hjelp med navn og årstall!